Sensorveiledning 3. avd. vår 1996 1teori

 

"Drøft i kva grad innhaldet i  serlege rådderettar (servituttar) over og sameigetilhøve til fast eigedom kan endrest som fylgje av utviklinga utan særskilt avtale, og gjer greie for kva omsyn som gjer seg gjeldende i denne sammenhengen. (Reglene og omskiping og avskiping av serlege råderetter skal ikkje takast opp)

 

Eksamenskravet i tingsrett:

 

"Grundig kjennskap til reglane om ulike slag ting, til reglane om grenser for og registrering av fast eigedom råderetten som eigar til og som rettshavar i fast eigedom, sameige, allemannerettar, sameige, hevd, tilfeldig erverv, legitimasjon og rettsvern ved overføring av fast eigedom og vanleg lausøyre. Oversikt over offentlegrettslege reglar om utnytting og overføring av fast eigedom"

 

Fra pensumslitteraturen er det sentrale i oppgaven hos Thor Falkanger: Tingsrett Oslo 1993 del B: "Statisk tingsrett", og da særlig bokens kap III Sameie og kap IV Servitutter.

 

For øvrig er mindre deler av oppgavens emne også behandlet i en del av tilleggslitteraturen, særlig Mons S. Nygard; Ting og Rettar uten at jeg finner grunn til å gå nærmere inn på det her. Derimot nevnes spesielt at Brækus/Hærem Norsk Tingsrett ikke står som tilleggslitteratur. (Dette har en viss betydning i det denne boken tar mer direkte og systematikk opp de problemstillinger som oppgaven reiser, hvilket gjeldende 1ærebok ikke i samme grad gjør).

 

Jeg har ikke mottatt kommentarer fra øvrige sensorer, så denne endelige versjon av veiledningen er kun basert på egne erfaringer med sensuren. Det har vise seg at 'opplegget, for den foreløpige veiledningen har holds seg, og jeg benytter derfor den foreløpige veiledning i en viss utstrekning uforandret, derfor formuleringer om "hva som kan forventes å komme" e,.l.

 

Jeg kan vet si med en gang at jeg personlig regner ikke denne oppgaven som noe sentral'' oppgave på 3. avdeling, hverken generelt eller innen tingsrettsfaget Jeg er meget spent på å se hvordan kandidatene mestrer oppgaven. særlig ut: fra at emnet ikke er behandlet samlet hos Falkanger, men og på grunn av selve problemstillingen, endring som følge av utviklingen, i heller liten grad problematiseres som eget emne læreboken. Dog finnes det selvsagt, men som jeg kommer tilbake til; noe fordekt bak tolkingsproblemer. Dette i motsetning til Brækhus/Hærem som mer direkte tar opp dette særlig i forbindelse med servitutter Men poenget: mitt her er at denne bok ikke kan forventes lagt til grunn for hverken oppgaven eller mer generelt som kunnskapskilde blant studentene. Jeg anser derfor oppgaven som relativ vanskelig og krevende ut fra læreboksituasjonen/pensumdekning. Likevel er kravet til kandidatene grundig kjennskap, men dette må vurderes på bakgrunn av tilgjengelig/tilrådd litteratur.

 

Et problem vil kanskje bli en sammenblanding av tolking og endring av forholdene. Eks ved servitutter En ting er å tolke om en veirett i utgangspunkter var til å gå, kjøre med sykkel, hest/kjerre, bil, lastebil osv. Noe annen er å vurdere, i lys av utviklingen (tiden som går) om veiretten, hva den nå en gang var, kan endres fra for eks å være for maks hestekjerre til nå å tillate lastebiler osv, Slik læreboken hos Falkanger fremstiller emnet kan en nok forvente at kandidatene i stor grad behandler begge deler, og da gjerne felles/sammenblandet. Dette dels fordi det rubriseres som et spørsmål om tolking av innholdet i servitutten i lys av utviklingen/endrede forhold. Dette har da også i stor utstrekning slått til. Svært få kandidater klarer å holde seg strengt til oppgaveteksten. Det blir ofte variasjoner mellom de som på den ene side bare tolker en del utrykk i servitutt/sameie lovene, og på den andre siden av skalaen, som ser hva oppgaven spør etter og holder seg strengt: til dette.

