Sensorveiledning 3 avd. vår 1998

Mandag 11. mai 1998 09.00 ‑ 15.00

En sammenligning av reglene om godtroerverv og reglene om kreditorekstingsjon på bakgrunn av hensynene bak reglene

Fra pensumslitteraturen er det sentrale i oppgaven hos Thor Falkanger: Tingsrett 4. utg. Oslo 1993, Se særlig om begrepene godtroerverv og kreditorekstinksjon side 56-57 samt mer inngående om emnet side 383 flg vedr godtroerverv og s 537 flg' om kreditorekstinksjon. (Tilleggslitteratur: her nevnes særlig Lilleholt: Godtruerverv og kreditorvern, "pensum", nevner 1989 utgaven , dog ,foreligger det en utgave fra sept 1994 som i hovedsak skal være ajourføring av 1989 utgaven)

Oppgaven må regnes som sentral i faget Tingsrett. Det kreves grundig kjennskap hvilket må få betydning for sensuren.

Oppgaven er antagelig ikke helt enkel for kandidatene. Selv om det kreves grundig kjennskap til emnet byr nok oppgaven på problemer både disposisjonsmessig og innholdsmessig. Men det er vanskelig å forutsi dette, bare retting av en del oppgaver vil gi svar på det.

Jeg tar med den endelige versjon følgende fra den foreløpige veiledning som sies å kunne brukes også overfor kommisjonssensorene. I denne forbindelse minnes om at dette er en foreløpig veiledning og beregnet på de gjennomgående sensorer. Disse forutsettes å ha sett gjennom læreboken slik at de er "oppdatert" med hensyn til både pensumlitteraturen og hvordan oppgavene emne er behandlet der. Vi må som vanlig huske på at kandidatenes kunnskaper om emnet i utgangspunktet må bedømmes ut fra at de har lærebøkene til disposisjon, og kan ikke forventes å ha den praktiske bakgrunn som sensorene ofte har (det selv om man ikke steller med oppgavens emne til daglig) .

Kandidatene har for så vidt grepet an oppgaven stort sett likt i den forstand at man gjennomgående får en innledning/hensyn/med følgende gjennomgang av ekstinksjonsregler og her med sammenligning i mindre eller større grad mellom reglene.

Godtroerverv

Falkanger beskriver dette (kortfattet og generelt) på side 56/57: (som del under emnet "erverv av eiendomsrett")

‑Om godtroerverv tales det hvor f.eks. kjøperen B får eierposisjon til tross for at

(1) selgeren A ikke var berettiget til å råde over tingen fordi den aldri har tilhørt A (ekstingsjon av hjemmelmannens innsigelser), eller fordi A her ervervet godet med begrenset adgang til salg osv og er gått ut over de begrensninger eller forutsetningar som knytter sag til ervervet, eller

(2) selgeren A ikke var berettiget til å råde fordi den allerede har solgt tingen til C eller gitt C en annen rettighet over tingen (ekstingsjon av konkurrerende erververs rett).

De viktigste regler om godtroerverv har vi for fast eiendoms vedkommende i tingl § 20 og 27, for løsøre i godtrol § 1 og for omsetningsgjeldsbrev i gbl § I4. Det karakteristiske for reglene er at omsetningserververen beskyttes, forutsatt at de vanlige rettsvernskrav (tinglysing, besittelsesovergang) er tilfredsstilt. og at

han på tidspunktet for etablering av rettsvernet verken visste eller burde visst at hans erverv var uforlikelig med andres rett.

Kreditorekstinksjon

Falkanger beskriver dette (side 538) : [se og side 57)

"I korte trekk innebærer kreditorekstinksjon følgende: Når S her gjort et avtalerverv eller tatt utlegg, bør han sørge for rettsvern, har han ikke tatt de nødvendige rettsvernsforanstaltningene ( tingl, besittelsesovertagelse, notifikasjon osv) kan overdragerens kreditorer (B) gjennom senere beslag, (utlegg/konkurs ) gå foran ham .

Dette er emnet for kreditorekstingsjon, og reglene herom fremstiller FaIkanger videre på s 538 ‑s 543, oppdelt etter hvem kreditor er : 1) Utleggstaker og 2) konkursbo

Innen hver gruppe. dvs særlig utleggstaker, deles opp etter formuesgode a) fast eiendom b) løsøre, c)verdipapirer, d) fondsaktiver e) enkle fordringer.

Innen gruppen konkursbo blir det, slik reglene er, enklere og fremstillingsmessig kortere.

Man vil se av fremstillingen hos Falkanger vedrørende kreditorekstinksjon at det er ikke nødvendig med noen omfattende og inngående analyses for å fremstille reglene og trekke sammenligninger.

