Endelig SENSORVEILEDNING

4. avdeling vår 2000

Studieordningen av 1997

Tirsdag 2. mai 2010 kl. 09.00 - 15.00

 

Teoretisk oppgave:

Fra sivilprosessen: Rettens forhold til partenes prosesshandlinger.

Læringskrav:                (Utdrag relevant for oppgavens område):

Det kreves grundig kjennskap til prosessuelle hovedprinsipper slik som kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippene, rnuntlighetsprinsippet, umiddelbarheitsprinsippet, prinsippet om fri bevisføring samt domstolenes ansvar for sakens opplysning .

Det kreves grundig kjennskap til domstolenes organisering, herunder dets stedlige og funksjonelle virkeområde etter prosesslovene.  Det kreves grundig kjenneskap til saksforberedelsen ved domstolene og gjennomføringen av domstolsbehandlingen i både sivile saker og i straffesaker.  Det kreves grundig kjenneskap til reglene for føring av dokumentbevis og vitnebevis.  Det kreves grundig kjenneskap til domstolenes avgjørelser, herunder prinsippene for bevisvurdering, avstemming og begrunnelse.

Litteratur: (hovedlitteratur for sivilprosess):

Jo Hov, Rettargang i sivile saker, Oslo 1994, unntatt kapitlene 10, 12, 13, 14 III-VI, 17, 18 VII og IX 20 V-VI, IX, XIl 3-4, X.LV, 24 IV-X, 26, 27 VTL.X, X11-XI11, 29; 30, 31, 32 VIII-XIII

(Støttelitteratur:

Jens Edvin Skoghøy, Tvistemål, Oslo 1998.

(Veiledningen er skrevet utfra pensumsituasjonen i Bergen , jeg forstår at Tromsø fremdeles kjører paralellt med Bergen , i alle fall for denne oppgaven , skulle det være forskjeller mht pensum går jeg ut i fra at Tromsø utarbeider en tilleggskommentar for sitt bruk)

Oppgaven må sies å være sentral for prosessens del og en "gammel traver" som oppgave , dog muligens i varianter i saker med og uten fri rådighet evt om disposisjons-og forhandlingsprinsippene. I læreboken har Hov i Sivilprosessen eget kapittel som i kapitteloverskrift er likelydende med oppgaven; lærebokens kap 1 S, side 312 til 328.

Det samme er tilfelle for Skoghøy som i sin bok har emnet, med identisk overskrift i kapittel 15 med oppgavens ordlyd. (side 679 til 700)

Jeg gjentar kapitteloverskriftene hos Jo Hov.

 

Kap. 15 RETTENS FORHOLD TIL PARTENES PROSESSHANDLINGER.

I           Innledning.

II         Saksanlegg, rettsmidler, frafallelse av saken.

III        Rettens stilling til partenes påstander

  1. Saker hvor partene har fri rådighet over sakens gjenstand.
  1. Den kvantitative begrensning
  2. Den kvalitative begrensning
  3. Grensen mellom kvalitetsmessige og kvantitetsmessige endringer.

d. Gjelder tvml. § 85 også saksøktes påstand?

e. Rettens stilling til. uheldig formulerte eller misvisende påstander.

2. Saker hvor partene mangler fri rådighet over sakens gjenstand.

IV Rettens stilling til partenes søksmålsgrunnlag og innsigelser.

  1. Saker hvor partene har fri rådighet.

a. For hvilke faktiske forhold gjelder regelen om påberopelse?

b. Hva ligger i "påberopelse"?

c. Hvem av partene har "anførselsbyrden" for de ulike omstendigheter?

2. Saker hvor partene mangler fri rådighet

3. Hvor stor praktisk betydning har tolkingen av tvml § 86.

4. Rettens stilling når flere søksmålsgrunnlag eller innsigelser er påberopt.

V. Rettens stilling til partenes anførsler om prosessregler og den formelle prosessledelse.

1. Hovedregel - partene kan ikke binde retten når det gjelder prosessuelle spørsmål.

2. Unntak.

VI  Rettens stilling til partenes anførsler om bevis og rettsregler.

1. Bevis

  1. Rettsanvendelse
  1. Hovedregel , partene kan ikke binde retten mht. rettsanvendelsen.
  2. Hva er rettssteninger i relasjon til tvml § 191?
  3. Er lovens regel hensiktsmessig ?

 VII   Rettens forhold til partenes valg vedrørende ankegjenstand og ankegren.

Man må nok forvente at mange av kandidatene prøver å legge opp besvarelsen etter disse linjer, dvs i tråd med lærebokens opplegg , det er jo en kapitteloppgave. Men om noen har annet opplegg, og som dessuten viser selvstendighet (i tillegg til det nødvendige at stoffet er forstått) må det honoreres , selvsagt.

