UNIVERSITETET I BERGEN JURIDISK EMBETSEKSAMEN 3. AVD. VÅREN 1995

 

SENSORVEILEDNING

2. versjon

 

Teoretisk oppgave nr. 3

 

  Hva ligger i kravet om at noe er "urimeleg… til skade eller ulempe" etter forbudet i grannelovens § 2 ?

  1. Innledning.

 

Sensorveiledningen er basert på 1. versjon samt samtaler med gjennomgående sensorer etter en foreløpig vurdering av et utvalg besvarelser.

 

Eksamenskravene i tingsrett er i studiehåndboken for 1994/95 formulert slik:

 

"Grundig kjennskap til reglane om ulike slag ting, til reglane om grenser for og registrering av fast eigedom, råderetten som eigar til og som rettshavar i fast eigedom, allemannsrettar til fast eigedom, almenningsrett, sameige, hevd, tilfeldig erverv, legitimasjon og rettsvern ved overføring av fast eigedom og vanleg lausøyre. Oversikt over offentlegrettslege reglar om utnytting og overføring av fast eigedom."

 

Innenfor den tilrådde litteratur er emnet naborett særlig behandlet i Thor Falkanger, Tingsrett 4. utg. kap. VH s. 261‑316. I tilleggslitteraturen er emnet behandlet av Mons Sandnes Nygard; Ting og rettar, Bergen 1974.

 

Oppgavens kjerneområde må sentreres om urimelighetskriteriet i nabol. § 2. De sentrale problemer drøftes hos Falkanger på s. 279‑301 og hos Nygard s. 191‑207. I Ting og rettar er dessuten enkelte særlige tålegrenser drøftet s. 207‑218, se også Falkanger s. 314‑316, men disse faller etter ordlyden utenfor oppgaven.

 

Av annet kildemateriale nevnes lovens forarbeider, Rådsegn 2 fra Sivillovbokutvalet, Ot.prp. nr. 24 for 1960‑61, samt endel sentrale høyesterettsdommer som kandidatene bør ha endel kjennskap til. Også NOU 1982:19 er av interesse. Videre kan forarbeidene til endringen av nabol. § 2 i 1989 ha interesse (lov av 16.6.1989 nr. 67) , se Ot.prp. nr. 33 for 1988‑89 s. 34‑43, se her Falkanger s. 280.

 

2.          Krav til besvarelsene/innhold

 

2.1.             Avgrensninger og disponering

 

Oppgaven må anses som en sentral oppgave innenfor faget (statisk) tingsrett. Oppgaven burde ikke by på særlige tolkningsproblemer mht. en naturlig avgrensning. Slik oppgaveteksten er formulert, må det forventes at besvarelsene blir konsentrert om en analyse av urimelighetskriteriet i naboloven § 2.

 

Etter mitt skjønn er emnet såpass sentralt og omfattende at hovedinnsatsen må legges til en drøftelse av urimelighetskriteriet. Det må avgrenses mot reglene om konsekvenser/rettsvirkninger av brudd på nabol. § 2. Oppgavens ordlyd "hva ligger i .." burde ikke gi grunnlag for misforståelser på dette punkt.

 

Avgrensningen i forhold til rettsvirkningene kan f.eks. foretas ved at urimelighetskriteriet presenteres som et vilkår for at de aktuelle rettsvirkningene skal utløses. Det må her være tilstrekkelig med en kort henvisning til reglene om stansning eller retting i nabol. § 10, herunder reglene om vederlag, samt det objektive erstatningsansvar etter § 9. Mer enn dette bør ikke sies om rettsvirkningene. De fleste kand. synes å ha avgrenset mot rettsvirkningene.

 

Det er heller ikke foranledning til å skrive noe om hvem som har rettigheter og plikter etter nabol. § 2. Om noen kand. kort berører andre grunnvilkår enn "skade/ulempe" (jf. Falkanger s. 272‑274) bør likevel ikke dette føre til trekk. Derimot må det trekkes for lange utredninger om anvendelsesområdet for § 2. Basert på en foreløpig gjennomgang av endel besvarelser synes det å være en generell tendens til forholdsvis lange innledninger. hvor endel alminnelige vilkår for anvendelse av § 2 presenteres. Dette ordfatter bl.a. spm. om hva som er naboeiendom, hvem som kan ha rettigheter og dikter etter § 2, herunder om krav til tilknytning til eiendommen. historikk og legislative hensyn skade/ulempe,. Etter å ha konferert med gjennomgående sensorer, er det enighet om ikke å tillegge slike innledninger særlig vekt i negativ retning, forutsatt at kavd. ellers skriver treffende om urimelighetskriteriet.

