SENSORVEILEDNING

3. AVDELING ‑ VAREN 97

Det juridiske fakultet

UNIVERSITETET I BERGEN ‑ UNIVERSITETET I TROMSØ

Teori 2: Pant i driftstilbehør av den typen som er nevnt i pantelovens § 3‑4.

Anbefalt litteratur:

Sjur Brækhus, Omsetning og kredit 2, 2. utg. 1994, unntatt 211.4 ‑ 211.9, 212.5 ‑ 212.6, 217.2

217.6, 222.2 ‑ 222.3, 223.2 ‑ 232.13.

Eksamenskrav UiB:

Grundig kjennskap til de forskjellige former for panterett og etablering av rettsvern, samt kjennskap til hovedregler om forholdet mellom debitor og panthaver.

Pensumlitteratur UiTØ:

Thor Falkanger, Panteretten og andre sikkerhetsretter, Knophs oversikt over Norges rett, 10. utg. 1993, s. 723 ‑ 754.

Jens Edvin A. Skoghøy, Panteloven med kommentarer, Oslo 1995, (med unntak av sider som fremgår av pensumliste).

UiTØ opererer ikke med nedfelte eksamenskrav, men har i stedet pensumlitteratur.

I. NÆRMERE OM OPPGAVEN

Etter min vurdering står kandidatene overfor en grei panterettsoppgave. Det skulle ikke by på spesielle problemer med å tolke oppgaveteksten, og kandidater som har jobbet med panteretten vil ha mer enn nok å skrive om. Oppgaven vil jeg anta er litt over middels omfattende.

Det sentrale er at kandidatene klarer å begrense framstillingen til kun å omfatte driftstilbehørspant "av den typen som er nevnt i pl. § 3‑4". Presiseringen er ment å være et "hint" om at oppgaven skal avgrenses mot nettopp denne typen driftstilbehørspant. Dette betyr derimot ikke at andre bestemmelser i panteloven er uten interesse i oppgaven.

II. HVA BØR VÆRE MED I OPPGAVEN ?

I grove trekk vil jeg antyde en slik disponering:

1. Innledning: presentasjon av problemstillinger.

2. Hensyn bak regelen

3. Hvem kan stifte driftstilbehørspant (pantesubjekt)?

4. Hvordan stiftes et driftstilbehørspant?

5. Hva omfattes av pantet (panteobjekt)?

6. Rettsvern

7. Rådigheten på sikringsstadiet

8. Bortfall av panteretten

Dette er ment som et "skjelett" til oppgaven, og det vil nok variere hva kand. vil legge mest vekt på i besvarelsen.

III. NÆRMERE OM ENKELTE DELER AV OPPGAVEN

1. Innledningen

Denne bør ikke bli lang og generell uten at den knyttes opp mot oppgavens tema. Det er intet pluss med lange utredninger om forskjellige generelle panterettslige grunnbegreper, som f.eks. underpant.

I de senere år har det også vært en tendens til at kandidatene skal definere alle ord og uttrykk i oppgaveteksten. Min erfaring er at dette sjelden blir særlig vellykket. Kandidater som har evnen til å "komme i gang" bør derimot honoreres for dette.

2. Hensyn bak regelen

I mange virksomheter er en stadig større del av kapitalen bundet opp i kostbart produksjonsutstyr. En måte å muliggjøre finansiering av slikt utstyr er å kunne underpantsette dette. Dette er hovedbegrunnelsen for at lovgiver har åpnet for adgangen til pantsettelse av driftstilbehør i næring.

Særlig skapte industrialiseringen tidlig dette behovet, og det har vært adgang til å underpantsette driftstilbehør siden driftstilbehørspanteloven av 1895.

Noen kand. vil sikkert også nevne dommen fra Rt. 1895 s. 137, som på mange måter banet veien for lovfestingen samme år. I denne dommen var det spørsmål om en spinnemaskin kunne anses som vanlig driftstilbehør til fast eiendom. Dette ble besvart benektende av HR, og det oppstod et behov for hjemmel til å pantsette produksjonsutstyr sammen med eiendommen.