Det viser seg at (selvsagt ) få legger opp besvarelsen helt etter Hovs (eller Skoghøys) mal. Det er heller ikke å forvente.

Vi kan vel forvente at de fleste kandidatene legger opp besvarelsene etter en mal hvor skillet for saker med og uten fri rådighet står sentralt. Men oppgaven er ikke ( som er blitt gitt før) bare en oppgave om saker med og uten fri rådighet eller om de to prinsippene. Det vil være noe forfeilet selv om det antas at de som gjør dette likevel vil få med såpass rettet mot oppgavens ordlyd at det både passerer og med brukbar karakter.

Grovdisponeringen må da forventes være en oppdeling hvor det behandles, partenes påstander og rettens forhold til disse delt på med og uten fri rådighet. Videre om søksmålsgrunnlag og innsigelser med samme oppdeling. Om rettens forhold til prosessregler og om den formelle prosessledelse, og til slutt om rettens forhold til bevis og rettsregler. Dette opplegg antar jeg blir "normalopplegget" fra kandidatenes side.

Det sensuren viser er at hoveddelen av besvarelsene er lagt opp etter en "slags "fremstilling av de to prinsippene; Disposisjons og forhandlingsprinsippene. Noen 'fortaper" seg helt i disse prinsipper, men de fleste klarer å relatere besvarelsen til oppgaveteksten, men med utgangspunkt i drøftelse av disse prinsipper. De fleste inndeler i forskjellige prosesshandlinger, dvs i påstand og anførsler(hvilket omfatter rettsgrunnlag og bevisføringen). I tillegger det (egentlig forbausende mange som utelater): om tvistegjenstanden og kravet, ofte lett sammenblander med påstandene her. Men krav og påstand vil ofte kunne være det samme, derimot er det kanskje en fordel å si noe om tvistegjenstanden før man kommer til påstanden. Uansett varierer dette noe.

Mange kommer innpå prosessledelse, en del bare om den materielle, en del bare om den rene prosess. Rettens forhold til rettssetninger har mange noe med og det bør være medfor den gode kandidat. Imidlertid blandes ofte litt her med hvor fritt retten står til å anvende rettssetningene med hvor fritt de står i forhold til påberopte grunnlag.

Siden Skoghøys bok er såkalt "støttelitteratur", og dessuten er fra 1998, kan det være at kandidater har nyttet den , jeg nevner derfor opplegget/kapitteloverskriftene i denne boken:

15.1     Oversikt

15.2     Retten kan som hovedregel bare pådømme krav eller rettsforhold som partene har gjort til søksmålsgjenstand

15.3     I tilfeller hvor partene har fri rådighet over sakens gjenstand, kan retten ikke gå utenfor partenes påstander.

15.4     I dispositive saker må det faktum som retten legger til grunn for sin avgjørelse, ligge innenfor hovedtrekkene av det partene har påberopt.

15.5     Grunnlaget for uteblivelsesdommer

15.6     Rettens adgang til å drive materiell prosessledelse.

15.7     Rettens forhold til partenes bevistilbud.

15.8     Rettsetninger skal retten undersøke og anvende av eget tiltak.

15.8.1 Innledning

15.8.2 Ved anvendelsen av rettssetninger er retten ubundet av partenes rettslige anførsler.

15.8.3 Som hovedregel kan retten ikke pålegge partene å utrede rettspørsmål.

15.9     Prosesshandlinger som ikke blir foretatt i tide, vil kunne bli prekludert som for sent fremsatt.

Det som oppgaven berører (og dreier seg om) er bl.a Disposisjonsprinsippet og forhandlingsprinsippet, jf tvml §§ 85 og 86. Kand må få frem hva som ligger i prinsippene og betydningen relatert til oppgaveteksten. Likeledes må fordres, særlig om man skal kunne gjøre det rosverdig, en noenlunde sikker begrepsbruk mht "tvistegjenstand/påstand/grunnlag/innsigelser og også om rettsfakta / bevisfakta

Disposisjonsprinsippet : rettsapparatet trer bare i virksomhet på partenes begjæring, og at retten ikke kan gå ut over hva partene påberoper seg.

Forhandlingsprinsippet : at partene, og ikke retten, skal skaffe det nødvendige faktiske materiale for rettens avgjørelse.

Selv om grensen mellom prinsippene ikke er helt klare må kand kunne skille mellom dem.

Er mange kandidater klar over en grense mellom Hov og Skoghøy mht både prinsippene og også om den tradisjonelle lære om rettsfakta og bevisfakta. Det er positivt om kand ser at det (kanskje) er en utvikling her, i alle fall om at deler av teorien stiller spørsmål ved den tradisjonelle oppdeling.