 

Emm faller strengt tatt tolking av (det opprinnelige) innhold av servitutten/sameiet utenfor oppgaven i den forstand at en forutsetter avklaret det ved stiftelsesgrunnlaget ‑ mens oppgaven spør etter betydningen av senere forhold, dvs tiden som går ‑ utviklingen ‑ .

 

Skoleeksempelet er veiretten som er nevnt ovenfor, og det kan en vet forvente de fleste kandidater får med seg. I så fall er problemstillingen langt på vei presisert. Utviklingen har lovene selv vist til som i servituttloven at rådighetsutøvelsen avgrenses .i § 2 med en kvalifikasjon i andre ledd om "kva som er i samsvar med tida og tilhøva,,. Man kan altså utnytte sin servituttrettighet så langt som det ikke er urimelig for den andre ‑ og i vurderingen av dette vil utgangspunktes ‑ dvs

rådighetsutøvelsen og derved det totale innhold i servitutten da servitutten ble stiftet ‑ kunne endres på grunn av tiden nom går og utviklingen som følge av dette

 

1 sameieloven § .3 finnes en tilsvarende regel for utnytting av sameiet. Utgangspunktet blir her og utnytting i samsvar med stiftelsesgrunnlaget det står ikke direkte i § 3 men må kunne leses ut som en forutsetning ‑men § 3 slår fast at utnyttingen skal videre skje i overensstemmelse med det den er etla eller vanleg bruk til (om ikke stiftelsesgrunnlaget skulle tilsi noe annet), her kommer så det sentrale for oppgaven som en "kvalifikasjon" eller tilpasning for utviklingen : "til anna som høver med tida og tilhøva". På samme måte som jeg nevner ovenfor mht servitutter vil vi her kunne få to tolkingstemaer, det ene hva sameiet i utgangspunktet var etla eller vanleg brukt til, evt nærmere presisert avgrensing ut fra stiftelsesgrunnlaget, det andre tolkingsproblemet om man skal benevne det slik, er hvilke endringer i utnyttingen som en sameier kan tillate seg ut fra det forhold at tiden går ‑ altså endringer nom følge av utviklingen.

 

F'or både servitutter og sameie skal så kand. trekke frem og gjøre rede for hensyn som gjør seg gjeldende.                            

 

Jeg ville tro, uten at det l seg selv er det eneste rette, at kandidatene tar for seg servitutter og sameie hver for seg. og likeså hensynene, men at: innen hvert område vil vi nok se at noen trekker frem hensynene i egne "underkapitler", mens andre påviser hensynene etter hvert nom de fremstiller emnene. Systematikken på dette punkt spiller vel kanskje mindre rolle om kand bare får frem poengene uten at det blir for mye "rør" Det viser seg ved sensuren at de fleste behandler servitutter og sameie hver for seg, men det varierer mht hensynene, dvs noen tar de med under veis, andre har et avsluttende kapittel med hensyn. Det siste har ofte lett for å bli dobbelbehandling.

 

Kandidatene bør presisere at det gjelder fast eiendom (oppgaven sier jo det.) og da skal en ikke behandle f.eks sameie til løsøre. De fleste tar for seg kun sameieloven og servituttloven og knytter dette til fast eiendom.

 

De som avgrenser her, nevner som regel at boligsameie gjennom eierseksjonsloven faller utenfor. Det er jeg enig i for denne oppgaven.

