UNIVERSITETET I BERGEN

JURIDISK EMBETSEKSAMEN , 3 AVDELING VÅREN l999

SENSORVEILEDNING TIL

TEORIOPPGAVE NR l:

"Redegjør for hovedlinjene i rettsreglene som skal motvirke kreditorsvik”

Oppgavens tema er sentralt innen fagområdene Gjeldsøkningsrett og Tingsrett II (dynamisk tingsrett) til

3 avdeling jus ved Det juridiske fakultetet i Bergen, etter studieordningen av 1997.

Læringskrav og litteratur i gjeldssøkingsrett

Fra "Læringskrav" i Gjeldssøkingsrett, iverksatt 01.01.1999, hitsettes

"Det blir krevd grundig kjennskap til

• dei materielle reglane om omfanget av dekningsretten for kreditorane og den nærare stillinga for dei ulike krava; det vil seie ...

-hovudregelen om dekningsretten i dekninglova § 2‑2

-avgrensinger av dekningsretten i høve til tredjemann

-reglane om omstøyting

• dei ulike formene for panterett og etablering av rettsvern.. ... "

Som innføringslitteratur er oppgitt Knophs oversikt over Norges rett (11 utg 1998) §§ 51-58. Fra listen over hovedlitteratur i gjeldssøkingsrett nevnes særlig:

Sjur Brækhus Omsetning og Kreditt 2 Pant og annen realsikkerhet (2 utg,1994), kap 20-211.3, 212-212.4, 212.7‑217.14 og 218‑222.1.

• Mads Henry Andenæs Konkurs (1993) ‑ heretter benevnt Andenæs ‑ kap 5, 6, 9‑1‑9.6,

11.1,12‑14,15.7,16‑23, 24.1‑24.4, 25, 26.1, 27-28, 29,1,29.7, 31‑32 og 34.

Læringskrav og litteratur i Tingsrett II (dynamisk tingsrett)

Fra de nyinnførte 'Læringskrav' i Tingsrett II (dynamisk tingsrett) iverksatt O1.01.1999, hitsettes

Det blir kravt grundig kjennskap til:

dei grunnleggjande reglanr om overføring av ting og kravsrettar. Korleis rettsoverganger skjer, legitimasjon og rettsvern ved overføring godtruerverv og verknaden av rettsovergangen for kreditorene sin dekningsrett; dvs: ----reglane om tinglysning og andre registreringsordningar

-reglane om godtruerverv av rettar i fast eigedom, lausøyreting pengekrav og andre krav

-reglane om kreditorekstingsjon av rettar i fast eigedom, lausøyreting pengekrav og andre krav

-reglane om prioritet mellom rettar i fast eigedom lautøyreting, pengekrav og andre krav

Som innføringslitteratur er oppgitt Knophs oversikt over Norges rett (11 utg 1998) §§ 36-40. Fra listen over Hovedlitteratur i gjeldssøkingsrett nevnes særlig

• Kåre Lilleholt, Godtruerverv og kreditorvern (2 utg 1994), heretter Lilleholdt

• Kåre Lilleholt, Legitimasjon, publisitet og notoritet, i JV 1996 s 69‑97, heretter Lilleholt 1998.

I GENERELT OM OPPGAVEN

Oppgavens tema er sentralt plassert i "pensum" litteraturdekningen må sies å være god og , oppgaveteksten er relativt klart avgrenset. Selv om oppgaven må regnes for å være en av klassikerne blant eksamensoppgavene, har den skilt godt mellom kandidatene. Alle bør ha noe i skrive om, men samtidig har det vist seg krevende å skrive presist og poengtert om de problemstillinger oppgaven reiser.

Nedenfor gis et forslag til hva fremstillingen kan romme. Oversikten er verken ment som en uttømmende opplisting innenfor oppgavens rammer eller som et minstekrav til hva kandidatene må ha med.