Noe som antagelig må forventes å komme blir blant de kandidatene som har "innarbeidelser” som spesiale, det resulterer ofte i en uendelig mange henvisninger og kortfattete beskrivelser av alle mulige (lov)regler. Dette gir i og for seg lite. Jus er ingen prøve i å "huske" flest mulige lovregler eller kunne henvise til flest mulige lover av ymse slag. Dette hjertesukk fra den foreløpige veiledning har i denne oppgaven faktisk bare i mindre grad slått til, slikt sett var besvarelsene positive .

Når man ser nærmere på oppgaveteksten og prøver å spørre seg selv: hva er det som skal skrives så er det først et spørsmål om "en sammenligning av reglene om godtroerverv og reglene om kreditorekstinksjon”. Sett bare på dette skulle det bli en sammenligning av alle regler om godtroerverv sammenlignet med reglene om kreditorekstingsjon.

Det er kanskje ikke like godt å sammenligne disse isolert sett. Noen ville kanskje begrense seg til sammenligning av f.eks reglene om rettsvern på de to områdene? og med det dele opp i formuesgoder evt i type erververver/kreditor?. MEN her må man lese oppgaveteksten med avslutningen in mente: på bakgrunn av hensynene bak reglene (fremhevet av meg)

Det er altså ikke en ren sammenligningsoppgave mellom reglene på to felt, men det skal sammenlignes gjøres en analyse av reglene med utgangspunkt i hensynene bak reglene

Hensynene bak reglene er forskjellige i og med at situasjonen er forskjellig mellom godtroerverv og kreditorekstinksjon.

En tilnærmingsmåte er først i beskrive situasjonen, slik som ovenfor mht godtroerverv og kreditorekstinksjon. Så i denne beskrivelsen trekke frem særlig hensynene som står sterkt.

Dette kommer kanskje best frem hos Lilleholt; Godtruerverv og kreditorvern. Denne boken som er tilleggspensum nå, går jo rett i oppgavens kjerne. Her fremstilles også meget godt hensynene bak reglene, og man får frem særlig godt at reglene da må utformes for å oppnå disse hensyn .

Dette er kjernen i oppgaven.‑ Å få frem reglene, og sammenligne dem på bakgrunn av de forskjellige hensyn

Eksempelvis ved notoritet: få frem behovet for notoritet ved godtroerverv og kreditorekstinksjon, så se på hvert område hvordan det løses ut fra personkretsen og videre ut fra formuesgodet .

Den mest åpenbare forskjellen i reglene er selve grunnvilkåret god tro ved godtroerverv, en sammenligning til kreditorekstingsjon må her ikke bare påpeke denne forskjell men få frem hensynene. Videre for eks sammenligning av at ved fast eiendom er det tinglysing, ved godtroerverv den som tinglyser først osv, ved kred ekst er det også spm om tinglysing, men her forskjell ved at for å stå seg mot kreditorbeslag må det tinglyses dagen før osv. Ved verdipapirer er det overlevering som både skal gi en viss notoritet, er det VPS papirer er det et register ect og enkle fordringer meldingen osv. .

Slik kan det gås frem ‑ .men det sentrale blir å få med at utgangspunktet er hensynene bak reglene, som kan være forskjellige og så se over til hvordan dette er løst gjennom rettsreglene og så trekke frem likheter og forskjeller.

Fremdeles er der noe ulovfestet rett ‑ men jeg frykter at enkelte vil utbrodere dette som et slags hovedpoeng i alle fall mht omfang i oppgaven) og utmale div dommer vedr ekstingsjon på ulovfestet grunnlag.. Det blir lite skjønnsomt om slike (i og for deg interessante juridiske problemer) forhold fremstilles som om det er hovedreglene i den dynamiske tingsretten. (Dette har bare i mindre grad slått til ‑ de som behandler ulovfestet rett har stort sett klart å begrense seg)

Mht hensynene, er det bl.a. behandlet hos Falkanger se a 383 flg. området for mulig godtroerverv er siden behandlet under Kap XIV: Tredjemannsforhold, omsetningserververens stilling

Oppgaven er ikke en fremstilling av alle regler om godtroerverv og kreditorekstinksjon ved alle mulige tenkelig formuesgoder og for forskjellige rettssubjekter. Var den det ville det bli å fare over reglene med en harelabb, nærmest oppramsing. Ser vi på lærebøkene er for eks Lilleholts bok som går på kjernen i oppgaven, ca 250 sider ‑ det sier seg selv at for kand vil det være umulig å dekke hele feltet på 15 ‑ 25 spalter. Det må strammes inn innenfor rammen av oppgaveteksten

Et opplegg for løsning er kort først å presentere hva som menes med godtroerverv og kreditorekstisksjon , jfr den korte presentasjon fra læreboken referert ovenfor. Så ta for seg hensynene som gjør seg gjeldende i de to situasjonene, dvs godtroervervsituasjonen og kreditorekstinksjonssituasjonen. Med dette utgangspunkt skal reglene sammenlignes. Klarer kandidatene dette så gjør han det sannsynligvis meget bra om han ikke roter det til i selve fremstillingen og regelsammenligningen. vises det forståelse for disse bør et slikt opplegg gi laud.