3. Hvem kan stifte et driftstilbehørspant?

Dette er regulert i pl § 3‑4 første ledd, jf. § 3‑5, og kand. bør raskt finne fram til disse bestemmelsene.

Et poeng ved pl § 3‑5 første ledd litra a) er at det ikke er tilstrekkelig at virksomheten kan registreres, men at den faktisk er registrert. Dette følger av ordlyden i bestemmelsen.

Ellers kan det nevnes at bestemmelsen i § 3‑5 er uttømmende mht. hvem som regnes som "næringsdrivende" i pantelovens forstand.

Den flinke kandidat vil reise spørsmålet om det er et tilleggsvilkår om at den som faller inn under annet ledd, også faktisk driver næringsvirksomhet. Skoghøy mener at dersom pantsetteren tilfredstiller vilkårene i annet ledd er han å anse som en næringsdrivende, uten at det kan stilles ytterligere vilkår til virksomhetens art, omfang eller varighet.

Dette synet deles ikke av Brækhus, som mener at pantsetteren må drive reell næringsvirksomhet. Med hensyn til innholdet i dette tilleggsvilkåret faller Brækhus tilbake på den alminnelige oppfatning av begrepet. Brækhus fremhever at en "næringsvirksomhet er en virksomhet med sikte på å oppnå øknomisk gevinst dersom virksomheten har et visst omfang i såvel volum som i tid", jf. s. 52.

Hva som er løsningen de lege lata er på denne bakgrunn noe uklart, og kandidater som tar et selvstendig og gjennomtenkt standpunkt til spørsmålet viser modenhet og bør belønnes. 4. Hvordan stiftes et driftstilbehørspant?

Det kan tenkes to stiftelsesformer: a) ved avtale, jf. pantelovens kap.3, jf. pl § 1‑2 (2).

Kand. bør kjenne til at denne framgangsmåten vil være den "vanlige", og at avtalepant utgjør kjernen i realkrediten. b) ved namsutleggspant

Trolig vil ikke så mange kand. nevne dette, men de som gjør det bør honoreres. Særlig hvis de også kjenner til at reglene i pl § 5‑4 ikke gir direkte hjemmel for utleggspant, men kun er en rettsvernsregler. Hjemmel for utleggspant må søkes i dl § 2‑2 og bestemmelsene i tvfl. kap 7.

5. Hva inngår i driftstilbehørspantet etter pl. § 3‑4?

Det er naturlig at kand. redegjør for panteobjektet, og relevant bestemmlse er her pl. § 3‑4 første og annet ledd samt unntaksregelen i femte ledd.

a) Et grunnvilkår etter første ledd er at driftstilbehøret

"brukes i eller er bestemt for hans virksomhet". Det er

med andre ord ikke nok at det omfattes av annet ledd, men

driftstilbehøret må også enten være i bruk eller tenkt

brukt i virksomheten. Det er som det fremgår av ordlyden

intet vilkår om at driftstilbehøret er tatt i bruk, jf.

"bestemt" brukt.

b) Nærmere om avgrensningen av driftstilbehøret:

Et naturlig utgangspunkt vil her være bestemmelsen i pl. § 3‑4 annet ledd, som inneholder en uttømmende oppregning. Ved tolkningen av annet ledd er det noen avgrensningsspørsmål som melder seg:

Det første er hva som ligger i vilkåret "annet utstyr" i litra a). En dom er her Rt. 1992 s. 1629, den såkalte "Kunderegisterdommen", hvor det var spørsmål om et edbbasert kunderegister var omfattet av pantet? Dette ble besvart bekreftende av HR. Denne dommen viser at det ved tolkningen av bestemmelsen ikke kan kreves at "maskiner, redskaper, innbo og annet utstyr" har en funksjonell tilknytning til fast eiendom.