II MOMENTOVERSIKT

1. INNLEDNING

1.1 Oppgavens tema

Ordlyden må ‑ som alltid ‑ fortolkes og kand bør begrunne "tolkningsresultatet" I formuleringen "hovedlinjene i rettsreglene ligger en klar invitt til kandidatene om å trekke ut av de enkelte bestemmelser visse overordnede prinsipper og avledede teller, som preger gjeldsøkingsretten og den dynamiske tingsrett. Kandidatene vil m a o kunne gjøre det godt dersom det gis en bred, strukturert behandling av emnet. Detaljkunnskaper på enkelt områder bør i kanskje i mindre grad enn vanlig gi uttelling i denne oppgaven. Samtidig må bruken av begrepet "hovedlinjer" i rettsreglene" innebære at man ikke utelukkende skal konsentrere seg om legislative hensyn bak rettsreglene som skal motvirke kreditorsvik (f eks hensynet til notoritet og publisitet), selv om også slike hensyn står sentralt.

Emnets avgrensning ‑ og fellesnevneren for det som skal behandles ‑ følger av formuleringen om at de rettsregler som står i fokus "skal motvirke kreditorsvik Det kan være naturlig å ta utgangspunkt i at hensikten med reglene ha vært å forhindre kreditorsvik Det må likevel også være forsvarlig å ta med regler som de facto motvirker kreditorsvik uten at det kan påvises at lovgiver konkret har tillagt reglene en særskilt funksjon i forhold til potensielt kreditorsvik. Avgjørende blir uansett om kandidaten suksessivt, i besvarelsen evner 'å redegjøre for hvorfor og hvordan kreditorsvik motvirkes, og hvilke konkrete eksempler vi har på at slike regler er implementert.

kreditorsvik regnes som et innarbeidet begrep, som kandidatene skal kjenne til, og kan i denne sammenheng f eks defineres som at formuesgoder blir unndratt kreditorenes dekningsrett, ved uriktige påstander om at tredjemann har en eldre rett i formuesgodet, ved at det blir stiftet rett for tredjemann som bare har til formål å hindre kreditorbeslag el, jfr Lilleholt s 168. En de1 kandidater nedlegger mye tid og krefter i å definere 'svik', hvem som sviker og blir sveket etc, og lar det subjektive vilkåret overskygge alt annet. Det sentrale må være å konsentrere oppmerksomheten om disposisjoner som urettmessig går ut over (enkelte av) kreditorenes dekningsutsikt, og hvilke regler vi har, som kan motvirke dette. Kandidatene bør gi eksempler på hva kreditorsvik kan innebære,‑ besvarelsen blir ellers ofte hengende i luften.

Det er videre klart at ikke alle regelsett som kan tenkes å ha en side mot kreditorsvik har relevans i denne oppgaven. De strafferettslige regler om kreditorsvik skal naturligvis ikke behandles. Det er videre naturlig å avgrense mot de kontraktsrettslige ugyldighetsregler erstatningsregler etc. Enkelte kandidater bommer dessverre her og behandler i stedet den situasjon at en "kreditor" i avtalerettens forstand på svikaktig måte har fremkalt en viljeserklæring fra "debitor`, jfr avtaleloven § 30. Det vil også være mindre interessant i denne oppgaven å behandle beslagsrettens grenser i forhold til skyldneren. jfr deknl §§ 2‑3 flg, og andre inndrivelsesspørsmål. Få kandidater nevner dette, og enda færre klarer å sette fokus på rettsregler her som skal motvirke kreditorsvik

Det som kommer på spissen i oppgaven er de såkalte tredjemannsproblemene i formuesretten‑ først og fremst i relasjon til rettsvernsreglene og videre deler av den kollektive gjeldsforfølgningsrett, særlig omstøtelsesreglene Det er disse regelsett som fremfor noen er utformet for å forebygge og motvirke kreditorsvik. Problemene i forhold til kreditorene kommer i første rekke på spissen på dekningsstadiet i tilfeller hvor det ikke er nok midler til dekning av samtlige utestående krav. Både reglene om enkelt‑ og fellesforfølgning er innrettet på å motvirke kreditorsvik, men det er naturlig nok ved kollektiv forfølgning at behovet for regler som motvirker kreditorsvik er størst. Fremstillingen bør derfor særlig konsentreres om dette.

1.2 Hensyn

Behandlingen av de sentrale hensyn , nedfelt i de forskjellige regelsett, notoritet og publisitet, bør skje som ledd i fremstillingen av hovedlinjene i rettsvernsreglene.

