UNIVERSITETET I BERGEN
JURIDISK EMBETSEKSAMEN 3. AVD. VÅREN 1995
SENSORVEILEDNING
2. versjon
Teoretisk oppgave nr. 3
Hva ligger i kravet om at noe er
"urimeleg… til skade eller ulempe" etter forbudet i grannelovens § 2
?
1. Innledning.
Sensorveiledningen er
basert på 1. versjon samt samtaler med gjennomgående sensorer etter en
foreløpig vurdering av et utvalg besvarelser.
Eksamenskravene i tingsrett
er i studiehåndboken for 1994/95 formulert slik:
"Grundig kjennskap til
reglane om ulike slag ting, til reglane om grenser for og registrering av fast
eigedom, råderetten som eigar til og som rettshavar i fast eigedom,
allemannsrettar til fast eigedom, almenningsrett, sameige, hevd, tilfeldig
erverv, legitimasjon og rettsvern ved overføring av fast eigedom og vanleg
lausøyre. Oversikt over offentlegrettslege reglar om utnytting og overføring av
fast eigedom."
Innenfor den tilrådde
litteratur er emnet naborett særlig behandlet i Thor Falkanger, Tingsrett 4.
utg. kap. VH s. 261‑316. I tilleggslitteraturen er emnet behandlet av
Mons Sandnes Nygard; Ting og rettar, Bergen 1974.
Oppgavens kjerneområde må
sentreres om urimelighetskriteriet i nabol. § 2. De sentrale problemer drøftes
hos Falkanger på s. 279‑301 og hos Nygard s. 191‑207. I Ting og
rettar er dessuten enkelte særlige tålegrenser drøftet s. 207‑218, se
også Falkanger s. 314‑316, men disse faller etter ordlyden utenfor
oppgaven.
Av annet kildemateriale
nevnes lovens forarbeider, Rådsegn 2 fra Sivillovbokutvalet, Ot.prp. nr. 24 for
1960‑61, samt endel sentrale høyesterettsdommer som kandidatene bør ha
endel kjennskap til. Også NOU 1982:19 er av interesse. Videre kan forarbeidene
til endringen av nabol. § 2 i 1989 ha interesse (lov av 16.6.1989 nr. 67) , se
Ot.prp. nr. 33 for 1988‑89 s. 34‑43, se her Falkanger s. 280.
2. Krav til besvarelsene/innhold
2.1. Avgrensninger og disponering
Oppgaven må anses som en
sentral oppgave innenfor faget (statisk) tingsrett. Oppgaven burde ikke by på
særlige tolkningsproblemer mht. en naturlig avgrensning. Slik oppgaveteksten er
formulert, må det forventes at besvarelsene blir konsentrert om en analyse av
urimelighetskriteriet i naboloven § 2.
Etter mitt skjønn er emnet
såpass sentralt og omfattende at hovedinnsatsen må legges til en drøftelse av
urimelighetskriteriet. Det må avgrenses mot reglene om
konsekvenser/rettsvirkninger av brudd på nabol. § 2. Oppgavens ordlyd "hva
ligger i .." burde ikke gi grunnlag for misforståelser på dette punkt.
Avgrensningen i forhold til
rettsvirkningene kan f.eks. foretas ved at urimelighetskriteriet presenteres
som et vilkår for at de aktuelle rettsvirkningene skal utløses. Det må her være
tilstrekkelig med en kort henvisning til reglene om stansning eller retting i
nabol. § 10, herunder reglene om vederlag, samt det objektive erstatningsansvar
etter § 9. Mer enn dette bør ikke sies om rettsvirkningene. De fleste kand.
synes å ha avgrenset mot rettsvirkningene.
