UNIVERSITETET I BERGEN

 

JURIDISK EMBETSEKSAMEN, 3 AVDELING, VÅREN 1998

 

SENSORVEILEDNING TIL

 

TEORIOPPGAVE NR 1:

 

«Motrekning i konkurs»

 

Oppgavens tema må sies å stå sentralt innen fagområdet gjeldssøkingsrett til 3 avdeling jus ved Det juridiske fakultet i Bergen etter studieordningen av 1997, omfattende fagene panterett og gjeldsforfølgningsrett etter studieordningen av 1984. For studenter som følger studieordningen av 1984 vil man i tillegg kunne hente stoff fra faget pengekrav. Som det vil fremgå er altså oppgavens stofftilfang noe bedre etter studieordningen av 1984 enn etter studieordningen av 1997. Noen av de studenter som har gått opp til eksamen etter den nye ordning kan også ha fulgt undervisning i pengekrav, enten etter gammel ordning eller i forbindelse med avlagt tilleggsprøve i pengekrav.

 

Nedenfor gjengis eksamenskrav og tilrådd litteratur for fagområdet gjeldssøkingsrett (studieordningen 1997), samt eksamenskrav og tilrådd litteratur for faget pengekrav (studieordningen 1984).

 

Eksamenskravet i pengekrav (studieordningen 1984)

 

"Grundig kjennskap til reglene om pengekrav med vekt på forholdet mellom debitor og kreditor. Kjennskap til reglene om identitetsendringer. og til betalingsformidling gjennom bank og post."

 

Tilrådd litteratur i pengekrav (studieordningen 1984)

 

Trygve Bergsåker, Pengekravsrett (1994) ‑ heretter benevnt Bergsåker.

 

Kap XI hos Bergsåker gir en konsentrert fremstilling av motregningsinstituttet generelt. Foruten tilrådd litteratur vil kandidatene kunne hente stoff til oppgaven fra den oppgitte tilleggslitteratur; Kai Kruger (red), Kompendium i pengekravsrettslige emner, inkl i utvalg kapitler til ny fremstilling av pengekravsretten.

 

Eksamenskravet i gjeldssøkingsrett (studieordningen 1997)

 

"Grundig kjennskap til dei ulike formene for panterett og etablering av rettsvern. Grundig kjennskap til reglane om framgangsmåten ved utlegg, gjeldsforhandling etter konkurslova og konkurs, og til dei materielle reglane om omfanget av dekningsretten for kreditorane og den nærare stillinga for dei ulike krava. Kjennskap til hovudreglane om tilhøvet mellom debitor og panthavar."

 

Tilrådd litteratur i gjeldssøkingsrett (studieordningen 1997)

 

Sjur Brækhus, Omsetning & Kreditt 2 Pant og annen realsikkerhet (2 utg 1994), kap 20‑211.3, 212‑212.4, 212.7‑217.14 og 218‑222.1.

 

Kristian Huser, Gjeldsforfølgningsrett (1995), unntatt kap 3, 6, 12‑16 og figurer og tabeller.

 

Mads Henry Andenæs, Konkurs (1993) ‑ heretter benevnt Andenæs ‑ kap 5, 6, 9.1‑9.6, 11.1, 12‑14, 15.7, 16‑23, 24.1‑24.4, 25, 26.1, 27‑28, 29.1‑29.7, 31‑3 2 og 34.

 

Stoff om oppgavens tema finnes først og fremst i Andenæs kap 29.1‑29.7.