Under dette innledende punkt ‑ og for så vidt på et overordnet plan ‑ bør kandidatene få frem at forekomst av kreditorsvik er et problem ikke bare in concreto men også i et samfunnsmessig perspektiv. Dersom kredittytere ikke har sikkerhet for at de utestående fordringer blir dekker helt eller delvis, vil det bli vanskeligere å reise kapital. Det vil også kunne virke begrensende på omsetningslivet dersom den som yter på kreditt ikke kan

sikres oppgjør, fordi "kreditorsvik" kan skje. "Omsetningslivets interesser' tilsier dermed at kreditorsvik bør unngås.

Samtidig vil et mer "vanntett" system kunne bli tungt å håndtere, og strenge regler som er ment å ramme kreditorsvik ville kunne få uheldige bieffekter ved at også lojale disposisjoner rammes.

Disse forhold er det naturlig i så nærmere inn på i det følgende, men det kan være nyttig å påpeke innledningsvis at det vil måtte skje en avveining av i noen grad motstående hensyn.

1.3 Det videre opplegg i besvarelsen

Kandidatene må ha et stort spillerom mht den nærmere struktur og hovedinnholdet i 'besvarelsen, innenfor de rammer som er oppstilt ovenfor. Den mest nærliggende struktur er vet å behandle hovedlinjene i rettsvernsreglene først deretter omstøtelsesreglene og til sist evt andre regler/regelsett

2 HOVEDLINJER I RETTSVERNSREGLENE

2.1 Innledning

Hvis det ikke er gjort tidligere i besvarelsen er det naturlig på dette punkt kort å gi en oversikt over de ulike partskonstellasjoner og de typiserte konfliktsituasjoner hhv dobbelt suksesjonskonflikten (S‑B) og hjemmelsmannskonflikten (H B). De kand som tar utgangspunkt i dette kommer gjennomgående bedre ut enn andre i forhold til den videre behandling.

"Rettsvern innebærer at en erverver av et formuesgode, eller en nærmere avgrenset rett i et slikt gode, oppnår en beskyttelse for sin rettsposisjon, mot andes potensiellt setf konkurrerende erverv. Rettsvernsreglene er da de regler som bestemmer hvordan en slik beskyttelse oppnås; hvem sin rett går foran ved konkurrerende rettsposisjoner hhv i dobbeltsuksejons. og hjemmelsmannskonflikten? Kandidatene må her klart sondre mellom kreditorvern og vern mot godtroerverv.

Som grunnlag for den videre behandling er det viktig at kandidatene får frem og foredler de problemstillinger som kan oppstå. Hvis det svikter på dette punkt, vil kandidatene lett tape oppgavens fokus av sync; istedet for å fokusere på hovedlinjene i rettsreglene som skal motvirke kreditorsvik, får vi da en gjennomgang av typen "Alt om rettsvern"/"Alt om omstøtelse el.

Ved hjemmelsmannskonflikter (H‑B) ‑ også kalt "Inni boet"‑konflikter ved kollektiv forfølgning ‑ vil problemstillingen som kommer på spissen være om (retten til) formuesgodet reelt sett tilhører debitor og således omfattes av kreditorenes beslagsrett på beslagstidspunktet, jfr dekl § 2-2. Det rettslige utgangspunkt (som i godtruervervs problematikken er at "ingen kan overføre større rett enn han selv har") vil ‑ når B i det typiserte konfliktskjemaet er en kreditor ‑ være at kreditor ikke får større rett enn debior selv ". Slik sett trer kreditor inn debitors sted i forhold til den egentlige hjemmelsmann H. Det kan tenkes tilfeller hvor det blir en diskusjon om hva som omfattes av beslagsretten, men hjemmelsmannskonflikten står mindre sentralt i denne oppgaven Det er i realiteten tale om en teknisk avgrensning av selve beslagsretten (stansningsrett m v). Det vil likevel være mindre skjønnsomt om kand kategorisk slår fast ‑ slik enkelte gjør ‑ at kreditorsvik ikke forekommer i hjemmelsmannskonflikten.