Det er heller ikke
foranledning til å skrive noe om hvem som har rettigheter og plikter etter
nabol. § 2. Om noen kand. kort berører andre grunnvilkår enn
"skade/ulempe" (jf. Falkanger s. 272‑274) bør likevel ikke
dette føre til trekk. Derimot må det trekkes for lange utredninger om
anvendelsesområdet for § 2. Basert på en foreløpig gjennomgang av endel
besvarelser synes det å være en generell tendens til forholdsvis lange
innledninger. hvor endel alminnelige vilkår for anvendelse av § 2 presenteres.
Dette ordfatter bl.a. spm. om hva som er naboeiendom, hvem som kan ha
rettigheter og dikter etter § 2, herunder om krav til tilknytning til
eiendommen. historikk og legislative hensyn skade/ulempe,. Etter å ha konferert
med gjennomgående sensorer, er det enighet om ikke å tillegge slike
innledninger særlig vekt i negativ retning, forutsatt at kavd. ellers skriver
treffende om urimelighetskriteriet.
Når det gjelder selve
disponeringen bør kand. stå relativt fritt. Innledningsvis bør emnet kunne
plasseres i en større sammenheng. Det kan være naturlig å presentere nabol. § 2
som en regel om begrensning av eiers adgang til utnyttelse av eiendommen. I
denne sammenheng bør det sies noe om forholdet til offentligrettslige regler
som begrenser rådighetsutøvelsen. Her kan særlig nevnes plan‑ og
bygningsloven samt forurensningsloven. Det må kunne forventes at kand. får frem
at tillatelse etter plan‑ og bygningsloven ikke medfører at tiltaket
derved går klar av urimelighetskriteriet, jfr. Rt. 1974 s. 122. I tilknytning
til forurensningsloven kan man kort peke på at erstatning for tillatt
forurensning er betinget av at tålegrensen er overskredet, jfr.
forurensningsloven § 56. Disse spørsmål kan det forsåvidt være naturlig å komme
inn på lenger ut i besvarelsen.
Innledningsvis kan det også
nevnes at naboloven er deklaratorisk, jfr. § 1. Det kan her pekes på den
konsekvens at tiltakshaver gyldig kan inngå avtale om tiltak som ellers ville
ha blitt rammet av urimelighetskriteriet.
Videre kan det være
hensiktsmessig med en kort redegjørelse av den historiske utvikling. Etter min
vurdering er likevel dette ingen nødvendighet i denne oppgaven. Her som ellers
bør innledningen gjøres relativt kortfattet.
2.2. Nærmere om
urimelighetskriteriet.
Slik oppgaven er formulert
må det være akseptabelt at kand. går nokså direkte til drøftelsen av hva som er
"urimelig", etter en kort innledning hvor man bør få frem at
urimelighetskriteriet er det sentrale vilkår ved vurderingen av om den
naborettslige tålegrense er overskredet. Etter mitt skjønn bør det således ikke
gi grunnlag for trekk dersom det avgrenses mot "uturvande".
For å vise oversikt kan man
imidlertid plassere urimelighetskriteriet i forhold til det alternative
kriterium "uturvande" (unødig). Det bør her påpekes at det uturvande
som oftest også vil være urimelig. I denne sammenheng kan det med fordel
understrekes at urimelighetskriteriet er det mest praktiske vilkår av de to
kriterier. Det kan kort nevnes at "uturvande" i første rekke omfatter
tiltak som er foretatt i ren sjikanehensikt eller av tankeløshet, eller tiltak
der skaden/ulempen kunne ha vært eliminert/redusert. Om dette tas opp
innledningsvis eller senere bør være av underordnet betydning.
Det må også sies noe ‑
hvilket må kunne gjøres relativt kortfattet ‑ om begrepene skade og
ulempe, jfr. Falkanger s. 274. Sondringen fysiske skader contra ulemper av
psykisk art bør nevnes. Her kan nevnes at det ikke er et absolutt kriterium for
skade/ulempe at det foreligger et økonomisk tap, se særlig i relasjon til
rettingsregelen i § 10. Kandidater som kort tar opp problemstillingen om
hvorvidt nabol. kan anvendes direkte for skade på person må honoreres, (jfr.
ot. prp. nr. 33 (88‑89) s. 43).