 

I              GENERELT OM OPPGAVEN

 

Oppgavens tema er sentralt plassert i «pensum», litteraturdekningen må sies å være god og oppgaveteksten er klart avgrenset. Dette er en av klassikerne blant eksamensoppgavene, og et tema som studentene må anses forberedt på og ha kunnskaper om. Disse forhold medfører at  kravene må kunne settes relativt høyt. Dette er en oppgave hvor samtlige kandidater må ha noe å skrive om. Oppgaven skiller likevel godt mellom kandidatene. Mange kandidater .befinner seg i nedre sjikt av karakterskalaen ‑ eller i faresonen ‑fordi fremstillingen blir for .overflatisk og man ikke kommer lengre enn til en omtrentlig gjengivelse av hovedprinsipper og av lovteksten i dekningsloven (dl) §§ 8‑1 til 8‑6. På den annen side har den flinke kandidat gode muligheter til å briljere.

 

Nedenfor gis et forslag til hva fremstillingen kan romme. Oversikten er verken ment som en uttømmende opplisting innenfor oppgavens ramme ,eller som et minstekrav til hva kandidatene må ha med.

 

II             MOMENTLISTE

 

1              Innledning

 

a)             Avgrensning av emnet, problemstilling

 

Det skulle ikke by på vanskeligheter å avgrense oppgaven. Den flinke kandidat vil likevel vise til at reglene i dekningsloven kapittel 8 ikke bare gjelder «i konkurs». Etter dl § 1‑6 annet ledd kommer reglene i kap 8 også til anvendelse på gjeldsforhandling og offentlig skifte av insolvent dødsbo. Reglene i dl kap 5 gjelder derimot ved forhandling om tvangsakkord, foruten i konkurs og ved offentlig skifte av insolvent dødsbo, jfr dl § 5‑1.

 

«Motrekning» vil si at to fordringer avregnes mot hverandre («krone for krone») og faller bort så langt de dekker hverandre. Situasjonen er altså at A (debitor for motkravet) krever B for hovedkravet. B (kreditor for motkravet) erklærer motregning.

 

Enkelte kandidater vil kanskje innledningsvis også bruke noen ord på sondringene mellom defensiv og offensiv motregning og mellom frivillig og tvungen motregning.

 

Nærmere tolkning skulle ikke være nødvendig, men kandidatene bør innledningsvis presisere hovedproblemstillingen knyttet til motregning i konkurs: I hvilken grad kan skyldnerens fordringshaver ‑ som samtidig står i gjeld til skyldneren ‑ benytte sin egen fordring på skyldneren (motfordringen) til motregning overfor skyldnerens fordring (hovedfordringen)? I forhold til boet vil motfordringen være en dividendefordring og hovedfordringen inngå i bomassen.

 

I motsetning til motregning utenfor konkurs er det sentrale her motregningsretten i forhold til skyldnerens øvrige fordringshavere; i forhold til boet. I den grad motregning tillates, vil fordringshaveren ha oppnådd en særlig rett til å kreve motfordringen dekket i sin egen gjeld til skyldneren. Det er da tale om et dekningsprivilegium i skyldnerens bo som kan sammenlignes med sikkerhetsrett i skyldnerens formuesgode, jfr Andenæs s 311.

 

Det nevnes imidlertid at også boet kan være interessert i å motregne, f eks overfor dividendeberettiget kreditor som er dårlig betaler. Dette har mindre interesse i denne oppgaven og vil følgelig neppe bli behandlet.

 

b)            Hjemmelsspørsmålet

 

Motregningsinstituttet gjelder i alminnelighet i kraft av sedvanerett. I konkurssituasjonen er det reglene i dl §§ 8‑1 til 8‑6 som regulerer motregningsretten overfor boet, når fordringene er stiftet før åpningen av bobehandlingen. Dl § 8‑1 første ledd oppstiller ‑ som kjent ‑ et utgangspunkt om motregning i konkurs.

 

c)             Hensyn

 

Kandidatene bør ‑ på ovennevnte bakgrunn ‑ se at hensynene bak motregningsinstituttet i og utenfor konkurs er forskjellige. Alene det forhold at motregningsrett ‑ ved konkurs ‑ vil representere et dekningsprivilegium begrunner dette. Et sentralt punkt i oppgaven blir å få frem de særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved motregning i konkurs og som begrunner avvikende løsninger i forhold til motregning mellom solvente parter.

