SENSORVEILEDNING

TIL

TEORI NR. 2

3. AVDELING - VÅREN 1999

UNIVERSITETET I TROMSØ - DET JURIDISKE FAKULTET

Avtalepant i løsøre

Relevant pensumlitteratur for oppgaven: Thor Falkanger, Panteretten og andre sikkerhetsretter, Knophs oversikt over Norges rett, 10. utgave (1993), s. 723-754.

Jens E. A. Skoghøy, Panteloven med kommentarer (1995), med unntak av visse sider. Se pensumliste sendt fra Det juridiske fakultet.

(Pensum er det samme for gammel modell)

Nærmere om oppgaven:

Oppgaven er felles for ny og gammel modell. Det må kunne sies være en utpreget oversiktsoppgave som stiller kand. relativt fritt med tanke på disposisjon. Mange kand. foretar avgrensning av tidsmessige hensyn i slike tilfeller kan det stilles spørsmål om i hvilken grad kand. makter å angripe oppgaven utfra en oversiktlig perspektiv, men jeg nevne en del hovedspørsmål det vil være naturlig å ta opp.

Oversikt over hovedspørsmål:

Etter mitt skjønn bør kand. komme inn på følgende hovedspørsmål. Det tas ikke sikte på noen utfyllende fremstilling av materielle spørsmål i denne veiledning da dette anses som "kjent stoff' for erfarne sensorer.

1 Innledning

En god innledning kjennetegnes ved at kand. setter oppgaven inn i det juridiske landskap, uten å bruke for mye spalteplass. Et naturlig utgangspunkt kan være å gripe tak i den tradisjonelle definisjon av "løsøre" begrepet. Som løsøre regnes da alt som ikke er "fast eiendom og fordringer". I tillegg kan det også nevnes at en panterett ikke lever sitt eget liv, men må hele tiden sees i sammenheng med det underliggende forhold.

Videre bør kand. få frem av oppgavens hovedtema knytter seg til bestemmelsene i pantelovens kap. 3 -avtalepant i løsøre.

2 Avgrensninger

Et hovedpoeng etter min vurdering er at kand. slår fast at dette ikke er en oppgave som tar sikte på en detaljert fremstilling av tilfeldig utvalgte bestemmelser i pantelovens kap. 3, men at det skal trekkes en "rød tråd" gjennom tradisjonelle fellesspørsmål. Dette forhold må vektlegges under sensuren.

Oppgaven skal videre avgrenses mot utleggs- og legalpant i løsøre.

3 Stiftelse av panterett i løsøre ved avtale

Rettsgrunnlaget for stiftelse av panterett i løsøre er avtale. Hva som skal til for at det foreligger en gyldig avtale faller etter mitt skjønn utenfor oppgaven. Det kan dog nevnes at dersom det foreligger tvist om f. eks. gyldigheten av panteavtalen må denne på vanlig måte avgjøres utfra de alminnelige kontraktsrettslige regler.

4 Objektet for løsørepant - hva som omfattes av panteretten

Også her vil utgangspunktet være en tolkning av panteavtalen. For enkelte typer løsørepant oppstiller panteloven relativt detaljerte regler for hva som omfattes av panteretten. Eksempler her er driftstilbehørspant etter pl. 3-4 annet ledd og fj erde ledd, landbruksløsøre etter 3-9 annet ledd, varelagerpant etter 3-11 annet ledd. Felles for disse bestemmelsene er at de uttømmende regulerer objektet for panteretten. I mangel på slik lovregulering må man altså falle tilbake på en tolkning og utfylling av avtalen.

Derimot kan det være av interesse å kort nevne det såkalte panterettslige legalitetsprinsipp i pl. 1-2 annet ledd som en begrensning i avtalefriheten. Det er ikke mulig å bringe nye objekt inn under panteretten dersom panteloven ikke har en hjemmel for slik pantsettelse.