I drøftelsen av
urimelighetskriteriet må kand. vise forståelse for at det nærmere innholdet må
fastlegges utfra en tolkning av § 2 annet til fjerde ledd. Ved drøftelsen av §
2. 2. ledd må kand. problematisere det nærmere innholdet i ordlyden "kva
som er teknisk eller økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa
skaden eller ulempa. "
Kand. som eventuelt måtte
sette likhetstegn mellom "urimelig" og det faktum at det teknisk
eller økonomisk sett foreligger alternative tiltaksmåter, har ikke forstått
innholdet i § 2. Eventuelle slike feil må vurderes som alvorlige.
For den gode besvarelse må
det kreves at vurderingstemaet i § 2, 2. ledd presenteres som nettopp et
vurderingstema, (jf. ordlyden "leggjast vekt på") som del av en mer
sammensatt vurdering.
Man kan neppe forvente de
helt store prestasjoner omkring vilkåret "teknisk/økonomisk mogeleg".
Lovteksten er knapp. Det samme er forarbeidene. Lovforhistorien viser
imidlertid en nær tilknytning til forurensningsspørsmål som støy, lukt o.a.
I forarbeidene til
endringen av § 2 i 1989 (ot.prp nr. 33 (88‑89) s. 39) er det uttalt at
det skal "bygges på en objektiv norm mht. hvilke tiltak som må anses
teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre for å hindre eller begrense
forurensningen. I forlengelsen av dette vil departementet anta at det i
utgangspunktet heller ikke bør tas hensyn til eventuelle konjunktursvingninger
med derav følgende bransjeproblemer ved fastleggingen av tålegrensen, selv om
oppstillingen av en objektiv norm prinsipielt ikke helt utelukker dette. "
Kandidater som evner å
trekke linjer fra kriteriet "teknisk/økonomisk" til
forurensningsproblematikk må honoreres. Kandidater med god oversikt vil
formentlig kunne anvende dommen i Rt. 1972 s. 142 (Jernverket i Mo) som
eksempel her, selv om lovens ordlyd er kommet til i ettertid, og selv om dommen
har størst interesse i relasjon til "uturvande". En del kandidater
bruker dommen om Sandvika Gjestgiveri (Rt 1969 s 757) som eksempel her, og mange
kommer heldig fra dette .
Kand. som får frem at
tålegrensen lettere vil kunne anses overskredet i tilfeller hvor en skade kunne
ha vært avverget[begrenset ved hjelp av relativt enkle/billige kontrolltiltak,
bør gis pluss.
Hovedvekten i besvarelsen
bør imidlertid legges på nabol. § 2. 3. ledd hvor det må foretas en grundig
drøftelse av lovens ordlyd "venteleg etter tilhøva på staden" og
" ....verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks‑ eller
driftsmåtar på slike stader". Den velorienterte kandidat vil her vite at
det har skjedd en lovendring (1989) hvor det siste alternativet ble endret fra
et absolutt unntak til et moment som skal tillegges vekt. De sentrale
kriteriene "påregnelighet" og "sedvanlighet" må presenteres
og forankres i ovennevnte ordlyd, samt at disse begrepene analyseres. Den gode
besvarelse må få frem påregnelighetskriteriet som en vurderingsnorm mht. hva
som konkret må anses påregnelig i strøket. Her må kandidatene også vise at det
ikke er tale om en konkret påregnelighet for den enkelte eiendom, men at
påregneligheten må vurderes i en større sammenheng i forhold til det
omkringliggende strøk, jf. Rt. 1965 s. 933. Videre må kandidatene si noe
fornuftig om "sedvanlig", hvor det må trekkes inn at vurderingen her
må bygge på et mer generelt grunnlag. Det bør fokuseres på at innholdet av
"sedvanlig" ikke er statisk, men gjenstand for endringer i takt med
endringer i samfunnet og endrede driftsmetoder m.v. som følge av den tekniske
utvikling.