 

Utenfor konkurs vil det kunne være i begge parters interesse å gjennomføre motregning fordi dette representerer en forenklet oppgjørsmåte som ikke binder likvider og som sparer oppgjørskostnader. Ved tvungen motregning er det særlig det forhold at motregning er en effektiv og relativt sikker inkassoform som bærer motregningsretten. Retten til motregning er i lys av dette ansett å ha en kredittskapende funksjon. Et motargument mot den ensidige, tvungne motregningsrett vil bl a være kontanthensynet.

 

Det dekningsprivilegium motregningsrett i konkurs gir kan altså ikke uten videre begrunnes i de hensyn som bærer motregningsrett mellom solvente parter. Dekningsprivilegiets kredittskapende funksjon er bl a nokså begrenset. Ved utarbeidelsen av dekningsloven ble det derfor vurdert å foreta en radikal beskjæring av motregningsretten i skyldnerens bo. Motregningsretten ble imidlertid opprettholdt ‑ og i noen grad utvidet ‑under henvisning til at retten «står såvidt sterkt i den alminnelige rettsbevissthet at det synes betenkelig å begrense den vesentlig», jfr NOU 1972: 20 s 328‑29. 1 tillegg kom det forhold at regelen var internasjonalt anerkjent. Mange kandidater gjengir disse uttalelser i motivene.

 

d)            Det videre opplegg i besvarelsen

 

Kandidatene står selvsagt fritt til å velge oppbygning og struktur, såfremt den valgte løsning fremstår som fruktbar. Det sentrale blir å fremstille de særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved motregning i ‑konkurs, ‑ og særlig få frem på hvilke punkter man fraviker reglene. ved motregning mellom solvente parter. Kandidatene bør på denne bakgrunn kort vise til de alminnelige vilkår for motregning, enten innledningsvis eller i forbindelse med fremstillingen av dl § 8‑1 annet ledd. Først da blir det meningsfylt å snakke om «unntak» i form av utvidelser eller innskrenkninger av motregningsadgangen i forhold til det som er situasjonen mellom solvente parter. Jeg velger i det videre å følge dekningslovens kronologi i fremstillingen.

 

2                  Hovedregelen om motregning i konkurs ‑ dl § 8‑1 første ledd

 

2.1               Utgangspunktet

 

Utgangspunktet for motregningsrett i konkurs fremgår av dl § 8‑1 første ledd som slår fast at "(d)en som ved åpningen av bobehandlingen har en fordring på skyldneren som kan meldes i boet, kan benytte den til motregning med dens fulle beløp ... ».

 

I formuleringen ligger for det første hjemmelen for motregning i konkurs, og videre trer innholdet i dekningsprivilegiet frem, jfr «dens fulle beløp».

 

2.2               Gjensidighetsvilkåret

 

Gjensidighetsvilkåret fremgår direkte av ordlyden i dl § 8‑1 første ledd. Fordring «på skyldneren» kan benyttes til motregning overfor en fordring som «tilkommer skyldneren» på konkursåpningstidpunktet jfr nedenfor), men som inngår i boet.

 

Her oppstår en rekke spørsmål om transport og kreditorskifte. Et første problem er i hvilken grad motfordringen kan benyttes til motregning overfor hovedfordringen når motfordring og hovedfordring opprinnelig besto mellom de samme parter, men hvor motfordringen ble overdratt før boåpning. Utgangspunktet her er at motregning ikke kan skje. Unntak finnes ved såkalte «konnekse» krav, dvs hvor fordringene utspringer av samme rettsforhold. For å illustrere vurderingsnormen ved konnekse krav viser enkelte kandidater til Rt 1992 s 504.