De største vanskeligheter i forhold til det å motvirke kreditorsvik oppstår ved "dobbelsuksesjonskonflikt" (S‑B), også kalt "Ut av boet" konflikter ved kollektiv forfølgning. Det rettslige utgangspunkt ved konkurrerende erverv er; først i tid , best i rett. Situasjonen vil ofte være at debitors "bo" forsøkes tømt for verdier forut for en kollektiv kreditorpågang. Dette kan være både i debitor og den begunstigede kreditors interesse. I disse tilfellene ser vi at det kan være et stort behov for klare rettsregler som bidrar til å motvirke kreditorsvik. Dette har også en side mot likebehandlingsprinsippet i gjeldsforfølgningsretten.

Med dette som bakgrunn er det naturlig å gå inn på de hovedhensyn som når sentralt i forhold, til å motvirke kreditorsvik, og som også et nedfelt i de forskjellige rettsvernsregler.

2.2 Hensynet til notoritet

For å hindre kreditorsvik stiller man opp kravet om at rettsstiftelser må være notoriske. dvs etterprøvbare/kontrollerbare for å være vernet mot debitors (øvrige) kreditorer Kravet om notoritet skal i noen grad sikre at innholdet av rettstiftelsen skal kunne etterprøves, men det er først og fremst tidspunktet for rettsstiftelsen som må være notorisk. Det er mao i første rekke kravet til notoritet som skal motvirke kreditorsvik, ved antedatering etc.

Notoritet for rettsstiftelser oppnår man først og fremst ved registrering i offentlige registre feks i grunnboken for fast eiendom e1. Istedet for å sikre notoritet for stiftelsestidspunktet blir det registreringstidspunktet som danner skjæringspunktet for de realregistrerbare aktiva. De fleste av disse registrene er naturlig nok offentlige. Et eksempel på en privat registerordning er aksjeeierboken, jfr aksjeloven §§ 4‑5 flg som i noen grad også er tillagt

notoritetsvirkning i forhold til kreditorene. Dersom Løsereregisteret trekkes frem, bør det nevnes at dette ikke er et realregister; rettighetene er registrert på person (evt på kjøretøyets registeringsnummer).

For mange formuesgoder er det ikke opprettet ‑ og lar seg kanskje heller ikke opprette‑ særskilte registreringsordninger. For disse må notoritetshensynet ivaretas på andre måter For ikke registrerbare gjenstander er overlevering den sentrale rettsvernsakt Når gjenstanden faktiske overleveres. mister debitor (A) sin legitimasjon, dvs det ytre skinn av rett mht å råde over gjenstanden.

En tredje notoritetsakt er notifikasjon dvs melding til debitor (eller til noen andre som er i tilsvarande posisjon).

Verken overlevering eller notifikasjon gir like god notoritet som registrering i et offentlig register, men vil i normaltilfellene likevel tilfredstille behovet for notoritet.

Skal nototitetene ivaretas ‑ og utgjøre et skille mellom disposisjoner med og uten kreditorvern ‑ ligger det i kortene at reglene må være firkantede og i stor grad ufravikelige. Som Brækhus skriver‑ i Omsetning og Kreditt 3, på s 44; " notoritetsreglene skal ikke bare yte et vern mot de klare tilfeller av svik de vil også lette behandlingen av de frynsede mellomtilfeller .Her kan men så at reglene virker preventivt: Hvis partene mener det alvorlig må de komme til en klar avgjørelse og få ordnet med den påbudte notoritetsakt ‑ ellers vet de at det hele "ryker"

På dette punkt vil det være et pluss om kandidatene problematiserer fremstillingen ved å vise også til ulempene ved en konsekvent gjennomføring av notoritetskravet. Satt på spissen vil lojale disposisjoner, f eks eldre rettigheter, måtte vike for kreditorbcslag dersom notoritetsakten ikke er gjennomført. I slike tilfeller taler vi om "kreditorekstingsjon" (som er motstykke til "godtrocrvcrv). Når kreditorene gis adgang til å fortrenge eldre rettighetshavere på dette grunnlag er årsaken at en vil hindre kreditorsvik, jfr Lilleholt 1996 s 74. Det er altså faren for kreditorsvik som ligger bak reglene om kreditorektinksjon. Falkanger, Tingsrett (4 utg 1993) s 384 flg drøfter hensyn for og imot gjennomføring av notoritets‑ prinsippet En del kand nevner nyere rettspraksis som krever en konsekvent håndhevelse av de kollisjonsregler rettsvernsreglene gir anvisning på, jfr f eks Rt 1997 s 1050 "Momentum". Dette må selvsagt honoreres.

