UNIVERSITETET I BERGEN
JURIDISK
EMBETSEKSAMEN, 3 AVDELING, VÅREN 1998
SENSORVEILEDNING
TIL
TEORIOPPGAVE
NR 1:
«Motrekning i konkurs»
Oppgavens tema må sies å
stå sentralt innen fagområdet gjeldssøkingsrett
til 3 avdeling jus ved Det juridiske fakultet i Bergen etter
studieordningen av 1997, omfattende fagene panterett og gjeldsforfølgningsrett
etter studieordningen av 1984. For studenter som følger studieordningen av 1984
vil man i tillegg kunne hente stoff fra faget pengekrav. Som det vil fremgå er altså oppgavens
stofftilfang noe bedre etter studieordningen av 1984 enn etter studieordningen
av 1997. Noen av de studenter som har gått opp til eksamen etter den nye
ordning kan også
ha fulgt undervisning i pengekrav, enten etter gammel ordning eller i forbindelse
med avlagt tilleggsprøve i pengekrav.
Nedenfor gjengis
eksamenskrav og tilrådd litteratur for fagområdet gjeldssøkingsrett
(studieordningen 1997), samt eksamenskrav og tilrådd litteratur for faget
pengekrav (studieordningen 1984).
Eksamenskravet i
pengekrav (studieordningen 1984)
"Grundig kjennskap til
reglene om pengekrav med vekt på forholdet mellom debitor og kreditor.
Kjennskap til reglene om identitetsendringer. og til betalingsformidling
gjennom bank og post."
Tilrådd litteratur i
pengekrav (studieordningen 1984)
Trygve Bergsåker,
Pengekravsrett (1994) ‑ heretter benevnt Bergsåker.
Kap XI hos Bergsåker gir en
konsentrert fremstilling av motregningsinstituttet generelt. Foruten tilrådd
litteratur vil kandidatene kunne hente stoff til oppgaven fra den oppgitte
tilleggslitteratur; Kai Kruger (red), Kompendium i pengekravsrettslige emner,
inkl i utvalg kapitler til ny fremstilling av pengekravsretten.
Eksamenskravet i
gjeldssøkingsrett (studieordningen 1997)
"Grundig kjennskap til
dei ulike formene for panterett og etablering av rettsvern. Grundig kjennskap
til reglane om framgangsmåten ved utlegg, gjeldsforhandling etter konkurslova
og konkurs, og til dei materielle reglane om omfanget av dekningsretten for
kreditorane og den nærare stillinga for dei ulike krava. Kjennskap til
hovudreglane om tilhøvet mellom debitor og panthavar."
Tilrådd litteratur i
gjeldssøkingsrett (studieordningen 1997)
Sjur Brækhus, Omsetning
& Kreditt 2 Pant og annen realsikkerhet (2 utg 1994), kap 20‑211.3,
212‑212.4, 212.7‑217.14 og 218‑222.1.
Kristian Huser,
Gjeldsforfølgningsrett (1995), unntatt kap 3, 6, 12‑16 og figurer og
tabeller.
Mads Henry Andenæs, Konkurs
(1993) ‑ heretter benevnt Andenæs ‑
kap 5, 6, 9.1‑9.6, 11.1, 12‑14, 15.7, 16‑23, 24.1‑24.4,
25, 26.1, 27‑28, 29.1‑29.7, 31‑3 2 og 34.
Stoff om oppgavens tema
finnes først og fremst i Andenæs kap 29.1‑29.7.