Poenget ved litra a) er at driftstilbehøret må ha karakter av varige driftsmidler i motsetning til driftsmidler som forbrukes i virksomheten. Ting som forbrukes i virksomheten vil lettere anses som varelager, og ikke driftstilbehør. Kandidater som nevner dette må gis et pluss. En dom er her Rt. 1927 s. 65 hvor Høyesterett uttaler at driftstilbehør er gjenstander av "betydelivarighet som redskaper og verktøi, i motsetning til materialer som tømmer, murstein, krudt, tjære, taugverk, m_v". (Denne dommen er ikke omtalt i Brækhus som er pensum i Bergen).

I NOU 1993:16 1,Falkange:rutvalget11 er det antydet en grense på ett år for hva som skal regnes som varige driftsmidler i motsetning til forbruksaktiva, jf. s. 157‑X.58.

Brukes "driftstilbehøret" unntaksvis også privat må det i hovedsak tjene til bruk i virksomheten, jf Skoghøy s. 221 flg.

Litra b) og c) er behandlet i litteraturen og det vises hovedsaklig til denne. Jeg bare nevner kort at formålet med litra b) er at dersom bruk av driftstilbehøret er betinget av at en immateriell rettighet følger med er det praktisk at den omfattes av panteretten. Utover dette bør 1 ikke kandidatene "rote" seg inn i endeløse drøftelser av ' detaljer rundt f. eks. en mønsterrett. De svakere kand. vil trolig kunne skrive seg bort her.

Jeg vil bare nevne om litra b) at tradisjonell "goodwill" faller utenfor rekkevidden av bestemmelsen. Kandidater som reiser denne problemstillingen viser god oversikt, og bør honoreres godt for det _

Mer interessant er å se sammenhengen mellom bestemmelsen i pl § 3‑4 annet ledd og "spesialbestemmelsene" i pl § 3‑8 til § 3‑10. Her kan det lett oppstå vanskelige grensetilfeller. Kandidater som nevner at driftstilbehørspantet etter § 3‑8 til § 3‑10 mangler den nødvendige tilknytning til fast eiendom wiser oversikt, og bør honoreresKandidatene bør også vise til bestemmelsen i pl. § 3‑4 fjerde ledd som uttrykkelig unntar de nevnte bestemmelser. Det kan ikke forventes at alle går inn på denne problemstillingen.

Et annet avgrensningsproblem er mot såkalt "vanlig" tilbehør til fast eiendom, jf. pl § 2‑2 litra c). Skoghøy nevner på s. 241‑242 at dersom tilbehør faller inn under både pl. § 3‑4 annet ledd litra a) og pl. § 2‑2 litra c) vil bestemmelsen om driftstilbehør gå foran. Brækhus er noe mer uklar, men synes legge til grunn det samme standpunkt på s. 56.

Begrunnelsen er i alle fall at det ikke er anledning til å avgrense panteobjektet i pl. § 3‑4 mot spesielle deler ettersom det er et såkalt "tingsinnbegrepspant", jf. pl. § 3‑4 femte ledd.

Utgangspunkt og hovedregel er at driftstilbehørspantet er et tingsinnbegrepspant, og at det omfatter alt driftstilbehør som den næringsdrivende er i besittelse av. Et unntak fra dette finnes i pl § 3‑4 femte ledd, og innebærer at driftstilbehørspantet kan avgrenses til en bestemt del av virksomheten. Vilkårene for dette er at virksomheten er delt inn i selvstendige avdelinger som er "driftsmessig adskilt" og knyttet til "forskjellige eiendommer", jf. pl § 3‑4 femte ledd. I dette ligger både et vilkår om geografisk og funksjonell adskillelse. En voldgiftsdom som er illustrerende, og som nevnes av begge forfatterne er RG 1987 s. 140 (Sjur Brækhus). Ut fra denne avgjørelsen oppstilles det et tilleggsvilkår om at avdelingene må utgjøre "separate økonomiske enheter".