2.3 Hensynet til publisitet

I tillegg til notoritet vil man f eks ved registrering i et "offentlig" register som grunnboken, skipsregister ect oppnå publisitet omkring rettsstiftelsen i betydningen. at registrene er offentlige og allment tilgjengelige slik at de som vil kan skaffe seg kunnskap om rettsstiftelser. Dette publisitetshensynet vil ‑ foruten å fungere som et premiss for notoriteten kunne ha en konfliktforebyggende funksjon, ved at det ikke stiftes konkurrerende rettigheter i et og samme formuesgode etc. Videre vil kunnskap om at debitor selger unna formuesgoder eller kunnskap om at det er flere som tar utlegg i debitors aktiva kunne gi den enkelte kreditor signal om at det er på tide å reagere i form av eget utlegg, evt konkurs.

Ved overlevering og notifikasjon vil publisitetshensyn kanskje gjøre seg gjeldende i mindre grad; Selv om overleveringen kan være synbar, vil en kontinuerlig tilgang til opplysning i et offentlig register antagelig øke det publike element.

Vi ser mao at det ikke er tilstrekkelig at notoritetshensynet er ivaretatt f eks gjennom innføring i namsboken ved enkeltforfølgning jfr tvl § 7‑18, jfr § 5‑19. Utleggspantet må i tillegg sikres publisitet ved tinglysing, jfr panteloven §§ 5‑2 til 5‑10.

2.4 Nærmere om utformingen av rettevernsreglene

Hensynet til notoritet og publisitet står sterkt og preger omsetningsreglene. Lovgiver har i stor grad knesatt prinsipper som skal motvirke kreditorsvik. Det bør imidlertid nevnes at disse prinsipper samtidig har en side mot reglene om godtroerverv; de regler som gir kreditorvern vil i mange tilfeller også gi vern mot godtroerverv, men det er ikke alltid sammenfall. Registrering i Løsøreregisterer gir f eks vern overfor konkurrerende kreditorbeslag men gir bare i unntakstilfeller beskyttelse mot godtroerverv. Forklaringen er at , det er ulike hensyn som gjør seg gjeldende for kreditorvernet og for vernet mot godtroerverv i forhold til godtroende omsetningserververe skal rettsvernsakten frata avhenderen hans legitimasjon Kreditorene kan derimot ikke bygge på legitimasjonen, her er det notoriteten som er det avgjørende.

For fast eiendom bestemmer tingl § 20 at den hvis rett først er registrert i grunnboken (egentlig dagbokført) går foran. For å motvirke kreditorsvik er denne regel ytterligere forsterket i kollisjon mellom et konkurrerende utlegg og et avtaleerverv. Ved registrering samme dag, går utlegget foran. Videre må avtaleerverver være i god tro i forhold til tidligere uregistrertc rettsstiftelser, dette er uten betydning for uteggstaker. Et tinglyst utlegg går

også foran et eldre, utinglyst utlegg. Dersom to utlegg registreres samme dag er går det foran som ble stiftet først. Vi ser mao at de firkantede regler er konsekvent, gjennomført. I konkurssituasjonen bestemmer tingl § 23 at også ved konkurs må ervervet være dagbokført senest dagen for konkursåpningen; også her vil m a o kreditorekstinksjon kunne skje. Det kan f eks også vises til panteloven § 2‑5.for panteretter i fast eiendom.