 

Innledningsvis kommer vel kanskje de fleste til å si noe om servitutter og sameie rent generelt. Det er greit nok bare det ikke blir for omstendig. Det er nok fare for, slik vi ser av enkelte kandidater når de er kunnskapsfattige, at de sper på med stoff som er perifer eller utenfor oppgaven. Slikt må det bli trekk for (om det flyter ut Det er for denne oppgaven bedre å skrive 7 spalter konsentrert til oppgavens emne enn 20 spalter hvor en overveiende del blir mer løst og fast om servitutter og sameie. Jeg kommer mer og mer til at en må honorere dem som holder seg til ‑ oppgaven og det selv om andre skriver det samme, men fyller på med 5 ‑10 spaIter perifer/utenfor oppgaven (som i og for seg er juridisk riktig ‑ vi er ikke ute etter å få servert alt hva en kand kan av jus_...). Disse tanker fra den foreløpige veiledning har slått til. Dvs de fleste har først en generell del før de går i gang med selve "maten” i oppgaven.

 

Som nevnt bør kand ikke i større grad gå inn på tolkingsproblemer for hvordan en servitutt/sameie opprinnelig var å forstå. Det forutsettes på en måte fastlagt. Dvs innholdet i servitutten og sameiet. Men kand må konsentrere seg om endringer som følge av utviklingen ‑at tiden går. Dette er også et tolkingsproblem slik Falkanger behandler det, se særlig om servitutter side 175 under kapittelet "Kasuistikk". Som Falkanger skriver innledningsvis i dette kapittel: "I dette avsnitt vil en del tolkingsproblemer ved fastleggelsen av servitutters innhold bli omtalt særlig med henblikk på endrede omstendigheters betydning". Jeg oppfatter dette som i kjernen av oppgaveteksten. Drøftelsene er på side 175 til side 184. Falkanger behandler dette kasuistisk for emnene: Hugstrettigheter, Beiterettigheter Vannrettigheter, Ferdselsrettigheter.

 

Hugstrettigheter ‑ ved husbehovsrett er det behovet i dag som normalt er avgjørende, det forutsettes av samme art som ved stiftelsen, men og ti1 nytt behov som har meldt seg ved en rimelig utbygging av virksomheten ved eiendommen. Falkanger nevner en rekke avgjørelser mht hugstretter (Et kompliserende element ‑ for kandidatene ved denne oppgaven ‑ er at de dels går på tolking av hva retten omfatter ut fra stiftelsestidspunktet dels går på omfang eller artsendring ut fra utvikling i tiden ‑ jfr mine betrakninger ovenfor) Rt 1999.920 Agder om rett til trevirke til nye behov: Revegårdsbygging i det ansett som naturlig sammenheng med gårdsdrift som var  blitt alminnelig i store deler av landet. Rt: 1899s.  492 når‑ ikke lenger nok skadetrær pga nye driftsformer o. l . s å kunne ta friske trær .

 

Beiterettigheter-  igjen må det skilles mellom å fastlegge innholdet. i beiteretten ut fra opprinnelsen- og om utviklingen medfører endring/utidelse/innskrenkninger eller andre omlegginger Utviklingen kan være feks nydyrkning hvor beiteretten utvides men ikke‑ hvor det legges ny grunn til gården . Her viser Falkanger til Rådsegn 5 når han beskriver: Når dee kan holdes flere dyr p.g.a. nydyrking, vil beiteretten utvides men ikke hvor det legges ny grunn til gården.

 

Vannrettigheter ‑ (Dette og ferdselsrettighetene er vel kanskje det mest praktiske og der hvor tvister ofre oppstår i dag ‑‑ i alle fall ser vi dette dukker opp for domstolene) . For vannretter er ofte spm om rettigheten kan utnyttes for formål som ikke var klart. forutsatt på stiftelsestiden- men som nå utviklingen kan gjøre det ønskelig å utnytte til. Et, synspunkt er

om utnyttelsen (på nye og andre måter) påfører grunneierne nye byrder.

 

Ferdselsrettighetene-  undergruppert  til : Hvor har man. veirett ( ,dvs om utviklingen kan medføre at en skal tillates å endre plasserinqen av veiretten, den andre undergruppe: innholdet i veiretten dvs : om utviklingen medfører endring i innholdet i veiretten f.eks fra gangsti til kjørevei. Samler er det spm. om driftsomlegging, dvs rett til dekning av nye behov. Her er der en rekke. dommer jfr Falkanger side 183/193 Ved hvor en har veirett eks hvor offentlig vei kommer, og da om den gamle faller bort : Rt. 1915.s 480 Den gamle veirett var i behold også etter at det kom ny, offentlig vei.