Men oppgaven kan likeså godt forstås som at man skal sammenligne reglene "innen" godtroerverv, og da med utgangspunkt i forskjellige typer erververe og de forskjellige formuesgoder. På mange måter gjør jo lærebøkene det. For eks hvordan godtroerverv skjer ved fast eiendom og ved løsøre, og da hvordan reglene er like/forskjellige og løsningen ut fra de forskjellige hensyn. så kan man ta for seg kreditorekst på lignende måte. Gjør man det slik og i tillegg prøver å sammen1igne mellom godcroerverv og kreditor ekst vil dette også være en brukbar måte å løse oppgaven på.

Det kan vel være at de fleste ender opp med en slags kombinasjon av disse to opplegg ‑ jeg regner med det.

Hensynene som er sentral ved oppgaven er mange og der er også underhensyn etc.

Uten å prøve å være uttømmende nevner jeg her en del:

(Se mer samlet om dette hos Lilleholt, pkt 2.2 omsyn attom reglane om godtruerverv)

Et utg pk, eldste retten går først dvs ingen kan overføre større rett enn han selv har, og iflg Lilleholt trenger ingen nærmere begrunnelse og er i samsvar med alminnelig rettsfølelse. Men dette gir ikke i seg selv svar på hvorfor en skal verne erverver i god tro noen ganger og andre ganger ikke. Det må ses på virkningene av ekstinksjon og vindikasjon.

Godtroerverv fremmer omsetningen av formuesgoder i samfunnet

Registeringsordninger er med å hindre at spørsmålet om godtroerverv i det hele kommer opp (altså konfliktløsende/avklarende hvilket i seg selv har vekt)

Ekstinksjonsreglene verner en etablert tilstand og det skaper klare rettsforhold.

(Hevd er en form for godtroerverv ‑ og jeg regner med kand kommer inn på dette ‑ men jeg kan se at enkelte finner ut at hevd ikke skal tas opp ut fra tanker om at det ikke til vanlig behandles i tredjemannskonfliktskjemaene ……..vi får se)

Det er ingen av de oppgaver jeg har sett hittil som behandler hevd. Det nærmeste er at noen få avgrenser mot hevd. Slik pensumlitteraturen behandler emnet kombinasjonen godtroerverv og kreditorekstingsjon som ledd i de to konflikttypene hjemmelsmannskonflikt og dobbelsuksesjonskonflikt, mens hevd er. under den statiske tingsrett, er jeg kommet til at det ikke kan trekkes for at hevd utelates. I og ‑med at ingen tar det med ville jo trekket bli likt. men uansett tror jeg det etter forholdene må være riktig. Det ville uansett by på problemer å sammenligne hevd med kreditorekstingsjon .

Hensyn til konsekvens og sammenheng i regelverket tilsier lik lovregulering på forekjellige (like) områder.

Hensyn vedrørende kreditorekstinksjon (se bl.a. Lilleholt 6.2 Omsyn attom reglane om kreditorvern og kreditorekstinksjon)

Man bør finne eksakt skjæringspunkt mellom kreditor og tredjemanns rett

En ytre markering som vilkår for kreditorvern

Reglene bør utformes med tanke på å unngå kreditorsvik

Krav om at rettsstiftelser skal være notoriske, dvs at kan etterprøves, kontrolleres

Særlig at tidspunktet er notorisk, vil og i visse utstr sikre etterprøving av innholdet i retten, eks omfanget av panterett.

For kostbart og tungvint å registrere alle slags rettstiftelser så alternative måter er overlevering og notifikasjon.

Faren for kreditorsvik størst hvor konflikt mellom kreditor og eldre rett utledet av A, og da trengs regler for at

tredjemanns rettsstiftelse skal gjøres notorisk ved registrering/overlevering/notifikasjon.

Avtale til skade for kreditorer mellom debitor/tredjemann tillates ikke.

Ved registrering skapes publisitet

Kreditorvernregler bør sikre at de samtidig gir vern mot godtroerverv

Men her obs: ulike hensyn bak kreditorvern og godtroerverv: Med tanke på avtaleerverver skal rettsvern først og fremst ta fra avhenderen det ytre skinn av rett, legitimasjonen. kreditorene kan derimot ikke bygge på debitors legitimasjon, her er det notoritet som er hovedsaken.