Jeg nevner også at med "forskjellige eiendommer" menes forskjellige grunnboksenheter, jf NOU 1993:16 s. 156.

Regelen i femte ledd utgjør et unntak, og innebærer at avgrensningen er betinget av at vilkårene er oppfylt. Det er ved avtale ikke anledning til å avgrense panteretten på annen måte, hverken positivt eller negativt.Nærmere om femte ledd vises til Skoghøy s. 251 ‑ 254 og Brækhus s. 59. Det bemerkes her at Skoghøy behandler pl § 3‑4 femte ledd betydelig mer utførlig enn Brækhus, og at det må tas hensyn til dette ved sensuren.

6. Rettsvern

Tilknytning til fast eiendom er en rettsvernsforutsetning. Dette innebærer at pantsettelsen av driftstilbehøret skjer "sammen med pantsettelse av eiendomsretten eller en tinglyst og overførbar bruksrett til den eller de faste eiendommer som virksomheten er knyttet til", jf. pl § 3‑4. Rettsvernsreglene finnes dog i pl § 3‑6, og bestemmelsene må sees i sammenheng.

Det er tanken om at driftstilbehørspantet kan realiseres som et "going concern” som begrunner tilknytningen til fast eiendom. Ved et samlet salg vil utsiktene til dekning kunne være langt bedre. I teorien er det en viss uenighet om hvorlangt dette er tilfelle også i praksis, og jeg viser her til Skoghøy, som stiller seg noe kritisk til dette vilkåret, jf. Panteloven m/ kommentarer, s. 226‑238.

Det som er viktig å få fram, er at det ikke er noe vilkår om at bruken av driftstilbehøret, funksjonelt sett er knyttet til den faste eiendommen. Poenget er derimot at næringsvirksomheten er knyttet opp til en fast eiendom, og at dette utgjør en naturlig enhet.

En illustrerende voldsgiftsdom (Falkanger) er RG 1994 s. 543. I denne dommen er det lagt til grunn at løsøre som benyttes i entrepenørvirksomhet, og som ikke kan pantsettes etter pl § 38, kan pantsettes sammen med de eiendommer som virksomheten drives fra. De flinkere kand. vil understreke at dette er en voldgiftsdom, og at den dermed har begrenset rettskildemessig vekt.

Derimot sier ikke ordlyden i pl § 3‑4 noe om på hvilken måte, og hvor sterk tilknytningen må være. Kandidater som reiser slike problemstillinger bør honoreres. For nærmere om disse spørsmål viser jeg til Skoghøy s. 230‑231 og Brækhus s. 57‑61.

En annen problemstilling som kan reises, er hvilke krav som stilles til en "overførbar bruksrett" herunder betydningen av forskjellige former for samtykkeklausuler i leieforhold, jf. Brækhus s. 60.

Et annet rettsvernsspørsmål er konflikten med en salgspanthaver i driftstilbehøret. Denne konflikten løses i favør av salgspanthaveren, jf. pl § 3‑4 tredje ledd.

Et interessant spørsmål er hva som skjer dersom pantet ikke er tinglyst på alle bruksnummer som virksomheten drives fra? Dette spørsmålet kom opp i Rt. 1995 s. 1181 (Norblast). I denne dommen kom HR fram til at pantet stod seg selv om to bruksnummer, ved en forglemmelse, var utelatt ved tinglysningen. Høyesterett begrunnet resultatet med at den rettsvernsakt som var foretatt gav tilstrekkelig notoritet og publisitet, og at det i tillegg forelå en rekke reelle hensyn for at panteretten måtte stå seg.

7. Rådigheten på sikringsstadiet

Kandidatene bør kjenne til bestemmelsen i pl. § 3‑7 første ledd. Ettersom det her er tale om både et underpant og et tingsinnbegrepspant, beholder pantsetter rådigheten over pantet, og han har i tillegg rett til å skifte ut eller selge driftstilbehøret. Vilkåret for dette er at det skjer i samsvar med "forsvarlig drift og ikke vesentlig forringer panthavers sikkerhet".