 

Et annet spørsmål oppstår hvis konkursskyldneren A overdrar hovedfordringen på B til tredjemann C; kan B da benytte sin motfordring på A til motregning overfor C? Spørsmålet reguleres av de alminnelige motregningsregler som i varierende grad beskytter Cs gode tro, jfr gbl §§ 18, 26 og 33, jfr Andenæs s 313.

 

Det spørsmål som må behandles mer inngående er i hvilken utstrekning motregning kan skje hvor gjensidighetsvilkåret opprinnelig ikke var oppfylt, men hvor motfordringen erverves av fordringshaver før konkursåpningen, jfr nærmere nedenfor om dl § 8‑2.

 

Av nyere rettspraksis vises f eks til Rt 1997 s 21 «FOS‑dom III», hvor Høyesterett kom til at et morselskap ikke kunne motregne overfor konkursboet (FOS) med det erstatningskrav som datterselskapet eventuelt hadde mot boet. Dommen kan selvsagt ikke forutsettes kjent blant kandidatene, men så langt har en av kandidatene behandlet dommen.

 

2.3                   Krav til motfordringen

 

Av dl § 8‑1 første ledd fremgår at motregning kan kreves av «[d]en som ved åpningen av bobehandlingen» har en «fordring på skyldneren som kan meldes i boet».

 

Konkursåpningstidspunktet er definert i dl § 1‑4 femte, jfr tredje ledd: utgangspunktet er tidspunktet da kjennelse om åpning av konkurs ble avsagt.

 

Kravet om at motfordringen må kunne meldes i boet er parallell til definisjonen av dividendefordringer i dl § 6‑1. Utgangspunktet må derfor være at motfordringen må være en dividendefordring, jfr Andenæs s 313.

 

Mange kandidater får frem de forskjellige kategorier, knyttet til f eks uforfalte og betingede fordringer (dl § 6‑2), erstatningskrav m v. Kandidater som problematiserer stoffet på en god måte, f eks i relasjon til erstatningskrav etter dl § 7‑8, får uttelling.

 

Ved konnekse krav kan motfordringen benyttes til motregning overfor boet, selv om den er oppstått etter boåpningen. Også adgangen til å benytte en foreldet, konneks motfordring overfor boet er tilstede, jfr foreldelsesloven § 26.

 

2.4                   Krav til hovedfordringen

 

Hovedfordringen må være en fordring som «da» tilkommer skyldneren, jfr dl § 8‑1 første ledd, dvs ved konkursåpningen, jfr dl § 1‑4 femte, jfr tredje ledd, se ovenfor.

 

Det er videre et krav at hovedfordringen « inngår i boet». Utgangspunktet blir grensene for boets beslagsrett etter dl § 2‑2, og avgrensningen mot unntakene i §§ 2‑3 flg, jfr noe nærmere nedenfor. Det mest problematiske er likevel avgrensningsspørsmålene knyttet til fordringer `" som oppstår på boets hånd, avtaler boet trer inn i m v: Enkelte kandidater får mye ut av dette.

 

3                     Utvidet motregningsrett overfor boet

 

3.1                   Utgangspunktet

 

Etter dl § 8‑1 annet ledd 1 pkt er motregning i konkurs i utgangspunktet utelukket « dersom motregning på grunn av fordringens beskaffenhet ville være utelukket selv om skyldneren var solvent». Henvisningen til «fordringens beskaffenhet» må antas å omfatte alle begrensinger i motregningsinstituttet mellom solvente parter, jfr Andenæs s 315. Det blir derfor nødvendig kort å vise til de alminnelige vilkår for motregning, jfr nedenfor. De flinkere kandidater tar frem at det var lovgivers intensjon ved innføringen av bestemmelsen at motregningsretten etter dekningsloven i utgangspunktet ikke skulle bli videre enn det som følger av de alminnelige motregningsregler. Dette må også innebære at motregningsretten overfor boet ikke utvides ‑ til tross for den utvidede .beslagsrett ‑ hvor hovedfordringen etter de alminnelige regler er beskyttet mot motregning, jfr reglene om utleggsfrihet i dl kap 2 pr analogi.