Kreditorvernregler kan og tjene andre formål/ha andre hensyn f.eks begrensning i adgang til å pantsette

(Vel det ble et "utdrag av hensyn" ‑ Vi får se hvordan kandidatene løser oppgaven. Jeg er for så vidt åpen for flere "løsninger" og vil ikke nå prøve å s1å fast at slik og slik må oppgaven forståes og løses.

Det viser seg at det er ett punkt som særlig må has i mente ved sensuren. Det er forholdet vedrørende kreditorekstingsjon og hjemmelsmannskonflikt. Noen kand ser ikke at dette ikke er noen vanlig ekstingsjonstilfelle, andre ser at det egentlig ikke er ekstingsjon og avgrenser mot hjemmelsmannskonfliktene mens andre tar det med i en viss grad etter å ha utdypet at det her ikke skjer vanlig kreditorekstingsjon, men at det er et spørsmål om beslagsretten, og i den forbindelse finne hva som rettelig tilhører skyldneren etter dl §2-2. Noen av disse igjen tar med hjemmelsmannskonflikten i forbindelse med godtroerverv og prøver å trekke noen sammenligninger her. Atter. andre avgrenser ikke, sier intet om dette og utelater samtidig både godtroerverv og "kred.ekst" i forbindelse med hjemmelsmannskonflikten.

Vi får strekke oss litt med hensyn til særlig de kand. som ser poengene og avgrenser. De som hopper over uten å si noe må nok trekkes. De som behandler beslagsretten som om det var ekstinksjon og kaller det det må gås nøyere etter i sømmene på dette området for å se hva de egentlig mener.

Emnet, hjemmelsmannskonflikten er jo behandlet i lærebøkene både under godtroerverv, og også under kreditorenes stilling (evt kreditorvern siden hos Lilleholt) Men forfatterne påpeker jo at dette for kreditorene er spm om beslagsrett og ikke vanlig ekstinksjon.

Helt til slutt (kanskje repetisjon) : faren er at man prøver rett og slett å skrive om alt man kan om regler om godtroerverv og kreditorekstinksjon ‑ det må antagelig føre galt avsted ‑ iallefall ikke til noe godt ‑ og det enten man er "god" eller ei.

Om karaktergrensene må en for å bestå emm få med noe om hensyn, og hva man mener med godtroerv/kreditorekst og si noe om reglene her. strykkandidatene avslører seg nom regel med å være svak på dette, sammen med direkte feil ved fremstillingen av selve reglene.

Det som kanskje kan by på større problemer er grensen haud/laud. Her må listen emm legges noe strengt. Det er et område som er meget sentralt i tingsretten, og reglene berøres også i en rekke av de øvrige fagdisipliner på 3. avd. Det er ubetinget nødvendig å få en klar fremstilling hva godtroerverv og kredekst er, det må komme frem hensyn bak reglene og at hensynene kan gi forskjellige løsninger pd forskjellige typesituasjoner. Dette må vises ved eks fra lovgivningen, og kand må være i stand til å sammenligne reglene noe (uten at man fordrer at man, graver seg a1t for dypt ned ‑ det siste vil antagelig være en felle for noen, faren er at man skriver seg bort på detaljer, slik at man ikke klarer å komme i havn. Det er en prøve i seg selv å "fordele" stoffet slik at det blir balanse i fremstillingen).

Det må kunne forlanges at vilkårene fremstilles og belyses med eksempler. Og eksempelbruken må være innen realismens verden. Det forekommer i tingsrett etter tidligere erfaring ofte eks som virker så kunstig og oppkonstruerte at man kan begynne å lure hvordan det er mulig å tenke dem ut. Men noe eksakt minimumskrav er vanskelig å stille for laud. Det blir ofte til at man etter en gjennomlesning, og ved å skule til margkommentarene må spørre seg: Forstår denne kand hva han skriver om, og er det‑en oppegående kandidat som klarer å fremstille emnet på en forståelig måte? Er svaret her ja, så er lauden langt på vei sikret.

Kort sagt må den laudable kunne både vise at han behersker emnet og at han kan fremstille dette på en juridisk forstandig måte .

Det må være mulig å få en god laud uten å måtte produsere 20- 30 spalter. Eksamen kan ikke være noen konkurranse i å få mest mulig med i en besvarelse. På den annen side vil man, ved på sentrale områder å gå i dybden vise forståelse og kunnskaper, som må gi uttelling, uten at man samtidig kan forlange tilsvarende over hele rekken.

Jeg har ikke mottatt "korrigeringer" eller annet fra medsensorene, så jeg antar sensuren i seg selv ikke har bydd på særlige problemer.