I GENERELT OM
OPPGAVEN
Oppgavens tema er sentralt
plassert i «pensum», litteraturdekningen må sies å være god og oppgaveteksten
er klart avgrenset. Dette er en av klassikerne blant eksamensoppgavene, og et
tema som studentene må anses forberedt på og ha kunnskaper om. Disse forhold
medfører at kravene må kunne settes
relativt høyt. Dette er en oppgave hvor samtlige kandidater må ha noe å skrive om. Oppgaven skiller
likevel godt mellom kandidatene. Mange kandidater .befinner seg i nedre sjikt
av karakterskalaen ‑ eller i faresonen ‑fordi fremstillingen blir
for .overflatisk og man ikke kommer lengre enn til en omtrentlig gjengivelse av
hovedprinsipper og av lovteksten i dekningsloven (dl) §§ 8‑1 til 8‑6.
På den annen side har den flinke kandidat gode muligheter til å briljere.
Nedenfor gis et forslag til
hva fremstillingen kan romme. Oversikten er verken ment som en uttømmende
opplisting innenfor oppgavens ramme ,eller som et minstekrav til hva
kandidatene må ha med.
II MOMENTLISTE
1 Innledning
a) Avgrensning av emnet,
problemstilling
Det skulle ikke by på
vanskeligheter å avgrense oppgaven. Den flinke kandidat vil likevel vise til at
reglene i dekningsloven kapittel 8 ikke bare gjelder «i konkurs». Etter dl § 1‑6
annet ledd kommer reglene i kap 8 også til anvendelse på gjeldsforhandling og
offentlig skifte av insolvent dødsbo. Reglene i dl kap 5 gjelder derimot ved
forhandling om tvangsakkord, foruten
i konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, jfr dl § 5‑1.
«Motrekning» vil si at to
fordringer avregnes mot hverandre («krone for krone») og faller bort så langt
de dekker hverandre. Situasjonen er altså at A (debitor for motkravet) krever B
for hovedkravet. B (kreditor for motkravet) erklærer motregning.
Enkelte kandidater vil
kanskje innledningsvis også bruke noen ord på sondringene mellom defensiv og
offensiv motregning og mellom frivillig og tvungen motregning.
Nærmere tolkning skulle ikke være nødvendig, men kandidatene bør innledningsvis presisere hovedproblemstillingen knyttet til motregning i konkurs: I hvilken grad kan skyldnerens fordringshaver ‑ som samtidig står i gjeld til skyldneren ‑ benytte sin egen fordring på skyldneren (motfordringen) til motregning overfor skyldnerens fordring (hovedfordringen)? I forhold til boet vil motfordringen være en dividendefordring og hovedfordringen inngå i bomassen.
I motsetning til motregning
utenfor konkurs er det sentrale her motregningsretten i forhold til skyldnerens
øvrige fordringshavere; i forhold til boet. I den grad motregning tillates, vil
fordringshaveren ha oppnådd en særlig rett til å kreve motfordringen dekket i
sin egen gjeld til skyldneren. Det er da tale om et dekningsprivilegium i
skyldnerens bo som kan sammenlignes med sikkerhetsrett i skyldnerens
formuesgode, jfr Andenæs s 311.
Det nevnes imidlertid at
også boet kan være interessert i å motregne, f eks overfor dividendeberettiget
kreditor som er dårlig betaler. Dette har mindre interesse i denne oppgaven og
vil følgelig neppe bli behandlet.
b) Hjemmelsspørsmålet
Motregningsinstituttet
gjelder i alminnelighet i kraft av sedvanerett. I konkurssituasjonen er det
reglene i dl §§ 8‑1 til 8‑6 som regulerer motregningsretten overfor
boet, når fordringene er stiftet før åpningen av bobehandlingen. Dl § 8‑1
første ledd oppstiller ‑ som kjent ‑ et utgangspunkt om motregning
i konkurs.
c) Hensyn
Kandidatene bør ‑ på
ovennevnte bakgrunn ‑ se at hensynene bak motregningsinstituttet i og
utenfor konkurs er forskjellige. Alene det forhold at motregningsrett ‑
ved konkurs ‑ vil representere et dekningsprivilegium begrunner dette. Et
sentralt punkt i oppgaven blir å få frem de særlige hensyn som gjør seg
gjeldende ved motregning i konkurs og som begrunner avvikende løsninger i
forhold til motregning mellom solvente parter.