 

Det klare utgangspunkt er altså at det ikke gjelder noen utvidet motregningsrett overfor boet. På den annen side innebærer dl § 8‑1 annet ledd 1 pkt at motregningsretten heller ikke er ment å være større for boåpningen enn etter. Fra disse utgangspunkter gjøres en rekke unntak.

 

3.2           De alminnelige vilkår for motregning

 

3.2.1        Generelt oppstilles fire kumulative minstevilkår for motregning

a)            Komputabilitet

 

Komputabilitetskravet innebærer at motfordringen må gå ut på en ytelse som etter sin art kan benyttes til oppfyllelse av hovedfordringen; det må være tale om ytelser av samme art. I praksis vil motregning derfor først og fremst skje hvor mot‑ og hovedkrav begge går ut på penger. Ved motregning mellom solvente parter kan valutahindringen evt løses etter prinsippet i gjeldsbrevloven (gbl) § 7.

 

b)            Gjensidighet, jfr ovenfor.

c)            Frigjøringstiden må være kommet for hovedkravet

 

Mellom solvente parter er det et grunnvilkår for motregning at «frigjøringstiden» må være kommet for den annens fordring ‑ hovedkravet ‑ slik at denne plikter å to imot dekning. Kandidatene bør her gi en presis definisjon av «frigjøringstiden».

 

d)            Motkravet må være forfalt

 

Motkravet må derimot være forfalt på tidspunktet for motregningserklæringen, slik åt kreditor for motkravet har rett til å kreve dekning.

 

3.2.2 Totalvurdering

                                                                                         

 

Selv om minstekravene er oppfylt, vil motregning kunne nektes, tildels ut fra en mer skjønnspreget vurdering. Forhold som kan føre til at motregning nektes er, ifølge Tore Sandvik, Lærebok i materiell konkursrett (1985) s 143. at:

 

Innehaveren av hovedkravet anses å ha særlig sterkt behov for kontant betaling av sitt krav Motregning står i strid med grunnlaget for hovedkravet (bygger på lånetilsagn, innskudd på typisk.betalingsformidlingskonto a 1, jfr bl a Rt 1992 s 1474 «Bobygg‑dommen»).

 

• Motregning ville medføre en premiering av debitors rettsbrudd.

 

3.2.3         Lovmessige skranker for motregning

 

Kandidatene kan også peke på de lovmessige skranker for motregning, eksempelvis arbeidsmiljøloven § 55 nr 3, kommuneloven § 53 og forsikringsavtaleloven §§ 8‑3 første ledd og 183 første ledd.

 

3.2.4        Enkelte kandidater har også sagt noe om forhåndsavtaler om motregning

 

3.3           Utvidelse av motregningsretten i konkurs

 

3.3.1        Komputabilitet

 

Kravet til komputabilitet er lempet, jfr dl § 8‑1 annet ledd 2 pkt. Motfordringen kan altså gå ut på annet enn penger. Begrunnelsen for unntaket er at motfordring på annet enn penger i forhold til boet omgjøres til penger, jfr dl § 6‑4. Valutaproblemet løses f eks i tråd med prinsippet i dl § 6‑4, jfr § 6‑5.

 

Bestemmelsen i dl § 8‑1 annet ledd 2 pkt kan ikke tas helt på ordet; unntaket gjelder bare hvis omdanning av motfordringen til pengefordring leder til etterfølgende komputabilitet. Dersom hovedfordringen gikk ut på annet enn penger er motregning avskåret også i konkurs.

