SENSORVEILEDNING ‑ PRAKTIKUM, 3 AVDELING VÅREN 2002

Innledningsvis opplyses at det er en datofeil i oppgaveteksten. Først står det at avtalen ble inngått 25 januar, senere står det 7 januar. Under eksamen ble studentene bedt om å forholde seg til den første datoen.

I . Har maskinen inngått i bankens varelagerpant?

Spørsmålet om når en innkjøpt vare generelt sett inngår i varelagerpantet, er ikke regulert i panteloven. Skoghøy, Panteloven side 307 pkt 5 antar at skjæringstidspunktet er når selgerens stansnings‑ og hevningsrett opphører, dvs når tingen overgis til pantsetteren. Jeg antar at dette må være riktig også i relasjon til vår konflikt.

Maskinen ble imidlertid i vår sak ikke overgitt til Nestor, men til Kirkerud direkte, dog slik at Holm var til stede. Han skulle imidlertid bare være der for "inspeksjon og bistand med klargjøring ". Kandidatene bør drøfte om det forhold at maskinen gikk direkte til Kirkerud, medførte at den aldri inngikk i pantet. Herunder må betydningen av Holms rolle ‑ som representant for Nestor ‑ trekkes inn. Ble kanskje maskinen overlevert til Holm som representant. Holms mandat må da trekkes inn i drøftelsen.

2. Var overføringen av maskinen til Holm en "avhendelse" i relasjon til panteloven § 3‑13 første ledd?

Varelagerpant er ikke til hinder for at varene kan "avhendes fritt innenfor rammen av pantsetterens vanlige næringsvirksomhet", jf panteloven § 3‑13 første ledd. Dersom slik avhendelse finner sted, faller panteretten bort, jf tredje ledd.

I dette tilfellet er det klart at avhendelse til eie ikke fant sted. I høyden var det tale om avhendelse til sikkerhet. Men omfatter § 3‑13 første ledd også slike avhendelser til sikkerhet? Ordlyden i bestemmelsen er vel ikke helt klar.

Dersom kandidatene kommer til at avhendelse til sikkerhet omfattes, må det tas standpunkt til om det forelå slik avhendelse her, dvs avtalt tilbakeholdsrett. Kandidatene må da se at slik avtalt sikkerhet må bygges på Holms utsagn i forbindelse med overleveringen. Hans utsagn må tolkes. Videre må det drøftes om han hadde kompetanse til å inngå en slik avtale, subsidiært om han var legitimert. I tilknytning til det sistnevnte må Kirkeruds gode tro behandles, jf avtaleloven § 1l.

Dersom kandidaten kommer til at avhendelse til sikkerhet omfattes av § 3‑13 første ledd, må det drøftes om slik avhendelse til sikkerhet falt innunder Nestors "vanlige næringsvirksomhet".

3. Ekstinksjon av panteretten?

a. Avtalt tilbakeholdsrett.

Vedrørende spørsmålet om det foreligger avtalt tilbakeholdsrett, kan kandidaten vise til tidligere drøftelser.

Spørsmålet blir så om formuleringen "salg" i § 3‑13 tredje ledd begrenser ekstinksjonsadgangen i forhold til ekstinksjonsloven av 1978. Etter ekstinksjonsloven kan det neppe være tvil om at avtalt tilbakeholdsrett kan danne grunnlag for ekstinksjon, jf at pant er uttrykkelig nevnt. Det er betydelig likhet mellom håndpant og avtalt tilbakeholdsrett.

Hvorvidt formuleringen i 3‑13 tredje ledd begrenser ekstinksjonsadgangen i forhold til loven av 1978, er ikke prøvet i rettspraksis. Enkelte uttalelser i Rådsegn 8 "Om pant" side 98 og 99 kan tyde på at ordvalget var bevisst. Kandidatene vil imidlertid være henvist til å trekke veksler på de reelle hensyn, og de bør her gis vidt spillerom.

Kandidatene må videre drøfte om Kirkerud var i god tro, dvs om han kjente eller burde ha kjent til at Nestor manglet rett til å overdra maskinen til sikkerhet. Kirkerud burde vel ha forstått at Nestor hadde pantsatt sitt varelager. Et poeng her er at Kirkerud hadde selv underpantsatt sine egne maskiner, riktignok ved flåtepant etter § 3‑8.

At han kjente eller burde ha kjent til varelagerpantet, utelukker imidlertid ikke nødvendigvis god tro. Det kan tenkes at Kirkerud trodde at avhendelse til sikkerhet lå innenfor Nestors disposisjonsadgang etter § 3‑13 første ledd. Men hadde han grunn til å tro noe slikt?

Videre kan kandidatene peke på at Kirkerud var informert om at Nestors økonomi var dårlig. Det kan hevdes at han derfor må ha hatt andre kreditorer, herunder panthavere, i tankene da tilbakeholdsretten ble etablert. Muligens burde han derfor ‑ uavhengig av begrensningene i § 3‑13 første ledd – ha foretatt enkle undersøkelser for å bringe på det rene hvilke rettsstiftelser som hvilte på maskinen.

b. Subsidiært: Legal tilbakeholdsrett

Under forutsetning av at det ikke forelå avtalt tilbakeholdsrett, må kandidatene drøfte om det forelå legal tilbakeholdsrett, og om slik legal tilbakeholdsrett kan danne grunnlag for ekstinksjon.

Vilkårene for legal tilbakeholdsrett er særlig at tilbakeholderen har besittelsen og at det er konneksitet mellom besittelsen og det utestående kravet. Her er det særlig kravet til konneksitet som kan volde problemer. Og spørsmålet blir om det er naturlig sammenheng mellom besittelsen og fordringen.

Det er ikke klart om en legal tilbakeholdsrett kan danne grunnlag for ekstinksjon. For det første må det også i denne relasjon drøftes om § 3‑13 tredje ledd jf § 3‑7 tredje ledd annen setning medfører en begrensning i ekstinksjonsadgangen, jf formuleringen "salget". For det annet må det eventuelt subsidiært ‑ drøftes om legal tilbakeholdsrett omfattes av ekstinksjonsloven av 1978. 1 forarbeidene fremholdes det at dette spørsmålet må løses i rettspraksis, jf Ot.prp. side 37. Høyesterett berører spørsmålet i Rt 1985 side298, men tar ikke uttrykkelig standpunkt.

Når det gjelder godtro‑drøftelsen, vil nok noen problematisere spørsmålet om når den gode tro må foreligge. Jeg antar at det rette svar er det tidspunkt hvor den legale tilbakeholdsrett etableres. Men når var det? Kandidater som drøfter dette på en fornuftig måte, bør premieres.

En samtale med gjennomgående sensor tyder på at de færreste kandidatene ser alle problemstillingene. Jeg synes det er vanskelig å trekke generelle retningslinjer for karaktersettingen. Sensorene får bruke sitt gode skjønn.

Tromsø 16 mai 2002