Utenfor konkurs vil det
kunne være i begge parters interesse å gjennomføre motregning fordi dette
representerer en forenklet oppgjørsmåte som ikke binder likvider og som sparer
oppgjørskostnader. Ved tvungen motregning er det særlig det forhold at
motregning er en effektiv og relativt sikker inkassoform som bærer
motregningsretten. Retten til motregning er i lys av dette ansett å ha en
kredittskapende funksjon. Et motargument mot den ensidige, tvungne
motregningsrett vil bl a være kontanthensynet.
Det dekningsprivilegium
motregningsrett i konkurs gir kan altså ikke uten videre begrunnes i de hensyn
som bærer motregningsrett mellom solvente parter. Dekningsprivilegiets
kredittskapende funksjon er bl a nokså begrenset. Ved utarbeidelsen av
dekningsloven ble det derfor vurdert å foreta en radikal beskjæring av
motregningsretten i skyldnerens bo. Motregningsretten ble imidlertid
opprettholdt ‑ og i noen grad utvidet ‑under henvisning til at
retten «står såvidt sterkt i den alminnelige rettsbevissthet at det synes
betenkelig å begrense den vesentlig», jfr NOU 1972: 20 s 328‑29. 1
tillegg kom det forhold at regelen var internasjonalt anerkjent. Mange
kandidater gjengir disse uttalelser i motivene.
d) Det videre opplegg i besvarelsen
Kandidatene står selvsagt
fritt til å velge oppbygning og struktur, såfremt den valgte løsning fremstår
som fruktbar. Det sentrale blir å fremstille de særlige hensyn som gjør seg
gjeldende ved motregning i ‑konkurs, ‑ og særlig få frem på hvilke
punkter man fraviker reglene. ved motregning mellom solvente parter.
Kandidatene bør på denne bakgrunn kort vise til de alminnelige vilkår for
motregning, enten innledningsvis eller i forbindelse med fremstillingen av dl §
8‑1 annet ledd. Først da blir det meningsfylt å snakke om «unntak» i form
av utvidelser eller innskrenkninger av motregningsadgangen i forhold til det
som er situasjonen mellom solvente parter. Jeg velger i det videre å følge
dekningslovens kronologi i fremstillingen.
2 Hovedregelen om motregning i konkurs ‑ dl § 8‑1 første ledd
2.1
Utgangspunktet
Utgangspunktet for
motregningsrett i konkurs fremgår av dl § 8‑1 første ledd som slår fast
at "(d)en som ved åpningen av bobehandlingen har en fordring på skyldneren
som kan meldes i boet, kan benytte den til motregning med dens fulle beløp ...
».
I formuleringen ligger for
det første hjemmelen for motregning i konkurs, og videre trer innholdet i
dekningsprivilegiet frem, jfr «dens fulle beløp».
2.2
Gjensidighetsvilkåret
Gjensidighetsvilkåret
fremgår direkte av ordlyden i dl § 8‑1 første ledd. Fordring «på
skyldneren» kan benyttes til motregning overfor en fordring som «tilkommer
skyldneren» på konkursåpningstidpunktet jfr nedenfor), men som inngår i boet.
Her oppstår en rekke
spørsmål om transport og kreditorskifte. Et første problem er i hvilken grad
motfordringen kan benyttes til motregning overfor hovedfordringen når
motfordring og hovedfordring opprinnelig besto mellom de samme parter, men hvor
motfordringen ble overdratt før boåpning. Utgangspunktet her er at motregning
ikke kan skje. Unntak finnes ved såkalte «konnekse» krav, dvs hvor fordringene
utspringer av samme rettsforhold. For å illustrere vurderingsnormen ved
konnekse krav viser enkelte kandidater til Rt 1992 s 504.