Det vil neppe være mulig å
prestere noen særlig dybdeforståelse uten nokså inngående kjennskap til
rettspraksis. Kand. bør her kunne forventes å si noe om ulike typer problemer,
som f.eks. ordinære naboforhold, flyplasstøy, industrivirksomhet, veianlegg,
bygninger/anlegg i boligstrøk m.v. Ved anvendelse av rettspraksis som eksempler
må det imidlertid kreves at kand trekker ut av dommene det sentrale i forhold
til urimelighetskriteriet En ren kasuistisk oppramsing av dommer uten noen
nærmere tilknytning til de sentrale kriterier blir av liten interesse En
tilnærming til tålegrenseproblematikken er her nødvendig. Det må kreves at
kand. demonstrerer kunnskap om at et tiltak ‑som isolert sett er
upåregnelig og/eller usedvanlig ‑ ikke nødvendigvis innebærer at
tålegrensen er overskredet.
Motsatt bør det fokuseres
på at tiltak som er påregnelige ‑ og/eller sedvanlige likevel kan være
nabostridige. Illustrerende eksempler på sistnevnte kan være flyplasstøy, jfr.
Falkanger s. 292 note 44. Kand. må forankre ovenstående rettskildemessig til
lovens ordlyd, jfr. at påregneligheten er noe som det "skal leggjast vekt
på". I tilknytning til dette bør nabol. § 2, 4. ledd nevnes som en
unntaksbestemmelse. Her bør det fokuseres på de to hovedkriterier for at
unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse; om tiltaket har ført til en
"monaleg forverring av brukstilhøva", og om denne forverringen bare ‑
eller i særlig grad ‑rammer en avgrenset personkrets. Om § 2, 4. ledd
vises til Falkanger s. 293.
Drøftelsen av
urimelighetskriteriet vil bli ufullstendig dersom ikke påregnelighetskriteriet
sees i lys av spørsmålet om tidsprioritet. Kandidatene må her presentere
hovedprinsippet om at påregneligheten må vurderes med utgangspunkt i
etableringstidspunktet.
Kandidater som i
tilknytning til spørsmål om tidsprioritet sondrer mellom ulike ervervsformer og
situasjoner som frivillig kjøp og arv må honoreres. Dette må særlig gjelde
dersom kand. får frem ulikhetene mellom feks. boligeiendommer i motsetning til
eiendommer knyttet til næringsdrift (f.eks. landbruk). Eiendomsoverdragelsen
vil i sistnevnte tilfelle pga. slektstilknytning og ønske om videreføring av
tradisjoner ofte innebære visse elementer av "plikt" som reduserer
betydningen av de synspunkter som ellers gjelder i tilfeller hvor en eier
frivillig har kjøpt bolig i nærheten av sjenerende virksomheter.
Den solide kandidat vil
også i tilknytning til pliktmomentet kunne si noe fornuftig om betydningen av
formell contra reell overtagelse av slike eiendommer som nevnt, jfr. særlig Rt.
1977 s. 1155 (Flesland‑dommen). Den sentrale problemstilling her er om
arvingen som støtte for at § 2 er krenket kan påberope seg omstendigheter som
var inntruffet før overdragelse av eiendommen. Høyesterett formulerte i
ovennevnte sak et hovedvilkår om at "erververen før en formell overtagelse
av eiendommen må ha hatt en faktisk og økonomisk tilknytning til denne som
innebærer at han faktisk har drevet eiendommen..." . Også saken vedr.
Kjevik flyplass har interesse i denne sammenheng, jfr. Rt. 1982 s. 588.
I tillegg til en
problematisering av sedvanlighet og påregnelighet som elementer i
urimelighetskriteriet, vil den fullstendige besvarelse måtte komme inn på andre
momenter.
