SENSORVEILEDNING

3. AVDELING JUS, UNIVERSITET I TROMSØ

TEORI NR. 3, 10. MAI 2002

Oppgaven omfatter to deloppgaver. I sensorveiledningen redegjøres det først for noen av hovedlinjene i stoffet i tilknytning til hver av deloppgavene. Deretter finnes det noen få generelle bemerkninger om karaktersettingen. Sensorveiledningen bygger ikke på lesing av noen besvarelser ved eksamen i mai 2002.

Del 1

Forholdet mellom cedent og cesjonar ved overdragelse av pengekrav.

Pensum: Stoff til oppgaven finnes først og fremst hos Bergsåker: Lærebok i pengekravsrett (2. utg., Oslo 2001), særlig s. 72-83.

Emnet er kort berørt på forelesningen i pengekravsrett og i kontraktsrett, men det har ikke fått veldig mye oppmerksomhet. Det er visstnok behandlet på kurs i pengekravsrett.

Oppgaven omhandler kontraktsrettslige spørsmål mellom cedent (tidligere kreditor) og cesjonar (ny kreditor) når pengekrav overdras. Derimot skal ikke forholdet mellom debitor cessus og cedent/cesjonar behandles utover det som er nødvendig for å belyse forholdet mellom cedent og cesjonar. Usikkerhet om hvilket partsforhold som oppgaven spør etter, må vel normalt føre til at besvarelsen får stryk-karakter.

Hva som menes med pengekrav (pengefordringer), er omtalt hos Bergsåker s. 15 flg.

Kontraktsrettslige spørsmål mellom cedent og cesjonar når pengekrav overdras må bedømmes på bakgrunn av alminnelige kontraktsrettslige regler. Bergsåker s. 73 nevner i denne forbindelse også særregelen i kjøpsloven § 81. Det kan være naturlig at kandidatene nevner betydningen av de alminnelige kontraktsrettslige regler, men dette bør ikke få særlig bred plass i besvarelsene.

Oppgaven omhandler i første rekke veritasansvaret i gjeldsbrevloven (gbl.) § 9 og bonitasansvaret i gbl. § 10, samt tilgrensende spørsmål. Det kan være positivt om kandidatene får frem sammenhengen med de alminnelige misligholdsreglene.

I behandlingen av veritasansvaret bør det inngå en beskrivelse av skyldformen (objektivt ansvar) samt av unntakene fra det strenge objektive ansvaret, jf. Bergsåker s. 74 sml. s. 75. Det er positivt om kandidatene sier noe om begrunnelsen for det strenge ansvaret.

Det bør videre gis en relativt grundig redegjørelse for når det strenge veritasansvaret kommer til anvendelse. Et utgangspunkt gir ordlyden i gbl. § 9, som sier at ansvaret som hovedregel inntrer når fordringen ikke ”er til”. I praksis er dette også antatt å omfatte at fordringen bare delvis er til, jf. Bergsåker s. 75. Videre følger det av rettspraksis, lovforarbeider og juridisk teori at gbl. § 9 kommer analogisk til anvendelse på total vanhjemmel. I juridisk teori er det også antatt at gbl. § 9 gjelder analogisk ved partiell vanhjemmel, jf. Bergsåker s. 76. Ifølge juridisk teori er det ikke grunn til å skille mellom opprinnelig og etterfølgende vanhjemmel, jf. Bergsåker s. 77 om betydningen av dette. Gbl. § 9 har også betydning når debitor cessus har rett til å motregne overfor cedenten, jf. Bergsåker s. 77.

Det kan også være grunn til å berøre kort forholdet mellom veritasansvaret etter gbl. § 9 og alminnelige ekstinksjonsregler, samt forholdet til kjøpslovens regler om rettsmangler, jf. Bergsåker s. 78.

Kandidatene bør også gjøre rede for betydningen av at gbl. § 9 gir rett til erstatning for den såkalte positive kontraktsinteresse, jf. Bergsåker s. 79-80.

Reglene om bonitas-ansvaret i gbl. § 10 går i utgangspunktet ut på at cedenten ikke blir ansvarlig for fordringens ”godhet”, jf. Bergsåker s. 80. Begrunnelsen for reglen bør angis.

Det bør sies noe om cedentens mulighet for å påta seg et bonitas-ansvar, jf. Bergsåker s. 81.

Del 2

Gi en oversikt over reglene om gjeldsansvar og regress i ansvarlige selskaper (ANS og DA).

Pensum: Stoff til oppgaven finnes særlig hos Bråthen (red.): Foretaksrett (5. utg., Oslo 2001) s. 44, 65, 71-72, Bergsåker: Lærebok i pengekravsrett (2. utg., Oslo 2001), særlig s. 112-113, 120, 133. Det finnes også enkelte bemerkninger noen andre steder i pensum.

Emnet har vært behandlet både på forelesningene i pengekravsrett og på forelesningene i næringsrett (selskapsrett).