Et annet spørsmål oppstår
hvis konkursskyldneren A overdrar hovedfordringen på B til tredjemann C; kan B
da benytte sin motfordring på A til motregning overfor C? Spørsmålet reguleres
av de alminnelige motregningsregler som i varierende grad beskytter Cs gode
tro, jfr gbl §§ 18, 26 og 33, jfr Andenæs s 313.
Det spørsmål som må
behandles mer inngående er i hvilken utstrekning motregning kan skje hvor
gjensidighetsvilkåret opprinnelig ikke var oppfylt, men hvor motfordringen
erverves av fordringshaver før konkursåpningen, jfr nærmere nedenfor om dl § 8‑2.
Av nyere rettspraksis vises f eks til Rt 1997 s 21 «FOS‑dom
III», hvor Høyesterett kom til at et morselskap ikke kunne motregne overfor
konkursboet (FOS) med det erstatningskrav som datterselskapet eventuelt hadde
mot boet. Dommen kan selvsagt ikke forutsettes kjent blant kandidatene, men så
langt har en av kandidatene behandlet dommen.
2.3
Krav til motfordringen
Av dl § 8‑1 første
ledd fremgår at motregning kan kreves av «[d]en som ved åpningen av
bobehandlingen» har en «fordring på skyldneren som kan meldes i boet».
Konkursåpningstidspunktet
er definert i dl § 1‑4 femte, jfr tredje ledd: utgangspunktet er
tidspunktet da kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt.
Kravet om at motfordringen
må kunne meldes i boet er parallell til definisjonen av dividendefordringer i
dl § 6‑1. Utgangspunktet må derfor være at motfordringen må være en
dividendefordring, jfr Andenæs s 313.
Mange kandidater får frem
de forskjellige kategorier, knyttet til f eks uforfalte og betingede fordringer
(dl § 6‑2), erstatningskrav m v. Kandidater som problematiserer stoffet
på en god måte, f eks i relasjon til erstatningskrav etter dl § 7‑8, får
uttelling.
Ved konnekse krav kan motfordringen
benyttes til motregning overfor boet, selv om den er oppstått etter boåpningen.
Også adgangen til å benytte en foreldet, konneks motfordring overfor boet er
tilstede, jfr foreldelsesloven § 26.
2.4
Krav til hovedfordringen
Hovedfordringen må være en
fordring som «da» tilkommer skyldneren, jfr dl § 8‑1 første ledd, dvs ved
konkursåpningen, jfr dl § 1‑4 femte, jfr tredje ledd, se ovenfor.
Det er videre et krav at
hovedfordringen « inngår i boet». Utgangspunktet blir grensene for boets
beslagsrett etter dl § 2‑2, og avgrensningen mot unntakene i §§ 2‑3
flg, jfr noe nærmere nedenfor. Det
mest problematiske er likevel avgrensningsspørsmålene knyttet til fordringer
`" som oppstår på boets hånd, avtaler boet trer inn i m v: Enkelte
kandidater får mye ut av dette.
3 Utvidet motregningsrett overfor boet
3.1
Utgangspunktet
Etter dl § 8‑1 annet
ledd 1 pkt er motregning i konkurs i utgangspunktet utelukket « dersom
motregning på grunn av fordringens beskaffenhet ville være utelukket selv om
skyldneren var solvent». Henvisningen til «fordringens beskaffenhet» må antas å
omfatte alle begrensinger i motregningsinstituttet mellom solvente parter, jfr
Andenæs s 315. Det blir derfor nødvendig kort å vise til de alminnelige vilkår
for motregning, jfr nedenfor. De flinkere kandidater tar frem at det var
lovgivers intensjon ved innføringen av bestemmelsen at motregningsretten etter
dekningsloven i utgangspunktet ikke skulle bli videre enn det som følger av de
alminnelige motregningsregler. Dette må også innebære at motregningsretten
overfor boet ikke utvides ‑ til tross for den utvidede .beslagsrett ‑
hvor hovedfordringen etter de alminnelige regler er beskyttet mot motregning,
jfr reglene om utleggsfrihet i dl kap 2 pr analogi.