 

Hvilke fremkomstmåter en kan nytte: Kan det kjøres med bil hvor retten er  stiftet før bilen eksisterte? RT 1924 s. 581 (solbakken) Servitutthaver gitt medhold: meningen med avtalen var å gi rett. ti1 slik kjøring som var vanlig og påregnelig til enhver tid. Likeså Rt. 1937 s.355 (Skedsmo) Begynte med lastebilkjøring,  tillatt og vektlagt at bruket var for lite til å ernære en større familie utelukkende ved gårdsdriften.

 

Som en siste undergruppe på veirettigheter er konfliktene ved driftsomlegginger ‑ altså for oss som følge av utviklingen. Mange nevner Deinboll‑dommen Rt 1969 s. 695. Om servitutthaver kunne gi 36 hytteeiere rett til å kjøre på veien. Her poengterer Høyesterett som moment av sentral betydning "Utviklingen tas i betraktning, slik at det er plass for et visst romslig syn." Men dette måtte ses i forhold til om den tjenende eiendom ble påføre en ikke uvesentlig økning i byrden. I dette tilfelle var tålegrensen overskredet, omfanget av bilkjøringen ville påføre vesentlig u1empe.

 

(Se forøvrig Falkanger side 179/193 vedrørende veirettigheter hvor er en rekke dommer).

 

Også negative servitutters innhold kan endres som følge av utviklingen, selv om kanskje mest praktisk er rent bortfall, jfr til illustrasjon Rt 1995 s. 904 hvor kommunal regulering fikk betydning for avgjørelse om at negativ servitutt ansås bortfalt, men uttalelser i dommen er klare for at tidens forløp og utviklingen alene ville kunne være nok.

 

Hensyn i denne forbindelse fremgår under hvert emne, i tillegg har Falkanger mer generelt behandlet dette meget kort på side 167/169 i forbindelse med Rådighetsutøvelsen‑ særlig om lovens § 2. (særlig på side 168) .

 

For sameie behandles emnet, endringer som følge av utviklingen, på side 116 flg, om sameiernes fysiske rådighet ‑ særlig på s 117/119. Juridisk rådighet er det kanskje mindre naturlig å vurdere ut fra synsvinkelen endrede forhold ‑ Falkanger gjør det da omtrent ikke. Men i og for seg vil dette også kunne endre seg som følge av utviklingen. Det faller vel naturlig også å drøfte særskilt flertallsvedtak i lys av utviklingen dvs om endring av utviklingen kan endre mulighetene for hva flertallet kan bestemme Endringer i sameiets innhold og rådighetsutøvelsen drøftet ut fra § 3 skulle kunne tilsi tilsvarende utvidelse av flertallsvedtaksmulighetene.

 

Spesielle hensyn gjør seg gjeldende når sameie ligger til fast eiendom. Dette skillet. (mellom ordinære sameier ‑ som har til gjenstand fast eiendom, jfr oppgavens avgrensing ‑ og når Sameie er til fast eiendom, f. eks felles utmark i sameie og sameieandelen er tillagt en fast eiendom) bør kand få frem og at hensynene her vil (kunne) være andre. (Tilsvarende skille vil kunne drøftes ved servitutter) svært få kand ‑ endog de gode besvarelsene ‑ tar særskilt opp dette, dvs sameieparter eller servitutter som ligger til fast eiendom.

 

En del kandidater tar opp endringer som følge av endringer i lovverket. Etter min mening faller dette noe på siden av oppgaven. At der kommer nye lover som forbyr (eve tillater) ending kan vel konstrueres inn under utviklingen. (Det er i alle fall påregnelig). Men en naturlig forståelse av oppgaveteksten, sett i lys av pensumopplegget gjør det lite skjønnsomt å gå gjennom lovverket og påpeke endringer som følge av lovendringer. Få gjør da dette. Men den gode kandidat nevner at offentligrettslige regler naturligvis vil kunne påvirke innholdet i både servitutter og sameier, det mest ekstreme blir vet ren ekspropriasjon ‑ (skjønt noen vil vel kalle det mer ekstremt når det kommer rådighetsinnskrenkninger som i realiteten forbyr virksomheten, og som samtidig kanskje går klar av Grunnlovens 105 .....den problemstillingen får vente til 4. avdeling).