Kandidatene bør her nevne at det må være tale om et "vesentlighetskrav", og at ikke enhver verdireduksjon kommer inn. Hva som ellers regnes som "vesentlig", vil som i andre tilfeller, bero på en helhetsvurdering. Nærmere om dette i Skoghøy s. 262.

Begrensninger i rådigheten inntrer derimot i forbindelse med mislighold, og regler om dette finnes i pl § 3‑7 annet ledd. Tar panthaveren skritt til å inndrive pantekravet kan pantsetteren ikke skifte ut driftstilbehøret uten samtykke fra panthaver.

8. Bortfall av panteretten

Dersom driftstilbehøret avhendes i samsvar med regelen i pl. § 3‑7 første ledd bortfaller panteretten.

Ellers er regelen den at i forhold til pantsetteres hjemmelsmann og suksessorer må panteretten avgrenses på samme

måte som kreditorenes beslagsrett. Stikkord i denne sammenheng er stansningsretten og overlevering. Det kan ikke forventes at kand. går grundig gjennom disse spørsmål. De som nevner dette bør avgjort honoreres.

En panterett foreldes ikke, men den personlige fordring kan derimot foreldes, jf. foreldelseslovens § 27.

IV. BEDØMMELSEN

Innledningsvis vil jeg bemerke at selv om Brækhus er pensum i Bergen er det mange som har lest kommentarutgaven til Skoghøy. Derimot ber jeg sensorene merke seg de deler av veiledningen som særlig viser til Skoghøy. Bergens‑kandidatene kan ikke forventes å ha kjennskap til "særemner" som Skoghøy drøfter i sin bok.

Ellers er mitt utgangspunkt at kandidater som evner å problematisere stoffet må honoreres. Det samme gjelder kandidater som viser at de har forstått stoffet, og gir en ryddig framstilling. Det kan ikke kreves at kandidatene går like grundig inn på alle de punkter som jeg har nevnt ovenfor. Uvesentlige detaljer på bekostning av sentralt stoff gir som vanlig ikke uttelling.

De som evner å analysere lovtekst, og samtidig får frem de sentrale poeng må honoreres godt. Derimot bør det trekkes for løse og generelle betrakninger rundt ordlyden som viser at kandidaten ikke klarer å rettsliggjøre stoffet. Slike besvarelser havner lett rundt 2.90 ‑ 2.95.

Etter å ha lest en del bevarelser, samt snakket med de øvrige gjennomgående sensorer, er inntrykket at kandidatene kommer bra fra denne oppgaven. De virker som de fleste kand. er i besittelse av gode kunnskaper i panterett. Det vil trolig bli lite stryk, men derimot mange gode haud på rundt 2.80 ‑2.85.

De kandidater som utmerker seg med en moden rettskildebruk, og som viser evne til å analysere såvel lovtekst som dommer bør kunne komme godt ned på laud‑skalaen. Noen besvarelser er gode fordi de har bredde, mens andre utmerker seg i dybden. En god laudabel besvarelse trenger ikke komme inn på alle de punkter jeg har nevnt ovenfor. Det avgjørende er at kand. gjennom det som presenteres viser et godt judisium. Beste besvarelse sålangt er en kandidat på 2.35, og det vil sikkert være flere ikke langt unna denne.

Karakteren IB settes på de besvarelser som viser at kandidaten har grunnleggende hull i sin forståelse av panteretten. Forhåpentligvis blir det ikke mange kand. som stryker på teori nr. 2.

TILLEGG TIL SENSORVEILEDNINGEN FOR JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I TROMSØ

Som gjennomgående sensor på teori 2 om driftstilbehørspant vil jeg komme med noen bemerkninger i tilknytning til oppgaven/ karaktersettingen.