Det klare utgangspunkt er
altså at det ikke gjelder noen utvidet motregningsrett overfor boet. På den
annen side innebærer dl § 8‑1 annet ledd 1 pkt at motregningsretten
heller ikke er ment å være større for boåpningen enn etter. Fra disse
utgangspunkter gjøres en rekke unntak.
3.2
De alminnelige vilkår for
motregning
3.2.1 Generelt oppstilles fire kumulative
minstevilkår for motregning
a) Komputabilitet
Komputabilitetskravet
innebærer at motfordringen må gå ut på en ytelse som etter sin art kan benyttes
til oppfyllelse av hovedfordringen; det må være tale om ytelser av samme art. I
praksis vil motregning derfor først og fremst skje hvor mot‑ og hovedkrav
begge går ut på penger. Ved motregning mellom solvente parter kan
valutahindringen evt løses etter prinsippet i gjeldsbrevloven (gbl) § 7.
b) Gjensidighet, jfr ovenfor.
c) Frigjøringstiden må være kommet for
hovedkravet
Mellom solvente parter er
det et grunnvilkår for motregning at «frigjøringstiden» må være kommet for den
annens fordring ‑ hovedkravet ‑ slik at denne plikter å to imot
dekning. Kandidatene bør her gi en presis definisjon av «frigjøringstiden».
d) Motkravet må være forfalt
Motkravet må derimot være
forfalt på tidspunktet for motregningserklæringen, slik åt kreditor for
motkravet har rett til å kreve dekning.
3.2.2
Totalvurdering
Selv om minstekravene er
oppfylt, vil motregning kunne nektes, tildels ut fra en mer skjønnspreget
vurdering. Forhold som kan føre til at motregning nektes er, ifølge Tore
Sandvik, Lærebok i materiell konkursrett (1985) s 143. at:
Innehaveren av hovedkravet
anses å ha særlig sterkt behov for kontant betaling av sitt krav Motregning
står i strid med grunnlaget for hovedkravet (bygger på lånetilsagn, innskudd på
typisk.betalingsformidlingskonto a 1, jfr bl a Rt 1992 s 1474 «Bobygg‑dommen»).
• Motregning ville medføre
en premiering av debitors rettsbrudd.
3.2.3 Lovmessige skranker for motregning
Kandidatene kan også peke
på de lovmessige skranker for motregning, eksempelvis arbeidsmiljøloven § 55 nr
3, kommuneloven § 53 og forsikringsavtaleloven §§ 8‑3 første ledd og 183
første ledd.
3.2.4 Enkelte kandidater har også sagt noe om
forhåndsavtaler om motregning
3.3
Utvidelse av motregningsretten i
konkurs
3.3.1 Komputabilitet
Kravet til komputabilitet
er lempet, jfr dl § 8‑1 annet ledd 2 pkt. Motfordringen kan altså
gå ut på annet enn penger. Begrunnelsen for unntaket er at motfordring på annet
enn penger i forhold til boet omgjøres til penger, jfr dl § 6‑4.
Valutaproblemet løses f eks i tråd med prinsippet i dl § 6‑4, jfr § 6‑5.
Bestemmelsen i dl § 8‑1
annet ledd 2 pkt kan ikke tas helt på ordet; unntaket gjelder bare hvis
omdanning av motfordringen til pengefordring leder til etterfølgende
komputabilitet. Dersom hovedfordringen gikk ut på annet enn penger er
motregning avskåret også i konkurs.
3.4
Må motkravet være forfalt?