Da faren for kreditorsvik er mindre i forhold til den hjemmelsmann som debitor utleder sin rett fra, inneholder ikke tingl | 27 noen kreditorekstinksjonsregel. I hjemmelsmannskonflikten gjelder derfor hovedregelen om at kreditorene ikke får større rett enn debitor hadde. Dersom kandidatene ønsker å problematisere denne konfliktsituasjonen kan der. feks vises til salgspantereglene og reglene om eiendomsforbehold hvor hjemmelsmannen må sikre sitt tilbakeleveringskrav eller sin separatistrett i henhold til kjl § 54 (4), avhl § 5-3 4), deknl § 7‑7 (2) m fl. Kreditor vil i motsatt fall kunne ta beslag i tingen selv om den ikke er betalt Det er prinsipielt sett likevel ikke tale om en kreditorekstinksjonsregel; kreditor håndhever i tilfelle kun den posisjon som debitor befant seg i.

Mange kand tar også med andre realregistre, for skip, luftfartøyer og kraftledninger.

For løsøre som ikke er realregistrerbart eller ' kan tinglyses i Løsøreregisteret må kandidatene s1å fast hovedregelen om "overlevering" som rettsvernsakt. Mer presist oppnås rettsvern ved at debitor fratas rådigheten over formuesgodet. Det kan for så vidt også vises til bestemmelsen i ekstinksjonsloven § 1. Som nevnt må imidlertid kandidatene prinsipielt sett sondre mellom kreditorvern og vern mot godtroerverv. De fleste kandidater får i tillegg inn på unntaket fra overleveringskravet (interesselæren) Det må da klart komme

frem at det er tale om et unntak fra en hovedreglel at denne læren er utviklet i juridisk teori (Brækhus) og at det også stilles andre vilkår for rettsvern er at gjenstanden er hos selger i kjøpers interesse.

For fondsaktiver registrert i VPS gjelder egne rettsvernsregler i vpsl §§ 5‑1 flg. Mange kandidater har fått med seg at registeret ikke er publikt.

For omsetningsgjeldsbrev, jfr gjeldsbrevloven (gbl) § 11, er rettsvernsakten overlevering Det kan for eksempelet skyld vises til bestemmelsen i gbl § 14 (godtroerverv). For enkle krav kan det vises til gbl § 29 (1), jfr § 25, og analogiseringen fra disse i rettspraksis, hvor rettsvern oppnås ved notifikasjon.

Avgjørende for gjennomgangen blir om kandidatene aktivt setter fokus på oppgavens tema, "motvirke kreditorsvik".

3 HOVEDLINJER I OMSTØTEISESREGLENE

3.1 Innledning

I noen tilfeller må eldre rettigheter vike for kreditorbeslag selv om de i utgangspunktet har kreditorvern etter omsetningsreglene. Dekningslovens regler om fellesforfølgning supplerer dermed rettsvernsregelene, feks ved at kreditorskadelige disposisjoner som det er oppnådd rettsvern for omstøtes.

Med dette som bakgrunn skal vi gå nærmere inn på omstøtelsesreglene. Det bør nevnes at omctøtelsesreglene i deknl kap 5 kommer til anvendelse ved konkurs, offentlig forhandling om tvangsakkord og offentlig skifte av insolvent dødsbo. Begrepet "boet" vil brukes som fellesbegrep for debitors formuessfære i /umiddelbart forut for alle disse situasjoner.

3.2 Omstøtelsesreglenes formål

Omstøtelsesreglenes hovedformål er å motvirke at "boet tømmes for aktiva forut for den formelle boåpning, enten i form av boforringende disposisjoner eller i form av forfordeling av fordringshaverne, jfr Andenæs s 177. Det fremgår av lovforarbeidene, NOU 1972: 20 s 281 at "omstøtelsesreglene har som rettsvernsreglene til formål å beskytte de alminnelige kreditorer mot skadegjørende disp fra debitors side”." Teknikken er imidlertid forskjellig; rettsvernsreglene søker å hindre antedatering og annen svindel ved å stille notoritetskrav til alle rettsstiftelser av en viss art, uten hensyn til om det konkret er noen grunn til mistanke. Omstøtelsesreglene ‑skal på den annen side ramme transaksjoner som etter sitt innhold er eller antas å være illojale overfor kreditorene.

Omstøtelsesreglene har dertil en gjenopprettende og preventiv funksjon. Den gjenopprettende funksjon kommer til uttrykk ved at fordringshaverne kan kreve midlene tilbakeført til boet. Den preventive funksjon ligger i at omstøtelige disposisjoner eller tvangsforretninger ofte ikke finner sted fordi partene regner med at de kan bli omstøtt.

