Sensorveiledning Cand. Jur eksamen 3. avdeling, vår 1994.

Teorioppgave nr 2. ‑ onsdag 11. mai 1994

"Overskridelse av fullmakt / Overskriding av fullmakt"

Oppgaven er fra ”Kontraktsrett" i pensum hvor eksamenskrav er:

"Grundig kjennskap til reglene om stiftelse av kontrakt på egne og andres vegne regler om kontraktsavvikling og mislighold, ugyldighet. lempning og kontraktrevisjon."

Fra ''Tilrådd litteratur som dekker oppgavens tema: Jo Hov, Avtalerett (1993,. bl.a. kap 25 Fullmakt.

Boken er kommet i ny utgave i 1993 (3. utg), men jeg forstår det slik at den nye utgaven på dette området ikke er endret av betydning, og sidehenvisninger i sensorveiledningen er til 1993 utgaven.

Dessuten nevnes at det som tilleggslitteratur er oppgitt bl.a. "Birger Stuevold Lassen, Kontraktsrettslig representasjon", Universitetsforlaget 1992.11

Oppgaven må sies å vare forholdsvis sentralt innen kontraktsretten, og det kreves grundig kjennskap til emnet.

Jeg har ikke mottatt kommentarer fra medsensorer til den foreløpige veiledning, så sensorveiledningen bygger således bare på egne erfaringer under sensuren.

I Jo Hov sin bok, under kap 25 om Fullmakt, er der et underkapittel vil overskridelse av rett og legitimasjon, noe som i realiteten er hva oppgaveteksten spør etter. Hov sin disposisjon for dette er:

1. Fullmektigen handler innenfor sin materielle rett.

2. Fullmektigen handler utenfor sin rett, men innenfor sin legitimasjon.

3. Fullmektigen handler utenfor sin legitimasjon.

4. Godkjennelsesadgangen.

5. Rettstap ved passivitet.

Videre må det tas opp virkningen av at fullmakt er overskredet. Jeg kan her vise til Hov, kap 25 underkap X; Ansvar for mangelfull fullmakt.

Jeg mener at oppgaveteksten ikke skulle foranledige særskilt gjennomgang og undersøkelse av mellommannsforhold utover de rene fullmaktsforhold. Det som Hov i boken har med under kapittel 28, (Agenter og handelsreisende / Kommisjon / Fondsmekling / Eiendomsmekling) er ikke oppført som pensumslitteratur og på bakgrunn av det skulle en enkeltvis behandling av disse fullmaktsforhold ikke kunne kreves, og det er da heller ikke nødvendig for å fremstille emnet.

Innledningsvis bør en kandidat klargjøre hva fullmakt er og hva det innebærer.

Det sentrale fullmaktsbegrep er at fullmektigen innenfor visse rammer kan disponere (eller vare adressat for disposisjon) med samme virkning som om disposisjonen var foretatt av, eller overfor. den representerte selv. Det bør også sies noe om forholdet mellom rett og legitimasjon. (Hov s 347).

Utgangspunktet er da, som kand bør få frem, at så lenge fullmektigen handler innenfor det han er materielt berettiget til, oppstår ingen problemer ‑ rett og plikt etableres direkte mellom fullmaktsgiver og medkontrahent. Avtl § 10.

Handler fullmektigen utenfor sin rett, men innenfor sin legitimasjon. vinner medkontrahenten rett, såfremt han er i god tro, avtl § 11. Ved oppdragsfullmakt er fullmektigen aldri legitimert ut over sin materielle rett.

Kand bør se at god tro ikke alltid fører til at fullmaktsgiver er bundet, er tildeling av fullmakt ugyldig av grunn som kan gjøres gjeldende (falsk, sinnsykdom) vil medkontrahenten ikke vinne rett.

Handler fullmektigen også utenfor sin legitimasjon. kommer bindende avtale ikke igang, det gjelder uansett den gode tro. Dette modifiseres ved at det kan skje ekstinksjon, f.eks ekstinksjonsloven eller gjeldsbrevloven.

Flere (av de gode kandidater) nytter omtrent et slikt opplegg for besvarelsen som hittil skissert. Fremstillingsmessig passer det nok i forbindelse med drøftelsene av hvor rett overskrides. men hvor en samtidig holder seg innenfor legitimasjonen, å drøfte nærmere grensene, Farlig for legitimasjonen og når en er legitimert og når legitimasjonen er overskredet. Det siste er det sentrale som oppgaveteksten spør etter. Først her vil det (kanskje) vare naturlig å ta for seg noe mer i dybden de forskjellige fullmaktstypene: Frasagnsfullmakt, Stillingsfullmakt og oppdragsfullmakt (§ 18 fullmakt). Men her oppstår også faren for at enkelte glir ut og går over i en generell fullmaktsbesvarelse. dvs alt jeg vet om fullmakt.