I konkurs gis det utlegg
både for forfalt og uforfalt gjeld, jfr di § 6‑2. Motkravet mot boet kan
derfor gjøres gjeldende selv om motfordringen forfaller senere enn
hovedfordringen, jfr dl § 8‑1 annet ledd 2 pkt. Kandidatene bør få frem
begrunnelsen for begrensningen i 3 pkt om at motregning ikke kan skje når
skyldnerens fordring var forfalt før boåpningen, mens motfordringen forfaller
først etter dette tidspunkt: boet skal ikke stilles dårligere enn forholdene
var på tidspunktet for konkursåpning.
3.5
Betinget motfordring
Ved betinget motfordring
behøver ikke betingelsen å være inntrådt, jfr dl § 8‑5. Kandidaten bør få
frem at dekning som massekrav, eventuelt sikkerhetsstillelse, reelt sett
stiller fordringshaver som om motregning var skjedd.
3.6
Skattebetalingsloven § 32
3.7
Særlig om bankers
motregningsrett
Etter rettspraksis er
bankers motregningsrett begrenset i forhold til innestående på typiske
betalingsformidlingskonti, ut fra bl a kontanthensynet. Utgangspunktet må være
at den samme begrensning gjelder i konkurs, jfr Rt 1992 s 1474 «Bobygg»‑dommen,
selv om hensyn som hindrer motregning overfor en solvent part ikke gjør seg
gjeldende når bobehandling åpnes. De som husker praktikumsoppgaven til 3
avdeling høsten 1997 vil kanskje problematisere dette spørsmålet.
4 Begrenset
motregningsrett spesielt overfor boet
Selv om utgangspunktet
etter dl § 8‑1 er at man kan motregne overfor boet i samme utstrekning
som motregning kan skje mellom solvente parter, finnes også eksempler på
særskilte begrensninger i motregningsadgangen overfor boet.
a) Bortfall av motregningshinder etter
boåpningen.
Andenæs s 319 tar til orde
for at motregning ikke skal skje hvor et motregningshinder bortfaller etter
boåpningen.
b) Bobehandling i flere stadier, jfr dl
§ 8‑1 tredje ledd.
c) Motfordring ervervet fra tredjemann
DI § 8‑2
representerer en innstramning i forhold til tidligere og innebærer at
motregning avskjæres i visse tilfeller hvor motfordringen er ervervet fra
tredjemann.
Dl § 8‑2 er her
parallell med dl § 5‑6 om omstøtelse av motregning foretatt før boåpning.
Kandidatene bør få frem forholdet mellom den objektive og den subjektive regel.
Når det gjelder
erstatningsregelen i dl § 8‑2 annet ledd, har de fleste kandidater store
problemer med å påvise regelens praktiske virkefelt. Poenget er at dl § 8‑2
første ledd ikke stenger for motregning dersom overdragelsen fant sted
tidligere enn 3 måneder før fristdagen, og erververen var i aktsom god tro mht
skyldnerens insolvens. For slike tilfeller oppstilles i annet
ledd en regel om erstatningsansvar for overdrageren.
d) Motregning som må sidestilles med
omstøtelig betaling.
Dl § 8‑3 supplerer dl
§§ 5‑5 og 5‑9. Fordringshaverens motregningsrett avskjæres hvis
hovedfordringen er arrangert, og den etterfølgende motregning av den grunn kan
sidestilles med en omstøtelig betaling. Endel kandidater lever i den
villfarelse at dl § 8‑3 eksplisitt henviser til §§ 5‑5 og 5‑9,
fordi det er vist til disse bestemmelsene i noteapparatet.
e) Motregning med
etterprioritert motfordring kan normalt ikke skje, jf dl § 8‑4.
Også her er det viktig at
kandidatene ikke nøyer seg med en avskrift av lovteksten, men begrunner hvorfor
utgangspunktet er at man ikke har krav på å motregne med en etterprioritert
fordring, jfr dl § 9‑7.
f) Hovedfordringen er fordring
på aksje‑ eller kommandittinnskudd
Krever selskapets samtykke
etter asl § 2‑12 første ledd og sel § 3‑5 tredje ledd. Samtykke kan
ikke gis hvis dette kan skade selskapet eller dets kreditorer. I praksis kan
samtykke ikke gis hvis selskapet er insolvent.