 

Når det gjelder selve disponeringen bør kand. stå relativt fritt. Innledningsvis bør emnet kunne plasseres i en større sammenheng. Det kan være naturlig å presentere nabol. § 2 som en regel om begrensning av eiers adgang til utnyttelse av eiendommen. I denne sammenheng bør det sies noe om forholdet til offentligrettslige regler som begrenser rådighetsutøvelsen. Her kan særlig nevnes plan‑ og bygningsloven samt forurensningsloven. Det må kunne forventes at kand. får frem at tillatelse etter plan‑ og bygningsloven ikke medfører at tiltaket derved går klar av urimelighetskriteriet, jfr. Rt. 1974 s. 122. I tilknytning til forurensningsloven kan man kort peke på at erstatning for tillatt forurensning er betinget av at tålegrensen er overskredet, jfr. forurensningsloven § 56. Disse spørsmål kan det forsåvidt være naturlig å komme inn på lenger ut i besvarelsen.

 

Innledningsvis kan det også nevnes at naboloven er deklaratorisk, jfr. § 1. Det kan her pekes på den konsekvens at tiltakshaver gyldig kan inngå avtale om tiltak som ellers ville ha blitt rammet av urimelighetskriteriet.

 

Videre kan det være hensiktsmessig med en kort redegjørelse av den historiske utvikling. Etter min vurdering er likevel dette ingen nødvendighet i denne oppgaven. Her som ellers bør innledningen gjøres relativt kortfattet.

 

2.2. Nærmere om urimelighetskriteriet.

 

Slik oppgaven er formulert må det være akseptabelt at kand. går nokså direkte til drøftelsen av hva som er "urimelig", etter en kort innledning hvor man bør få frem at urimelighetskriteriet er det sentrale vilkår ved vurderingen av om den naborettslige tålegrense er overskredet. Etter mitt skjønn bør det således ikke gi grunnlag for trekk dersom det avgrenses mot "uturvande".

 

For å vise oversikt kan man imidlertid plassere urimelighetskriteriet i forhold til det alternative kriterium "uturvande" (unødig). Det bør her påpekes at det uturvande som oftest også vil være urimelig. I denne sammenheng kan det med fordel understrekes at urimelighetskriteriet er det mest praktiske vilkår av de to kriterier. Det kan kort nevnes at "uturvande" i første rekke omfatter tiltak som er foretatt i ren sjikanehensikt eller av tankeløshet, eller tiltak der skaden/ulempen kunne ha vært eliminert/redusert. Om dette tas opp innledningsvis eller senere bør være av underordnet betydning.

 

Det må også sies noe ‑ hvilket må kunne gjøres relativt kortfattet ‑ om begrepene skade og ulempe, jfr. Falkanger s. 274. Sondringen fysiske skader contra ulemper av psykisk art bør nevnes. Her kan nevnes at det ikke er et absolutt kriterium for skade/ulempe at det foreligger et økonomisk tap, se særlig i relasjon til rettingsregelen i § 10. Kandidater som kort tar opp problemstillingen om hvorvidt nabol. kan anvendes direkte for skade på person må honoreres, (jfr. ot. prp. nr. 33 (88‑89) s. 43).

 

I drøftelsen av urimelighetskriteriet må kand. vise forståelse for at det nærmere innholdet må fastlegges utfra en tolkning av § 2 annet til fjerde ledd. Ved drøftelsen av § 2. 2. ledd må kand. problematisere det nærmere innholdet i ordlyden "kva som er teknisk eller økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. "

 

Kand. som eventuelt måtte sette likhetstegn mellom "urimelig" og det faktum at det teknisk eller økonomisk sett foreligger alternative tiltaksmåter, har ikke forstått innholdet i § 2. Eventuelle slike feil må vurderes som alvorlige.

 

For den gode besvarelse må det kreves at vurderingstemaet i § 2, 2. ledd presenteres som nettopp et vurderingstema, (jf. ordlyden "leggjast vekt på") som del av en mer sammensatt vurdering.

 

Man kan neppe forvente de helt store prestasjoner omkring vilkåret "teknisk/økonomisk mogeleg". Lovteksten er knapp. Det samme er forarbeidene. Lovforhistorien viser imidlertid en nær tilknytning til forurensningsspørsmål som støy, lukt o.a.

 

I forarbeidene til endringen av § 2 i 1989 (ot.prp nr. 33 (88‑89) s. 39) er det uttalt at det skal "bygges på en objektiv norm mht. hvilke tiltak som må anses teknisk og økonomisk mulig å gjennomføre for å hindre eller begrense forurensningen. I forlengelsen av dette vil departementet anta at det i utgangspunktet heller ikke bør tas hensyn til eventuelle konjunktursvingninger med derav følgende bransjeproblemer ved fastleggingen av tålegrensen, selv om oppstillingen av en objektiv norm prinsipielt ikke helt utelukker dette. "

 

Kandidater som evner å trekke linjer fra kriteriet "teknisk/økonomisk" til forurensningsproblematikk må honoreres. Kandidater med god oversikt vil formentlig kunne anvende dommen i Rt. 1972 s. 142 (Jernverket i Mo) som eksempel her, selv om lovens ordlyd er kommet til i ettertid, og selv om dommen har størst interesse i relasjon til "uturvande". En del kandidater bruker dommen om Sandvika Gjestgiveri (Rt 1969 s 757) som eksempel her, og mange kommer heldig fra dette .