Jeg har vært litt i tvil om jeg skulle fremstille oppgaven i "miniformat" med et slags referat av fremstillingen i Læreboken , det er jo den tradisjonelle form for sensorveiledning (særlig ved kapitteloverskriftsoppgaver). Men i lys av sensur-møtet ved fakultetet i 1999 , hvor det fra professorhold ble sterkt fremhevet behovet for korte veiledninger ( ca 2 siders ....) følger jeg dette litt på vei , jeg går ut fra at de gjennomgående sensorene har læreboken tilgjengelig , der er det hele omhandlet på ca 16 sider.

Poenget med hele oppgaven er jo å se på de sivile saker i hvilken grad retten er bundet av partenes prosesshandlinger, dvs ikke i den rene saksbehandlingsprosessen (fremdriften) , men og innen den materielle del av sakene. Det er med dette utgangspunkt det er formålstjenlig å dele opp i grupper (slik som de fleste teoretikerne har gjort det) og undersøke nærmere på området for sakstypene med og uten fri rådighet, videre en oppdeling i den formelle prosess og materielle prosess, og en oppdeling etter form/type påberopelse/begjæring. I dette ligger at alt etter på hvilket område man er på ser man nærmere på om retten er bundet av hva som fremføres, hvor langt retten kan tøye disse grenser, evt hvor den kan gå ut over grensene, liknende om man må følge opp begjæring/påberopelse kan se bort fra det, og i hvilken grad retten av eget tiltak kan trekke inn/legge vekt på forhold som ikke er nevnt/påberopt av partene. Det blir også et spm om hvor langt retten kan gå i å veilede en part (slik at man i realiteten et stykke på vei får frem forhold/påberopelser som retten ellers ikke kunne sett hen til).

Det er på et vis dette oppgaven dreier seg om, og selve disponeringsopplegget fra kandidatene får derfor mindre betydning så lenge som poengene kommer frem/problemstillingene stilles og drøftes, samt at fremstillingen blir noenlunde oversiktlig.

Oppgaven er ikke noen sammenligningsoppgave mellom sivilprosessen og straffeprosessen. På oppgavearket er dette uttrykkelig kommet frem ved at det står "Fra sivilprosessen:" Men om kandidatene, for å belyse enkeltemner innen oppgaven, i en viss og begrenset grad viser til og sammenligner med straffeprosessen, er dette greitt nok. Særlig kanskje mht plassering av disposisjons og forhandlingsprinsippet for oppgavens emne. Men om noen skulle behandle hele emnet som en jevnføring av situasjonen i sivile og straffesaker så blir det emm forfeilet (og oppgaven besvares ikke slik den skal). Jeg har ikke sett noen kand som har besvart oppgaven som en ren sammenligningsoppgave. 

Karaktergrenser:

IB er som regel det enkleste , da er det hele håpløst. Jeg ville tro at de fleste klarer å få med seg så pass at det kan passere. De som er strøket i min gruppe har vært stort sett de som besvarer en helt annen oppgave enn oppgaveteksten gir uttrykk for. (Det betyr i realiteten at det er katastrofal kunnskapssvikt). Mangler man forståelse for de nevnte prinsippene sammen med "rot" i begrepsbruken er man straks i faresonen. Den som bare besvarer oppgaven ut fra en tolking av tvml § § 85/86 vil nok kunne klare seg, (og i og for seg med god karakter) men det blir uansett med huller etter oppgavens ordlyd og pensumsdekning.

Laudgrensen , her bør kand i tillegg til en noenlunde ordnet fremstilling, vise at kand kjenner til de nevnte prinsipper og de to sakstypene, og har forståelse for grunnbegrepene, sammen med eksemplifisering. Noe rettspraksis av betydning kan man ikke forvente selv ikke hos de laudable med pluss. Men utfra eksamenskravene , grundig kjennskap , må man nok forlange en del for å få laud. Av rettspraksis er det særlig to tre avgjørelser som går igjen, først og fremst Monteringsfeilkjennelsen, Rt 1963 s 996, Thunemat Rt 1966 s 103 og Factoring Finansdommen Rt 19-----. Den siste gjelder prosessledelse hvorfor Høyesterett uttalelser fra en av dommerne fikk saken til å skifte karakter når parten la den opp etter "anvisningen" og deretter vant frem. Det er av betydning at kandidaten klarer å vinkle oppgaven ut fra oppgaveteksten , men gjør kand det, og ved å stille problemstillingen at det dreier seg om retten stilling til påstander/søksmålsgrunnlag innsigelser/prosessreglene, ledelsen/bevis og rettsregler , ja da har man et opplegg og med videre undersøkelse/drøftelse av emnene ut fra deling i saker med og uten rådighet så skal det neppe så mye til for å få laud om man ikke roter seg bort.