5 Gjennomføring
av motregningsrett
Motregningsretten kan
gjøres gjeldende offensivt eller defensivt (som innsigelse når boet gjør
skyldnerens fordring gjeldende).
Ensidig motregningserklæring
er tilstrekkelig (jfr prinsippet om tvungen motregning). Motregningserklæring
er videre nødvendig.
Motregningsretten går
derimot ikke tapt ved at fordringshaveren unnlater å anmelde motfordringen i
boet med krav om dividende, jfr Andenæs s 322. Er motfordringen størst må den
imidlertid anmeldes for at fordringshaveren skal få dividende av det
overskytende beløp. `‑' Her bommer endel av kandidatene.
Etter dl § 8‑6 har
fordringshaveren krav på erstatning fra boet dersom boet overdrar
hovedfordringen til tredjemann slik at motregningsretten går tapt.
III BEDØMMELSE
Som vanlig er det vanskelig
å gi konkrete retningslinjer for sensuren. Det vises til de løpende kommentarer
underveis i veiledningen.
For å passere bør det etter
min mening kreves at kandidaten presterer mer enn ren gjengivelse eller
omskrivning av sentrale lovbestemmelser. Det har ‑ som vanlig ‑
vist seg å være et problem at kandidatene har en relativt fyldig lovtekst (dl
§§ 8‑1 til 8‑6) å forholde seg til. Kandidater som i tillegg roter
med de alminnelige vilkår for motregning er i faresonen. Kandidater som ikke
klarer å fremstille hovedtrekkene vedrørende motregning på en fornuftig måte er
også i faresonen. Som nevnt er det antakelig grunnlag for å stille kravene
rimelig høyt i denne oppgaven, jfr kap I ovenfor.
Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye‑ for ståkarakter.
For laud bør det forventes
at kandidatene ser flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen.
Den laudable kandidat bør få frem de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende
ved motregning i konkurs, og avledet av dette betone hva som representerer
«unntak» fra de alminnelige vilkår, i form av begrensninger/utvidelser. Det bør
også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden.
Den gode kandidat skiller
seg ut bl a ved å redegjøre kort, vilkårsorientert og rettslig poengtert for
vilkårene for motregning. Avgjørende er videre at kandidaten evner å analysere
de særlige hensyn og regler som gjelder ved motregning i konkurs, herunder
begrunne avvikene i forhold til motregning mellom solvente parter.
Dybdebehandling, f eks i
form av redegjørelse for nyere rettspraksis og teori vil også skille, men gi mindre
uttelling dersom besvarelsen får slagside. Av spesielle problemområder ‑
som de flere kandidater presumptivt kjenner til og vil kommentere ‑
oppstår særskilte spørsmål knyttet til bankers motregningsrett. Her bør vel
kandidatene gis en viss adgang til å briljere, så fremt ikke besvarelsen helt
far slagside. Enkelte kandidater «sporer av» med lengre redegjørelser for
gjeldsbrevlovens bestemmelser, løsrevet fra konkurssituasjonen.
Jeg har så langt rettet 30
besvarelser. Av disse er hele 14 gitt laud, hvorav 9 i intervallet 2.702.75. De
to beste besvarelser er gitt ca 2.40. 10 besvarelser er gitt haud, noen i
sjiktet 2.802.90, resten i sjiktet 3.05 ‑ 3.15. Det er altså 6
besvarelser som er satt til stryk; de fleste av disse kandidater har strøket
fordi de bommer på vilkårene for motregning og forøvrig langt på vei begrenser
seg til mer eller mindre vellykket avskrift av lovteksten.
Det synes i det vesentlige
å være samme tendens hos de øvrige gjennomgående sensorer jeg har vært i
kontakt med.