Pensum: Pensumsituasjonen er ulik i Bergen og i Tromsø. Skoghøy sin bok tar blant annet stilling til NOU 1993:16, og det må derfor forventes at iallfall de gode kandidatene har med henvisninger til denne. Skoghøys bok er også bedre oppdatert på nyere rettspraksis. De aller nyeste avgjørelsene fra Høyesterett star ikke i pensum, men de er gjennomgått på forelesningene, og den avgjørelsen som enda ikke er publisert har studentene fått utlevert kopi av nå i vår. Hvorvidt det samme må gjelde for kandidater fra UiB på grunnlag av deres eksamenskrav vil jeg ikke to stilling til.

Jeg har lagt til grunn følgende karakterkriterier:

For å få bestått: Kandidaten må vise at han finner §3‑4 og §3‑7, og han må vise at han har et minimum av forståelse for hva som menes med driftstilbehørspant. Dersom det for eksempel klart fremgår at kandidaten ikke har forstått hva som generelt menes med tingsinnbegrepspant mener jeg at kandidaten ikke kan få bestått. En kandidat skiver for eksempel at dersom det nye driftstilbehøret er dyrere enn det gamle kan det ikke omfattes av panteretten. For å få 2.80‑2.95 mener jeg at kandidaten må vise litt mer enn at han forstår grunnprinsippene for et tingsinnbegrepspant. Det må tillates kildefeil og det må tillates mindre feil ang. forståelsen av de enkelte vilkårene/ bestemmelsene.

For å få "kan vel få laud" mener jeg at kandidaten må ha vært innom alle de sentrale bestemmelsene og at besvarelsen ikke inneholder faktiske feil i særlig fra. Noen kildefeil må tillates. Det må kunne forventes en viss grad av forståelse og evne til problematisering. For å få "kan få laud" må kandidaten ha god rettskildebruk eller vise god evne til problematisering. Det må også tas hensyn til i hvilken grad kandidaten evner å vise hvilke hensyn som ligger bak de enkelte reglene. For å få "star til laud" må kandidaten bade ha god rettskildebruk og evne til problematisering, men det kan tillates uheldige disponeringer og lignende (av begrenset omfang). Kandidaten må også kunne få denne karakteren dersom han har veldig god evne til problematisering, men mangler noen henvisninger til rettspraksis og lignende. For å få "ren laud" må kandidaten bade ha god rettskildebruk, god evne til problematisering og god disponering.

Det er selvsagt et visst skjønn innenfor dette, men jeg matte lage meg en egen "skala" for å skille de beste kandidatene fra hverandre. Det var veldig mange gode kandidater, men det er stor variasjon fra kommisjon til kommisjon. I en

kommisjon var det nesten bare laudable besvarelser. Jeg har satt karakteren 2,10 på den beste besvarelsen, og derifra fordeler besvarelsene seg ned til 3,20 som er det dårligste jeg har satt.

Med god rettskildebruk mener jeg henvisninger til rettspraksis, forarbeider, teori og NOU 1993:16. Det star ganske mye om dette i pensum, og jeg forventer ikke særlige kunnskaper utenfor pensum. Det som eventuelt kan "kreves" utenfor pensum er henvisninger til Rt. 1995.1181 (Norblast) og upubl. avgjørelse fra januar 1997 (Ødegård elektronikk). Disse avgjørelsene har vært gjennomgått i undervisningen. Avgjørelser som mange henviser til (uten at jeg mener at dette kan kreves) er: Rt. 1895.137 om spinnemaskin Rt. 1992.1629 Kunderegisterdommen RG 1987.147 Voldgift‑Brækhus om avdelingsvis oppdeling RG 1988.652 Voldgift‑Dag Minsaas om en urmakers bruk av bil Rt 1995.1181 Norblast

upubl. avgjørelse 1997 om rettsvern ved manglende tinglysning på noen eiendommer

Noen kaller voldgiftsavgjøelsene for Høyesterettsdommer. Jeg har kommentert dette, men mener at det ikke kan tillegges vekt. Jeg har prøvd så godt jeg kan å kontrollere om de avgjørelser det henvises til eksisterer, og når jeg har funnet de har jeg markert det med Rt. henvisning i margen. De tilfeller hvor jeg ikke har funnet dem er det lite sannsynlig at de er avsagt i forhold til den nye panteloven, men det kan tenkes at de eksisterer i forhold til den gamle panteloven.

