Teori
nr 3 Juridisk embetseksamen 3 avd Universitetet i Bergen og Tromsø, våren 1991
OM FASTLEGGINGEN AV
FORFALL I PENGEKRAVSFORHOLD
Eksamenskrav: Grundig
kjennskap til reglane om pengekrav, tilhøvet mellom debitor og kreditor, overføring
av krav og skyldnarskifte, og hovudreglane om dei vanlegaste kreditt‑ og
betalingsdokumenta. Kjennskap til reglane om tilhøvet mellom sikra og usikra
krav og om betaling gjennom bank og postverk.
Anbefalt litteratur:
Kai Kruger: Pengekrav, 2 utg
1984, særlig s 237 ‑ 249.
Av interesse er også
Brækhus, Omsetning og kreditt 2 s 220 ‑ 224 og Nygaard, Skade og Ansvar 3
utg 1985 s 367 ff og et kapitel i Krugers Kontraktsrett om vederlaget som
pengekrav. Dette kapitlet er imidlertid verken anbefalt litteratur eller
tilleggslitteratur.
1.
Oppgaven gjelder hvordan tidspunktet for forfall fastlegges. Virkningene av at forfall overskrides kan etter oppgaveteksten
ikke være noe hovedtema, heller ikke hvor eller hvordan oppgjør skal skje. En
del har skrevet utførlig om betalingssted også, men dette harmonerer dårlig med
oppgaveteksten og bør i alle fall ikke gi plusspoeng.
2.
Begrepet forfall krever nærmere forklaring. Læreboken definerer dette som den
siste dag debitor ennå kan gjøre opp uten
at kreditor kan regne forpliktelsen som misligholdt, s 237. Sammenhengen med
hvor og hvordan oppgjør skal skje bør nevnes, kreditor skal regulært ha pengene
til disposisjon hos seg ved forfall. Det er videre en fordel å behandle
forholdet mellom frigjøringstid og forfall og mellom kreditormora og
debitormora. Forfallstidspunktets betydning i andre sammenhenger bør nevnes.
Forfall er villkår for tvangsfullbyrdelse, tvml § 52, for morarenter, rentel §
2, for gjen sidighetssanksjoner og er
utgangspunkt for foreldelsesfrister, kfr foreldelsesl § 3. Mange kandidater har
dette som siste punkt i sin besvarelse, det er etter min mening svak
disponering. De generelle spørsmål knyttet til forfall på helligdag mv som er
regulert for gjeldsbrev i gbl § 5, 2.ledd, kan behandles tidlig i besvarelsen,
gjerne nokså kort.
3.
Oppgaven kan gripes an på forskjellige måter. Kandidatene kan velge å ta for
seg de forskjellige stiftelsesmåten, f eks kjøp, tilvirkning, kausjon, kreditt,
erstatning, offentligrettslig akt. Et annet alternativ er å disponere etter
hvilke vilkår som må være oppfyllt for at forfall skal inntre, dato, levering
skjedd, hovedfordring misligholdt mv. . Jeg antar det for de fleste vil være
enklest om man først inndeler etter grunnlaget for fastleggelsen av forfallstidspunkt,
preseptorisk lov, avtale eller deklaratoriske regler om forfall. Under disse
kategorier kan man så gå nærmere inn på forskjellige stiftelsesmåter for
pengekravet og forskjellige vilkår forfall kan være avhengig av. Dette er i
hovedtrekk lærebokens disponering, se s 241 ff, og mange velger det, selv om
ikke alle nevner lovbestemmelser som fastlegger forfall. Læreboken nevner også
domsavsigelser. Men fordi hovedkravet regelmessig vil være forfalt før saksanlegg, vil det kun være for krav som
utspringer av rettergangen at forfall fastsettes i selve dommen. For
hovedkravet fastsettes bare oppfyllelses frister. Dette får derved begrenset
interesse i vår sammenheng, og få kommer noe inn på temaet. Jeg viser til
læreboken s 242.
3.1
Som eksempler på lovbestemmelser som fastlegger forfall nevner læreboken nevner
skbetl § 23 nr 3 og mval § 34. Men om
dette er utelatt, bør det ikke få særlig betydning for vurderingen. Hvis mange
bestemmelser nevnes, bør må kandiatene bruke dem som eksempler på forskjellige
typer vilkår forfall kan være avhengig av, og ta for seg eventuelle
tolkningsproblemer i tilknytning til reglene for å få uttelling.
3.2
Forfall vil ofte være fastsatt i avtale mellom kreditor og debitor.
Avtalestiftede pengekrav vil være oppgavens hovedtema. Kandidatene bør få frem
at avtalefriheten gir partene vid
anledning til å fastlegge forfall tilpasset det underliggende forhold. Forfall
kan være fastlagt til en bestemt dato, forfall kan være gjort avhengig av at
angitte vilkår er oppfyllt og partene kan ha avtalt forfall ved påkrav. Her bør
kandidatene også ta for seg noen
forskjellige avtaletyper, såsom kredittavtaler, kjøp, tilvirkning, leie.
Om
kredittavtaler er det særlig det ekstraordinære forfall ved debitors mislighold
og insolvens som interesserer, k‑fr pl § 1‑9. Kreditors adgang til
å benytte eventuell avtalt oppsigelsesklausul og forholdet til avd § 36 kan
også drøftes, se om dette f eks Brækhus s 223.
Fellesheftelse og kausjon er det få kandidater som kommer inn på, det er ganske kort behandlet i læreboken. Det mest nærliggende å ta her opp er forskjellen i forfallstidspunkt for simpel kausjon og selvskyldnerkausjon.
4
Vurderingsmomenter
Oppgaven
gjelder et sentralt tema hvor alle må kunne en del. Kravet til bestått må avspeile
dette. En fremstilling av påkravsregelen i gbl § 3, hvilke krav den gjelder
direkte og analogisk, når den kommer til anvendelse samt kanskje noe om f eks
erstatningskrav bør kreves for bestått. For laud bør det kreves god oversikt
over forskjellige måter forfall kan være fastlagt på, de deklaratoriske regler
bør være fremstilt og drøftet, og i alle
fall noen av de særspørsmål som er nevnt foran bør være drøftet. Fordi emnet er
så sentralt og under hensyn til eksamenskravet om "grundig
kjennskap", bør man være nokså strenge mot en ren gjennomgang av lovbestemmelser.
De kandidater som derimot legger vekt på prinsipper i emnet, bør få god
uttelling for det.
Oslo,
22. mai 1991