 

3.4           Må motkravet være forfalt?

 

I konkurs gis det utlegg både for forfalt og uforfalt gjeld, jfr di § 6‑2. Motkravet mot boet kan derfor gjøres gjeldende selv om motfordringen forfaller senere enn hovedfordringen, jfr dl § 8‑1 annet ledd 2 pkt. Kandidatene bør få frem begrunnelsen for begrensningen i 3 pkt om at motregning ikke kan skje når skyldnerens fordring var forfalt før boåpningen, mens motfordringen forfaller først etter dette tidspunkt: boet skal ikke stilles dårligere enn forholdene var på tidspunktet for konkursåpning.

 

3.5           Betinget motfordring

 

Ved betinget motfordring behøver ikke betingelsen å være inntrådt, jfr dl § 8‑5. Kandidaten bør få frem at dekning som massekrav, eventuelt sikkerhetsstillelse, reelt sett stiller fordringshaver som om motregning var skjedd.

 

3.6            Skattebetalingsloven § 32

 

3.7           Særlig om bankers motregningsrett

 

Etter rettspraksis er bankers motregningsrett begrenset i forhold til innestående på typiske betalingsformidlingskonti, ut fra bl a kontanthensynet. Utgangspunktet må være at den samme begrensning gjelder i konkurs, jfr Rt 1992 s 1474 «Bobygg»‑dommen, selv om hensyn som hindrer motregning overfor en solvent part ikke gjør seg gjeldende når bobehandling åpnes. De som husker praktikumsoppgaven til 3 avdeling høsten 1997 vil kanskje problematisere dette spørsmålet.

 

4              Begrenset motregningsrett spesielt overfor boet

 

Selv om utgangspunktet etter dl § 8‑1 er at man kan motregne overfor boet i samme utstrekning som motregning kan skje mellom solvente parter, finnes også eksempler på særskilte begrensninger i motregningsadgangen overfor boet.

 

a)            Bortfall av motregningshinder etter boåpningen.

 

Andenæs s 319 tar til orde for at motregning ikke skal skje hvor et motregningshinder bortfaller etter boåpningen.

 

b)            Bobehandling i flere stadier, jfr dl § 8‑1 tredje ledd.

c)            Motfordring ervervet fra tredjemann

 

DI § 8‑2 representerer en innstramning i forhold til tidligere og innebærer at motregning avskjæres i visse tilfeller hvor motfordringen er ervervet fra tredjemann.

 

Dl § 8‑2 er her parallell med dl § 5‑6 om omstøtelse av motregning foretatt før boåpning. Kandidatene bør få frem forholdet mellom den objektive og den subjektive regel.

 

Når det gjelder erstatningsregelen i dl § 8‑2 annet ledd, har de fleste kandidater store problemer med å påvise regelens praktiske virkefelt. Poenget er at dl § 8‑2 første ledd ikke stenger for motregning dersom overdragelsen fant sted tidligere enn 3 måneder før fristdagen, og erververen var i aktsom god tro mht skyldnerens insolvens. For slike tilfeller oppstilles i annet ledd en regel om erstatningsansvar for overdrageren.

 

d)            Motregning som må sidestilles med omstøtelig betaling.

 

Dl § 8‑3 supplerer dl §§ 5‑5 og 5‑9. Fordringshaverens motregningsrett avskjæres hvis hovedfordringen er arrangert, og den etterfølgende motregning av den grunn kan sidestilles med en omstøtelig betaling. Endel kandidater lever i den villfarelse at dl § 8‑3 eksplisitt henviser til §§ 5‑5 og 5‑9, fordi det er vist til disse bestemmelsene i noteapparatet.

 

e)                      Motregning med etterprioritert motfordring kan normalt ikke skje, jf dl § 8‑4.

 

Også her er det viktig at kandidatene ikke nøyer seg med en avskrift av lovteksten, men begrunner hvorfor utgangspunktet er at man ikke har krav på å motregne med en etterprioritert fordring, jfr dl § 9‑7.