5 Hvem kan pantsette løsøre - begrensninger?

Utgangspunktet er at det tradisjonelle løsørepant kan stifles av enhver eier. Ettersom rettsvern skjer ved overlevering - håndpant - er pantsettelsesformen upraktisk for de fleste.

Kandidatene bør videre redegjøre for hvilke underpant i løsøre som er forbeholdt "næringsdrivende" i lovens forstand. Noen nærmere drøftelse av innholdet i legaldefinisjonen i pl 3-5 er ikke påkrevet.

Det eneste underpant i løsøre som andre enn næringsdrivende kan stifte er salgspant.

Ellers er underpantsettelse av løsøre forbeholdt "næringsdrivende. Ikke alle næringsdrivende besitter fast eiendom, og reglene som muliggjør pantsettelse av f. eks. driftstilbehør og varelager virker dermed kredittskapende.

6 Hvilke krav kan sikres under panteretten?

Utgangspunktet er at pant i løsøre kan sikre ethvert krav mellom debitor og kreditor. Hvilke krav som er sikret er også et spørsmål som i tvilstilfelle må bero på en tolkning av avtalen.Derimot oppstilles et viktig unntak for salgspant. Et salgspant kan kun tjene til sikkerhet for kjøpesummen eller innkjøpslån, jf. pl. 3-14. Begrunnelsen for regelen bør også nevnes.

7 Rettsvern for panteretten

Hovedregelen om pant i løsøre er håndpant, jf. pl. 3-1, jf. 3-2. Noen uttømmende fremstilling av bestemmelsene er ikke påkrevet. Varianten med såkalt "nøkkelpant" kan dog kort nevnes.

Felles for underpantsettelse er at pantsetter beholder rådigheten over panteobjektet, men at rettsvern i stedet etableres ved registrering i vedkommende register. For pant i realregistrerbart løsøre fremkommer dette av pl. 3-3.

For andre underpant i løsøre skjer rettsvern ved: - tinglysning i grunnboken sammen med eiendomsrett eller overførbar bruksrett, jf. pl. 3-6 om driftstilbehør - registrering på eierens blad i løsøreregisteret, jf. pl 3-8 (motorvogn og anleggsmaskiner), 3-9 (landbrukspant), 3-10 (fiskeredskaper), 3-12 (varelager) samt 3-17 (3) salgspant i motorvogn - salgspanteavtalen inngås etter nærmere formkrav, jf. pl 3-17 (salgspant)

Kandidatene bør nevne virkningen av rettsvern både ovenfor kreditorer og omsetningserververe. Det er viktig å få frem at registrert salgspant i motorvogn også har rettsvern mot godtroende erverver, jf. 3-17 tredje ledd. Andre pantsettelsesformer i løsøre nyter ikke dette vern.

En annen spesialbestemmelse om rettsvern er pl 3-18. Poenget med denne bestemmelsen er at salgspant i deler av og -/ eller tilbehør til fast eiendom har rettsvern uten tinglysning mot eldre heftelser i eiendommen, jf. 3-18 første ledd. For nye frivillige heftelser i eiendommen samt eierens kreditorer må det derimot foretas tinglysning for å få rettsvern for salgspant i tilbehør til fast eiendom, jf. 3-18 annet ledd.

7 Rådigheten over panteretten på sikringsstadiet

Også på dette området er det store forskjeller. For de såkalte tingsinnbegrepspantene gir panteloven rom for avhendelse og ombytting innenfor visse rammer, jf. pl 3-7, 3-8 (5), 3-10 (3) samt 3-13 (salgspant).

Begrunnelsen for salgsretten for varelagerpant er innlysende. Varelageret er av natur en variabel størrelse. For driftstilbehørspant er en rett til utskiftning også i panthavers interesse så lenge det skjer innen rammen av forsvarlig drift.