3.3 Oversikt over omstøtelsesreglene

Omstøtelsesreglene er i stor utstrekning objektivisert; de fleste bestemmelsene i deknl kap 5 inneholder firkantede og kategoriske omstøtelsesregler, hvor 'den annen parts' gode/onde tro er uten betydning. Disse objektiviserte regler bygger på en presumpsjon om at disposisjoner foretatt kort tid før insolvensen inntrådte er kreditorskadelige. Mange kand er her flinke til å gruppere også de objektive omstøtelsesreglene, for eksempel slik at §§ 5‑2 til 5‑4 typisk gjelder kreditorunndragelser, §§ 5‑5 og 5-7 gjelder forfordeling osv. Dette kan kanskje være en hjelp til å sette fokus på oppgavens tema.

Ved fristberegningen nedlegger mange kandidater betydelig energi i å avklare ,fristdagen', "beslagstidspunktet' osv, Mange glemmer imidlertid et annet viktig utgangspunkt; når anses den potensielt omstøtelige disposisjonen foretatt/gjennomført? Vi ser her at behovet for notoritet er det samme i relasjon til de objektive omstøtelsesreglers ”innslagspunkt” som når det er spørsmål om hvorvidt en rettstiftelse er foretatt før eller etter selve kreditorbeslaget. I deknl § 5‑10 er det derfor fastslått at den omstøtelige disposisjon ikke anses foretatt før den har oppnådd ordinært rettsvern. Notoritetsreglene kan etter dette sies å ha en dobbelt oppgave, jfr Brækhus, Omsetning og Kreditt 3 s 47; De skal dels tjene som generelle rettsvernsregler til beskyttelse av avhenderens kreditorer, og dels inngå som et ledd i de videregående spesielle regler om kreditorvern som omstøtelsesreglene må sies å være.

Den subjektive omstøtelsesregel i deknl § 5‑9 dekker inn alle typer disposisjoner, har en frist på 10 år.og gir krav på erstatning etter deknl § 5‑12, ikke bare et berikelseskrav, som for de objektive omstøtelsesregler (§ 5‑11). Selv om beviskravene er vanskeligere å overkomme vil dette kunne innebære at den subjektive omstøtelsesregel i større grad enn de objektive virker preventive. På den annen side oppnår de objektive omstøtelsesregler en preventiv effekt gjennom graden av skarpskårenhet og effektivitet, ved at diskusjoner om vanskelige bevisspørsmål unngås. det er disse forskjeller mellom de objektive og subjektive reglers funksjon som særlig bør belyses.

Des må vel aksepteres ‑ innenfor rimelighetens grenser at kandidatene går noe grundigere inn på delnl § 5‑9 som også direkte rammer kreditorsvik.

Det kan nevnes at konkurslovutvalget i NOU 1993: 16, på s 113‑14, foreslo å innføre de såkalt tapsrekvisitt i omstøtelseskapitlet, bl a for å begrense den "kreditorekstinksjon' som de objektive omstøtelsesregler i dekningsloven idag åpner opp for. Dette er ikke fulgt opp av departementet, ut fra rettstekniske hensyn, jfr Ot prp nr 26,(1998-99) s 153-54.

4. ANDRE BESTEMMELSER

Kandidatene må i noen grad stå fritt til å trekke inn også andre bestemmelser eller regelsett som kan tenkes å motvirke kreditorsvik, dersom dette er tilstrekkelig begrunnet. Som eksempler kan nevnes regelen om rådighetsforbud i kkl § 75 og spesialitetsprinsippet i panteretten. Fokus må imidlertid først og fremst være på rettsverns‑ og omstøtelsesproblematikken.

III BEDØMMELSEN

Som vanlig er det vanskelig å trekke opp konkrete retningslinjer for sensuren: Det vises til de løpende kommentarer underveis i veiledningen.