Størst interesse her er
etter mitt skjønn hvorvidt betraktninger om samfunnsnytte og samfunnsøkonomiske
vurderinger har relevans i urimelighetsvurderingen, og i tilfelle hvilken vekt
slike hensyn kan tillegges.
Utviklingen i rettspraksis
mot en mer liberal holdning til å akseptere samfunnsøkonomiske betraktninger
som moment i urimelighetsvurderingen bør nevnes, jfr. dommene i Rt. 1965 s.
389, Rt. 1965 s. 933, Rt. 1969 s. 643 (Fana‑dommen) og Rt. 1972 s. 142
(Jernverksdommen) og Rt. 1972 s. 377 (radio/TV‑støy), se Falkanger s. 294‑296.
Det kan også sies noe om
urimelighetskriteriets forhold til reglene i nabol. §§ 3‑5, men det er
etter min oppfatning ikke grunn til å kreve noen grundige drøftelser av disse
reglene.
3. Bedømmelsen.
Emnet er grundig behandlet
i den tilrådde litteratur. Forelesninger i tingsrett har vært holdt våren 1995.
Oppgavens tema må sies å ligge sentralt innenfor "pensum". Dette må
bety at det må stilles endel krav til dybdekunnskaper, samt at kravet 61
klarhet og presisjon skjerpes. For den laudable besvarelse må det kreves at
kand. demonstrerer grundig forståelse av urimelighetskriteriets ulike sider, og
det må forventes et visst kjennskap til sentrale rettsavgjørelser om
tålegrensen. Et element i denne vurderingen må være om kavd. på basis av
relevante dommer ,forsøker en generell tilnærming til lovens vilkår, og ikke
bare en løsrevet oppramsing av rettspraksis. Gradering av laudable besvarelser
må bero på skjønn basert på graden av bruk av rettskilder og anvendelse av
juridisk metode, dybde i drøftelsene og presisjonsnivå.
Besvarelser som ikke nærmer
seg en dybdeanalyse vil ikke kvalifisere for laud. Heller ikke besvarelser som
ikke skiller mellom kriteriene "uturvande" og "urimelig"
kvalifiserer til laud. Fremstillinger som ikke i tilstrekkelig. grad er knyttet
til lovteksten er en gjennomgående svakhet. og dette må trekke endel ned. Et
eksempel på dette er at endel svakere besvarelser ikke klart nok år frem at
momentene i 3. ledd er elementer som det "skal . leggjast vekt nå" ‑
det må således trekke betydelig ned dersom 3 ledd ‑fremstilles som
absolutte kriterier.
Besvarelser som er en
generell fremstilling av nabol. § 2 med henvisninger til øvrige bestemmelser i
nabol. § 2 ‑ gjerne begrenset til parafraser over lovteksten ‑tyder
på at kand. ikke har forstått hva oppgaven spør etter. Eventuelle slike
besvarelser tyder på overflatiske/manglende kunnskaper og liten forståelse, og
må normalt vurderes som ikke bestått.
Besvarelser som idet hele
ikke kommer inn til kjernen og problematiserer urimelighetskriteriet gjennom
kriteriene påregnelighet, sedvanlighet, tålegrense, tidsprioritet mv. må regnes
som ikke bestått.
Skulle man ha berørt de
sentrale tema uten noen dypere analyse, gjerne i kombinasjon med en lang
innledning om generelle naborettslige spørsmål eller mye om konsekvensene av
overtredelse av nabol. § 2, vil besvarelsen etter mitt skjønn befinne seg i
faresonen. Ved vurderingen av grensen bestått/ikke bestått må det legges vekt
på om kand. har demonstrert et minimum av forståelse av urimelighetskriteriet.
Foreligger det klare misforståelser eller grove feil må dette føre til stryk.
Bergen,
9. mai/29. mai 1995