Kand bør videre drøfte godkjennelsesadgangen hvor fullmektigen har handlet utenfor fullmakten. Også om en kan bli bundet ved passivitet.

Om ansvar for at fullmakten er overskredet ‑ Hov s 377 flg. Går fullmektigen ut over sin materielle rett, kan han bli ansvarlig overfor oppdragsgiver. men noe rettsforhold mellom fullmektigen og tredjemann oppstår bare om han også går ut over sin legitimasjon. Fullmektigens ansvar i så måte reguleres først og fremst av avtl § 25 hvor der er objektivt ansvar. Ordlyden i avtalelovens § 25 "indestå” for skulle reflektere at en da avtaleloven ble til ville markere at en godtok objektivt ansvar i kontrakt når en påtok det seg.

Men som Hov påpeker på s. 378 det er grunn til å fremheve at om fullmektigene ansvar er objektivt, så er det mer et formelt utgangspunkt enn reelt. Avtl § 25 inneholder så omfattende begrensninger i det objektive ansvar, at det antagelig vil høre til sjeldenhetene at en fullmektig pådrar seg ansvar der det ikke er noe å bebreide ham.

Kand bør videre se at i visse tilfeller vil "pseudo"fullmektigen være ansvarsfri; når det er fraskrevet, når fullmaktsgiver blir bundet på grunn av godkjennelse eller passivitet, hvor tredjemann forsto eller burde forstå at ikke alt var i orden, hvor begge parter er like nær til å se mangelen, og alternativet til slutt i avtl § 25. Denne siste del av avtl § 25 er vanskelig tilgjengelig og en kan ikke forvente mye her. (se Hov s 380/381). Om ansvarets omfang bør noe i alle fall nevnes.

Et problem, også for enkelte flinke kandidater, er å begrense seg ‑ dvs oppgaven er ikke generelt om fullmakt slik enkelte etter omfanget å bedømme kan synes å tro. Noen kandidater skriver omtrent alt de vet om fullmaktsinstituttet, innblandet en lang historisk oversikt fra romerrettens dager. Det er e.m.m. unødvendig.

Kand må her som ellers holde seg til oppgavens ordlyd. Oppgaven spør først og fremst etter når fullmakten overskrides, og som en konsekvens av det, hva skjer da, dvs hva blir de rettslige konsekvenser av dette.

Noen utførlig drøftelse av tilbakekallsproblematikken skulle strengt tatt ikke høre med her og flere kand avgrenser mot tilbakekall. Dette er vel i og for seg i orden; men er fullmakt tilbakekalt ‑ og fullmektigen likevel handler, så overskrider han vel fullmakten på et vis. Så også dette kan belyses, og flere løsninger her kan godtas.

Jo Hov hadde i sin første utgave av Avtalerett (1980) et underkapittel nr 5 kalt: "Overskridelse av gullmakt", som del i kap IV Forholdet mellom fullmaktsgiver og tredjemann. Det er i den nye utgaven omtrentlig hva som behandles og nå er kap VII som er referert til ovenfor: "overskridelse av rett og legitimasjon". Det blir da den sentrale del av oppgaven, jfr kommentarene ovenfor. Men virkningsdelen må med i besvarelsen, mangler den må det trekkes. Dog kan det forsvares i noen grad om kand tar med virkningene underveis, skjønt det blir lett et sammensurium av det.

Besvarelsene behøver ikke bli så omfangsrike, men dette varierer mye.

Nærmere om vurdering av nivået viser jeg til min foreløpige veiledning og det gjengis også som endelig versjon:

Den som ikke klarer å fremstille hva fullmakter og hva det egentlig går ut på, har ikke bestått i det jeg vanskelig kan tenke meg at en slik kandidat klarer å fremstille overskridelse på noen forstandig måte. På den annen side ville eg tro at klarer man først det, så skulle en også makte å få frem problemstillingene oppgaven reiser. Behandles disse noenlunde fornuftig skulle det være nok til å få laud. Det skulle derfor ikke forundre meg om vi ved denne oppgaven får mye enten eller, dvs enten har de ikke forstått fullmaktsinstituttet, og da er det stryk, men har de derimot forstått det, og klarer å fremstille det noenlunde forståelig, så kan de nesten ikke unngå å få laud. Vel tiden vil vise og jeg kommer tilbake til dette så snart jeg har fått rettet en del oppgaver.

Jeg bemerker i ettertid at det har vist seg ikke helt å slå til det finnes også denne gang nyanser hele veien og noe utpreget skille slik som antydet har jeg ikke funnet hittil.

Bergen