 

f)                      Hovedfordringen er fordring på aksje‑ eller kommandittinnskudd

 

Krever selskapets samtykke etter asl § 2‑12 første ledd og sel § 3‑5 tredje ledd. Samtykke kan ikke gis hvis dette kan skade selskapet eller dets kreditorer. I praksis kan samtykke ikke gis hvis selskapet er insolvent.

 

5                       Gjennomføring av motregningsrett

 

Motregningsretten kan gjøres gjeldende offensivt eller defensivt (som innsigelse når boet gjør skyldnerens fordring gjeldende).

 

Ensidig motregningserklæring er tilstrekkelig (jfr prinsippet om tvungen motregning). Motregningserklæring er videre nødvendig.

 

Motregningsretten går derimot ikke tapt ved at fordringshaveren unnlater å anmelde motfordringen i boet med krav om dividende, jfr Andenæs s 322. Er motfordringen størst må den imidlertid anmeldes for at fordringshaveren skal få dividende av det overskytende beløp. `‑' Her bommer endel av kandidatene.

 

Etter dl § 8‑6 har fordringshaveren krav på erstatning fra boet dersom boet overdrar hovedfordringen til tredjemann slik at motregningsretten går tapt.

 

III                    BEDØMMELSE

 

Som vanlig er det vanskelig å gi konkrete retningslinjer for sensuren. Det vises til de løpende kommentarer underveis i veiledningen.

 

For å passere bør det etter min mening kreves at kandidaten presterer mer enn ren gjengivelse eller omskrivning av sentrale lovbestemmelser. Det har ‑ som vanlig ‑ vist seg å være et problem at kandidatene har en relativt fyldig lovtekst (dl §§ 8‑1 til 8‑6) å forholde seg til. Kandidater som i tillegg roter med de alminnelige vilkår for motregning er i faresonen. Kandidater som ikke klarer å fremstille hovedtrekkene vedrørende motregning på en fornuftig måte er også i faresonen. Som nevnt er det antakelig grunnlag for å stille kravene rimelig høyt i denne oppgaven, jfr kap I ovenfor.

 

Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstanden de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye‑ for ståkarakter.

 

For laud bør det forventes at kandidatene ser flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen. Den laudable kandidat bør få frem de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende ved motregning i konkurs, og avledet av dette betone hva som representerer «unntak» fra de alminnelige vilkår, i form av begrensninger/utvidelser. Det bør også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden.

 

Den gode kandidat skiller seg ut bl a ved å redegjøre kort, vilkårsorientert og rettslig poengtert for vilkårene for motregning. Avgjørende er videre at kandidaten evner å analysere de særlige hensyn og regler som gjelder ved motregning i konkurs, herunder begrunne avvikene i forhold til motregning mellom solvente parter.

 

Dybdebehandling, f eks i form av redegjørelse for nyere rettspraksis og teori vil også skille, men gi mindre uttelling dersom besvarelsen får slagside. Av spesielle problemområder ‑ som de flere kandidater presumptivt kjenner til og vil kommentere ‑ oppstår særskilte spørsmål knyttet til bankers motregningsrett. Her bør vel kandidatene gis en viss adgang til å briljere, så fremt ikke besvarelsen helt far slagside. Enkelte kandidater «sporer av» med lengre redegjørelser for gjeldsbrevlovens bestemmelser, løsrevet fra konkurssituasjonen.

 

Jeg har så langt rettet 30 besvarelser. Av disse er hele 14 gitt laud, hvorav 9 i intervallet 2.702.75. De to beste besvarelser er gitt ca 2.40. 10 besvarelser er gitt haud, noen i sjiktet 2.802.90, resten i sjiktet 3.05 ‑ 3.15. Det er altså 6 besvarelser som er satt til stryk; de fleste av disse kandidater har strøket fordi de bommer på vilkårene for motregning og forøvrig langt på vei begrenser seg til mer eller mindre vellykket avskrift av lovteksten.

 

Det synes i det vesentlige å være samme tendens hos de øvrige gjennomgående sensorer jeg har vært i kontakt med.