For andre løsørepant enn de ovennevnte er derimot utgangspunktet at det ikke foreligger noen salgsrett over panteobjektet. I mangel på særlig avtale om dette må man da falle tilbake på den generell regel i pl 1-11.

For salgspant er situasjonen den helt motsatte ettersom det foreligger lovhjemmel som forbyr videresalg eller frempantsettelse uten samtykke fra panthaver, jf. 3-16.

8 Prioritetsspørsmål - adgang til sekundærpantsettelse

Et annet interessant spørsmål er om det er anledning til sekundærpantsettelse av løsøre.

For fast eiendom er dette intet problem med det system som foreligger gjennom grunnbøkene. For pant i realregistrerbart løsøre er situasjonen tilnærmet lik som for pant i fast eiendom, og det er således gode muligheter for sekundærpantsettelse, jf. pl. 3-3. Eksempel på slikt panteobjekt kan være skip eller fly.

For andre underpant i løsøre hvor rettsvern skjer ved registrering er det også mulig å foreta sekundærpantsettelse. For pant i driftstilbehør og varelager er dette relativt utbredt.

For håndpant i løsøre er adgangen til sekundærpantsettelse vanskeligere ettersom rettsvern skaffes ved overlevering. Sekundærpantsettelsen vil få rettsvern ved notifikasjon til primærpanthaver.

9 Bortfall / opphør av panterett

For alle former for pant i løsøre vil en innfrielse av det underliggende forhold alltid medføre at panteretten opphører.

For andre former for pant i løsøre finnes enkelte spesialbestemmelser om opphør. Et salgspant kan bortfalle etter sammenføyning, jf. pl 3-19 eller etter bearbeidelse og påkostning, jf. 3-20. Noen nærmere utlegging av bestemmelsene er ikke påkrevet. Kandidatene bør heller nevne de hensyn som ligger til grunn for disse regler.

En annen meget sentral regel er at et salgspant er gjenstand for foreldelse, jf. pl 3-21. Denne bestemmelsen må nevnes, og foreldelsen må begrunnes. For andre panteretter er den klare hovedregel at en panterett ikke er gjenstand for foreldelse.

11 Realisasjonsmåte

Tvangsdekning av pant i løsøre skjer etter reglene i tvfl. kap. 8 og 9. Noen nærmere redegjørelse for disse regler faller utenfor denne oppgaven.

OM BEDØMMELSEN:

Denne delen av veiledningen er innarbeidet etter kommentar fra gjennomgående sensor.

Generelt er det grunn til å minne om at oppgaven ikke bør bli en ukritisk opprams av lovstoff. Det er viktig at kand. viser evne til å gi større linjer i panteretten, og at kand. trekker sammenligninger og går inn på hensyn bak reglene. Med det vidspenn oppgaven har, gir den åpenbart en invitt til angrep ut fra et oversiktlig perspektiv. Avgrensning til pl. 3-1 til 3-3 viser manglende forståelse, og kan ikke passere.Mange faller for fristelsen til å starte med pl 3-1, for så å ende opp med noen av de siste bestemmelse i kap. 3. En slik tilnærmingsmåte vil klart kunne ligge i grenseland til det passable. Nivået heves i den grad det fokuseres på hensyn og helhetsperspektiv, samtidig som det viser støhet omkring forståelsen av sentrale bestemmelser.

De som gjennomgående i rimelig grad fokuserer på hensyn og helhet vil fort kunne ligge an til laud. De kand. som evner sammenligne og få frem grunnleggende forskjeller, og er opptatt av begrunnelsen, bør honoreres godt.

Oppgaven må anses som forholdsvis krevende. Derfor må det gis skikkelig uttelling til kand. som gjennom tilnærmingsmåte og innhold viser selvstendighet og innsikt i forhold til oppgavens tema.

Ut fra den gjennomgående sensur er det mye svakt, men også den helt solide prestasjon dukker opp.

Tromsø, 31. mai 1999