 

Kand. som får frem at tålegrensen lettere vil kunne anses overskredet i tilfeller hvor en skade kunne ha vært avverget[begrenset ved hjelp av relativt enkle/billige kontrolltiltak, bør gis pluss.

 

Hovedvekten i besvarelsen bør imidlertid legges på nabol. § 2. 3. ledd hvor det må foretas en grundig drøftelse av lovens ordlyd "venteleg etter tilhøva på staden" og " ....verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks‑ eller driftsmåtar på slike stader". Den velorienterte kandidat vil her vite at det har skjedd en lovendring (1989) hvor det siste alternativet ble endret fra et absolutt unntak til et moment som skal tillegges vekt. De sentrale kriteriene "påregnelighet" og "sedvanlighet" må presenteres og forankres i ovennevnte ordlyd, samt at disse begrepene analyseres. Den gode besvarelse må få frem påregnelighetskriteriet som en vurderingsnorm mht. hva som konkret må anses påregnelig i strøket. Her må kandidatene også vise at det ikke er tale om en konkret påregnelighet for den enkelte eiendom, men at påregneligheten må vurderes i en større sammenheng i forhold til det omkringliggende strøk, jf. Rt. 1965 s. 933. Videre må kandidatene si noe fornuftig om "sedvanlig", hvor det må trekkes inn at vurderingen her må bygge på et mer generelt grunnlag. Det bør fokuseres på at innholdet av "sedvanlig" ikke er statisk, men gjenstand for endringer i takt med endringer i samfunnet og endrede driftsmetoder m.v. som følge av den tekniske utvikling.

 

Det vil neppe være mulig å prestere noen særlig dybdeforståelse uten nokså inngående kjennskap til rettspraksis. Kand. bør her kunne forventes å si noe om ulike typer problemer, som f.eks. ordinære naboforhold, flyplasstøy, industrivirksomhet, veianlegg, bygninger/anlegg i boligstrøk m.v. Ved anvendelse av rettspraksis som eksempler må det imidlertid kreves at kand trekker ut av dommene det sentrale i forhold til urimelighetskriteriet En ren kasuistisk oppramsing av dommer uten noen nærmere tilknytning til de sentrale kriterier blir av liten interesse En tilnærming til tålegrenseproblematikken er her nødvendig. Det må kreves at kand. demonstrerer kunnskap om at et tiltak ‑som isolert sett er upåregnelig og/eller usedvanlig ‑ ikke nødvendigvis innebærer at tålegrensen er overskredet.

 

Motsatt bør det fokuseres på at tiltak som er påregnelige ‑ og/eller sedvanlige likevel kan være nabostridige. Illustrerende eksempler på sistnevnte kan være flyplasstøy, jfr. Falkanger s. 292 note 44. Kand. må forankre ovenstående rettskildemessig til lovens ordlyd, jfr. at påregneligheten er noe som det "skal leggjast vekt på". I tilknytning til dette bør nabol. § 2, 4. ledd nevnes som en unntaksbestemmelse. Her bør det fokuseres på de to hovedkriterier for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse; om tiltaket har ført til en "monaleg forverring av brukstilhøva", og om denne forverringen bare ‑ eller i særlig grad ‑rammer en avgrenset personkrets. Om § 2, 4. ledd vises til Falkanger s. 293.

 

Drøftelsen av urimelighetskriteriet vil bli ufullstendig dersom ikke påregnelighetskriteriet sees i lys av spørsmålet om tidsprioritet. Kandidatene må her presentere hovedprinsippet om at påregneligheten må vurderes med utgangspunkt i etableringstidspunktet.

 

Kandidater som i tilknytning til spørsmål om tidsprioritet sondrer mellom ulike ervervsformer og situasjoner som frivillig kjøp og arv må honoreres. Dette må særlig gjelde dersom kand. får frem ulikhetene mellom feks. boligeiendommer i motsetning til eiendommer knyttet til næringsdrift (f.eks. landbruk). Eiendomsoverdragelsen vil i sistnevnte tilfelle pga. slektstilknytning og ønske om videreføring av tradisjoner ofte innebære visse elementer av "plikt" som reduserer betydningen av de synspunkter som ellers gjelder i tilfeller hvor en eier frivillig har kjøpt bolig i nærheten av sjenerende virksomheter.