 

Pensumsmessig ‑ dvs pensumslitteraturen ‑ er meget kort og ikke særlig dyptpløyende mht sameiedelen av oppgaven. Dette kommer nok til å prege besvarelsene ‑ og sensuren må ta hensyn til dette Men en dom som flere kand er inne på vedr sameie er Rt 1967 s. 920 (Hålandsdalen) ‑Høyesterett bemerket at hytten var relativ romslig og forseggjort ‑ i forhold til den begrensede bruk sauesanking medførte ‑ men antok at dette måtte sies å være i samsvar "med tida og tilhøva,,. Her ble og gitt utrykk for at en viss anvendelse utover det egentlig formål forutsatte at det ikke ledet til særlig ulempe for de øvrige sameiere. Falkanger påpeker her at dersom endrede forhold skulle medføre at utenforståendes bruk skulle bli til ulempe for sameierne, måtte spørsmålet om bruken fortsatt beståen kunne tas opp.

 

Sentralt mht utviklingen (og sameie) er det. som Falkanger nevner på s. 717: Etter hvert som tiden går‑, kan den opprinnelig ütnyttelsesmåte bli mindre interessant eller endog meningsløs. Dersom det ikke er avtalegrunnlag (ti1å regulere situasjonen) viser Falkanger til sameieloven § 3 første ledd og siterer fra rådsegn 4 hvor begrunnelsen er gitt. Skal det. ikkje stengja for den framgang som tida og tilhøva fører med seg, 1yt den einskilde  sameigaren ha høve likeså vel til andre slag utnyttingar som tingen er skikka ti1. Anna enn omsynet til med‑eigarene bør ikkje leggja meir band på ein sameigar ein  eine- eigar .

 

På tampen nevnes at. mange kand (de fleste) nevner "samfunnshensyn" og det er .jo viktig men få klarer å relatere dette til noe mer spesifikt for eks at. jordlova sin bestemmelse om at jorden skal holdes i hevd nettopp gir uttrykk for et slikt. syn, og vil kunne "ligge under vurderinger om en i både servitutt som  i sameigefohold skal tillate endringer som følge av tiden som går.

 

Jeg skulle tro at det blir  relativt korte besvarelser, i alle fall fra dem som klarer å holde seg til  oppgaveteksten. Det i seg selv er intet minus. (Dette har dog ikke slått til ) .

 

Om karaktergrensene må en for å bestå kunne finne fram til de to relevante lovbestemmelsene og klare å koble oppgaven til disse. Det bør komme fram at det ikke er innholdet i servitutten/sameiet slilk det opprinnelig var ‑ men endringer som følge av utviklingen dvs tiden med endrede forhold det er tale om. Dette må kand få frem i et eks som viser at han er på rett spor. Kand må kunne se noen av hensynene dvs at det for servitutter er hensyn å ta til både den herskende så vel som til den tjenende eiendom. For sameie må de komme frem at det. er hensyn til den som er sameier og til hans medsameiere Mer generelt ligger "samfunnshensyn" bak en rekke betraktninger.

 

Laudgrensen krever at. kand utover dette minstemål klarer mer presist å stille problemstillingene oppgaven reiser,

utdyper lovens momenter og ser at det er forholdet til rådighetsutøvelsen og grensene her som det er tale om. Den laudable må kunne vise ved eksempler/rettspraksis hvordan utviklingen endrer innholdet i servituttene/sameiet, jfr Falkangers kasuistikk. Kand må kunne forventes å gå noe dypere ned i hensynene som gjør seg gjeldende. Kort sagt må den laudable kunne både vise at han behersker emnet og at han kan fremstille dette på en juridisk forstandig måte.