Som oppgaveteksten viser, skal det gis (1) en oversikt over reglene om (2a) gjeldsansvar og (2b) regress i (3) ANS og (4) DA. Det forutsettes mao. ikke noen særlig dyptpløyende analyse. Det bør derfor ikke kreves nærmere omtale av gjeldsansvaret for ny selskapsdeltaker etter en utvidelse av deltakerkretsen, og heller ikke gjeldsansvaret i forbindelse med overdragelse av selskapsandel (jf. Bråthen (red.): Foretaksrett s. 82). Men besvarelsen skal behandle hovedtrekkene om gjeldsansvar og regress i de to former for ansvarlig selskap; ANS og DA.

Gjeldsansvar og regress i ansvarlig selskap (ANS og DA) er først og fremst regulert i selskapsloven (lov nr. 83/1985 – ”sel.”). Uttrykkene (”gjelds)ansvar” og ”heftelse” brukes til dels om hverandre, og betyr det samme.

Både ANS og DA er selskaper hvor selskapsdeltakerne (eierne) hefter personlig og ubegrenset for selskapets forpliktelser, jf. sel. § 1-1 (1), § 1-2 (1) (a) og (b). Dette innebærer at deltakerne hefter med hele sin private formue for selskapets forpliktelser. Dog gjelder også her dekningslovens vanlige regler, men det vil være på siden av oppgaven å gi en nærmere redegjørelse for reglene om beslagsfrihet for personlige eiendeler m.v., jf. dekningsloven § 2-3.

I ANS hefter deltakerne dessuten solidarisk for selskapets forpliktelser, jf. sel. § 2-4 (1). Dette betyr at selskapskreditor kan utpeke den av selskapsdeltakerne som kreditor ønsker å gå på, og kreve at vedkommende dekker hele selskapets forpliktelse. Selskapskreditor må imidlertid som hovedregel først søke dekning fra selskapet, jf. sel. § 2-4 (2).

Også i DA må selskapskreditor som hovedregel først søke dekning hos selskapet, jf. sel. § 2-4 (2). Oppnår ikke kreditor dekning fra selskapet innen 14 dager, kan selskapsdeltakerne kreves.

Hvis selskapsdeltakerne seg imellom har avtalt delt ansvar, og sørget for å få dette registrert i Foretaksregisteret, hefter selskapsdeltakerne imidlertid bare for den andel av selskapsforpliktelsen som det er avtalt og registrert at de hefter for (pro rata-heftelse). Dette følger – til dels forutsetningsvis – av sel. § 2-4 (3) jf. foretaksregisterloven § 3-4. (I tillegg skal det fremgå av selskapets firma at selskapet er et ansvarlig selskap med delt ansvar (pro rata-heftelse), jf. firmaloven § 2-2 annet ledd, men dette er neppe et vilkår for at ansvaret skal være delt.) Som det følger av sel. § 2-4 (3) annet pkt. i.f., er registrering imidlertid ikke nødvendig i forhold til selskapskreditor som kjente eller burde kjent til at det var avtalt delt ansvar.

En deltaker i et ANS som har måttet dekke en selskapsforpliktelse, kan som utgangspunkt søke regress hos selskapet, jf. sel. § 2-5 (1). Fordi grunnen til at selskapsdeltakeren måtte dekke selskapsforpliktelsen var at selskapet ikke gjorde opp for seg (jf. sel. § 2-4 (2)), er dette regresskravet ofte ikke mye verd. Selskapsdeltakeren kan deretter søke regress hos meddeltakerne, jf. sel. § 2-5 (2). Kravet kan som hovedregel fremmes når det er gått 14 dager siden selskapet ble krevd, jf. sel. § 2-5 (2) tredje pkt. Når sel. § 2-5 (2) første pkt. sier at selskapsdeltakeren kan søke regress hos meddeltakerne for det som ”skulle falle på hver av disse etter selskapsforholdet”, henspeiler dette normalt på eierandelene. Hvor stor eierandel den enkelte eier, beror på avtalen mellom deltakerne. Dersom en deltaker ikke betaler, typisk på grunn av insolvens, deles denne deltakerens andel mellom de øvrige deltakerne, jf. sel. § 2-5 (2) annet pkt. Fordelingen av denne andelen skjer forholdsmessig i forhold til eierandelen, jf. gbl. § 2.

Også en deltaker i et DA som har måttet dekke en selskapsforpliktelse, kan som utgangspunkt søke regress hos selskapet, jf. sel. § 2-5 (1). Fordi ingen av deltakerne må betale mer enn sin forholdsmessige del av selskapsgjelden til selskapskreditor (jf. foran), blir det i DA-selskaper normalt ikke noe spørsmål om regress mot meddeltakerne.

---

Fordi denne sensorveiledningen er skrevet uten at jeg har lest en eneste besvarelse, er det vanskelig å oppstille retningslinjer for karaktersettingen. For begge deloppgaver gjelder imidlertid at kandidatene må bedømmes på bakgrunn av at hovedlinjene i stoffet skal komme frem. Begge deloppgaver omhandler sentralt stoff innenfor de respektive emner, men kandidatene må ha en viss oversikt for å kunne få frem hovedlinjene i stoffet. Siden ikke noe er angitt, vil det vel være naturlig å la begge deloppgaver telle omtrent likt.