Noen refererer til forarbeidene, mens den egentlige kilden er NOU 1993:16. Jeg har kommentert også dette uten at jeg mener at det kan tillegges vekt.

De problemstillinger som jeg mener er sentrale er: Pantesubjektet, panteobjekt, stiftelsen, rettsvern og helst litt om rådighet.

Spesielle problemstillinger er: Dekning, bortfall, spesialitetsprinsippet, pant i surrogat, utleggspant

Spesielle problemstillinger knyttet til de generelle er problematiseringer rundt vilkåret "registrert", rundt grensen mot varelagerpant og grensen mot tilbehør til fast eiendom, hva som ligger i "overførbar", problemer knyttet til panterett og flere eiendommer, spesielle regler om rådighet og lignende.

Mine kommentarer:

Jeg har kontrollert kildene, og markert dette med en henvisning i margen. Jeg har for øvrig skrevet o.k. og lignende der hvor jussen er korrekt. Dersom jussen er feil har jeg kommentert det, men hvor der for Øvrig ikke er noen kommentarer kan dere legge til grunn av jeg mener at kandidaten her fremstiller rett juss. Dersom jeg mener at kandidaten kunne ha brukt litt mer tid på en problemstilling har jeg kommentert det men en henvisning om at "kand. burde ha probl. " eller lignende. Jeg har i liten grad kommentert annet, da jeg tror at dere som kommisjonssensorer er like flink og kanskje flinkere til å kunne kommentere dette og to hensyn til for eksempel godt språk og lignende.

Jeg har satt litt variable kommentarer når det gjelder utleggspant. Etter å ha rettet samtlige besvarelser har jeg endret syn. Jeg mener nå at utleggspant faller utenfor oppgaven da oppgaven spør etter driftstilbehørspant ... som ... nevnt i § 3‑4. Paragrafen står i kap.3 som bare omhandler avtalepant. Det må derfor være fullt forsvarlig å ikke to med dette i det hele tatt. Jeg mener også at det kan være forsvarlig å to med utleggspant på bakgrunn av oppgavens formulering. Det er driftstilbehørspant av den typen som er nevnt i pantelovens § 3‑4 som kan stiftes også ved utlegg. Min konklusjon er at det ikke kan trekkes verken for den som behandler utleggspant eller for den som utelater utleggspant. Jeg ber dere om å se bort fra de kommentarene som jeg har satt underveis som ikke er i samsvar med dette.

Jeg har også satt litt variable kommentarer mht god‑tro‑kravet i §3‑7. Dersom det skjer et salg som er i strid med "forsvarlig drift" eller "vesentlig forringelse" må det være korrekt å si at kjøperen her må være i god tro mht at driftstilbehøret er pantsatt. Dette kan han normalt ikke være. Dersom det på den annen side skjer et salg som er i strid med "varsel om tvangsdekning" er det denne kjøperen må være i god tro i forhold til. Da blir det ikke korrekt å vise til at driftstilbehør normalt er pantsatt. En kjøper vil e.m.m. som regel være i god tro mht at det ikke foregår en realisasjon. Dersom jeg har satt kommentarer som ikke er i samsvar med dette, bes dere om å se bort fra de.

Da jeg ikke har vært gjennomgående sensor tidligere ville jeg sette pris på å få tilbakemelding dersom dere synes det er for lite eller for mye kommentarer, uforståelige kommentarer eller lignende, så vil jeg kunne forbedre dette et annet