Ved karaktersettingen må hovedvekten legges på kandidatenes evne til å abstrahere ved å trekke ut "hovedlinjene" i de rettsregler som skal motvirke kreditorsvik. Rettssystemet bør ses i "fugleperspektiv", hvor gjeldssøkingsretten og den dynamiske tingsretten ses i sammenheng. Det sentrale vil være å kartlegge i hvilken grad det kan føres hovedlinjer gjennom rettssystemet på dette punkt. De kandidater som skriver oversiktlig på dette punkt bør honoreres godt, selv om det ikke blir rom for særlig dybdebehandling.

For å passere bør det etter min mening normalt kreves at kandidaten presterer mer enn ren gjengivelse eller omskrivning av sentrale lovbestemmelser. De kandidater som i tillegg. ti1 å "omskrive" bestemmelsene også gjør seg skyldig i misforståelser, må antas å ha krysset grensen for det akseptable. Kandidater ,som ikke klarer . å fremstille hovedtrekkene i rettsverns og omstøtelsesreglene på en fornuftig måte vil også være i faresonen. Svært mange kandidater innleder besvarelsen med noen kortfattede setninger om kreditorsvik, og evt noe om notoritet og publisitet; deretter legges disse utgangspunkter bort i det vidre, Resultatet blir en nærmest endeløs oppramsing av bestemmelser som gjelder rettsvern og omstøtelse, uten at dette klart og direkte relateres til oppgavens tema. Dette er en gjennomgående svakhet som skyldes at kandidatene ikke analyserer oppgaveteksten godt nok før de starter. og videre at de ikke har et aktivt forhold til stoffet. Kandidaten bør forstå at det er en grunn til at oppgaven ikke lyder 'Redegjør for kravet til rettsvernsakt" eller "Redegjør for dekningsloven kap 5". De som etter en innledning (evt i hvert kapittel) om viktigheten av å motvirke kreditorsvik deretter konsentrerer seg om en slik "oppramsing” havner gjerne rundt 3.OO‑taller karaktermessig. Hvis det i tillegg kommer misforståelser, uklarheter mv er kand fort i faresonen.

Et særskilt problem oppstår i forhold til de som kun behandler omstøtelsesreglene (dette er langt mer vanlig enn at bare rettsvernsreglene behandles). og dermed avgrenser mot rettsvernsreglenc, bevisst; eller ubevisst. En naturlig del av oppgavens terns står da ubesvart, noe som også får betydning karaktermessig. Der må likevel være mulig å få en brukbar karakter dersom det som sies om omstøtelse er godt. Hvis kand i tilegg til kun å skrive om omstøtelse begrenser seg til mer eller mindre vellykket avskrift/omskriving av lovtekst bør besvarelsen normalt settes til stryk.

Det sentrale er for øvrig at kandidatene skriver noenlunde treffende om rettstilstander de lege lata. Innenfor disse rammer kan det ikke kreves svært mye for ståkarakter.

For laud bør det forventes at kandidatene ser flere av de problemstillinger som er berørt i veiledningen. Den laudable kandidat bør klare å trekke frem hovedlinjene i de rettsregler som skal motvirke kreditorsvik herunder fokusere på de sentrale hensyn som gjør seg gjeldende. De kandidater som holder orden på de forskjellige konflikssituasjoner, stadier i gjeldsforfølgningen m v vil antakelig komme relativt godt ut. Av den laudable kandidat bør det også forventes en fyldigere gjennomgang av rettstilstanden.

Den gode kandidat vil ‑ som vanlig ‑ også skille seg ut ved å redegjøre vilkårsorientert og rettslig poengtert, med fokus på oppgavens tema.

Jeg har så langt rettet 32 besvarelser. Av disse er 6 gitt laud. Beste besvarelse så langt er gitt ca 2.60. Hele 19 besvarelser er gitt haud, de fleste i sjiktet 2.95‑3.15, og mange av dem ned mot strykgrensen. Totalinntrykket så langt synes å være en oppsamling av heller svake besvarelser. Det er 7 besvarelser som er satt til stryk; de fleste av disse kandidater har strøket fordi besvarelsene rommer lite ut over en omskriving av lovbestemmelser. I tillegg kommer gjerne en serie av misforståelser og feil.

De blant de gjennomgående sensorer jeg har vært i kontakt med synes i det vesentlige å bygge på de samme vurderinger.