 

Den solide kandidat vil også i tilknytning til pliktmomentet kunne si noe fornuftig om betydningen av formell contra reell overtagelse av slike eiendommer som nevnt, jfr. særlig Rt. 1977 s. 1155 (Flesland‑dommen). Den sentrale problemstilling her er om arvingen som støtte for at § 2 er krenket kan påberope seg omstendigheter som var inntruffet før overdragelse av eiendommen. Høyesterett formulerte i ovennevnte sak et hovedvilkår om at "erververen før en formell overtagelse av eiendommen må ha hatt en faktisk og økonomisk tilknytning til denne som innebærer at han faktisk har drevet eiendommen..." . Også saken vedr. Kjevik flyplass har interesse i denne sammenheng, jfr. Rt. 1982 s. 588.

 

I tillegg til en problematisering av sedvanlighet og påregnelighet som elementer i urimelighetskriteriet, vil den fullstendige besvarelse måtte komme inn på andre momenter.

 

Størst interesse her er etter mitt skjønn hvorvidt betraktninger om samfunnsnytte og samfunnsøkonomiske vurderinger har relevans i urimelighetsvurderingen, og i tilfelle hvilken vekt slike hensyn kan tillegges.

 

Utviklingen i rettspraksis mot en mer liberal holdning til å akseptere samfunnsøkonomiske betraktninger som moment i urimelighetsvurderingen bør nevnes, jfr. dommene i Rt. 1965 s. 389, Rt. 1965 s. 933, Rt. 1969 s. 643 (Fana‑dommen) og Rt. 1972 s. 142 (Jernverksdommen) og Rt. 1972 s. 377 (radio/TV‑støy), se Falkanger s. 294‑296.

 

Det kan også sies noe om urimelighetskriteriets forhold til reglene i nabol. §§ 3‑5, men det er etter min oppfatning ikke grunn til å kreve noen grundige drøftelser av disse reglene.

 

3. Bedømmelsen.

 

Emnet er grundig behandlet i den tilrådde litteratur. Forelesninger i tingsrett har vært holdt våren 1995. Oppgavens tema må sies å ligge sentralt innenfor "pensum". Dette må bety at det må stilles endel krav til dybdekunnskaper, samt at kravet 61 klarhet og presisjon skjerpes. For den laudable besvarelse må det kreves at kand. demonstrerer grundig forståelse av urimelighetskriteriets ulike sider, og det må forventes et visst kjennskap til sentrale rettsavgjørelser om tålegrensen. Et element i denne vurderingen må være om kavd. på basis av relevante dommer ,forsøker en generell tilnærming til lovens vilkår, og ikke bare en løsrevet oppramsing av rettspraksis. Gradering av laudable besvarelser må bero på skjønn basert på graden av bruk av rettskilder og anvendelse av juridisk metode, dybde i drøftelsene og presisjonsnivå.

 

Besvarelser som ikke nærmer seg en dybdeanalyse vil ikke kvalifisere for laud. Heller ikke besvarelser som ikke skiller mellom kriteriene "uturvande" og "urimelig" kvalifiserer til laud. Fremstillinger som ikke i tilstrekkelig. grad er knyttet til lovteksten er en gjennomgående svakhet. og dette må trekke endel ned. Et eksempel på dette er at endel svakere besvarelser ikke klart nok år frem at momentene i 3. ledd er elementer som det "skal . leggjast vekt nå" ‑ det må således trekke betydelig ned dersom 3 ledd ‑fremstilles som absolutte kriterier.

 

Besvarelser som er en generell fremstilling av nabol. § 2 med henvisninger til øvrige bestemmelser i nabol. § 2 ‑ gjerne begrenset til parafraser over lovteksten ‑tyder på at kand. ikke har forstått hva oppgaven spør etter. Eventuelle slike besvarelser tyder på overflatiske/manglende kunnskaper og liten forståelse, og må normalt vurderes som ikke bestått.

 

Besvarelser som idet hele ikke kommer inn til kjernen og problematiserer urimelighetskriteriet gjennom kriteriene påregnelighet, sedvanlighet, tålegrense, tidsprioritet mv. må regnes som ikke bestått.

 

Skulle man ha berørt de sentrale tema uten noen dypere analyse, gjerne i kombinasjon med en lang innledning om generelle naborettslige spørsmål eller mye om konsekvensene av overtredelse av nabol. § 2, vil besvarelsen etter mitt skjønn befinne seg i faresonen. Ved vurderingen av grensen bestått/ikke bestått må det legges vekt på om kand. har demonstrert et minimum av forståelse av urimelighetskriteriet. Foreligger det klare misforståelser eller grove feil må dette føre til stryk.

 

Bergen, 9. mai/29. mai 1995