SENSORVEILEDNING

Teorioppgave nr. 3 ved cand.jur. eksamen 4. avdeling høsten 1992 ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø.

Innskrenkende og utvidende (og analogisk) tolkning av lover

1. Emnet er hentet fra rettskildelæren hvor pensum (tilrådd litteratur) i Bergen og Tromsø er Torstein Eckhoff: Rettskildelære, 2. utgave 1987. I denne boken finnes det egne avsnitt om emnet i kapittel 5, side 100 ‑ 118. I Bergen er dessuten oppført som tilleggslitteratur en artikkel i TFR 1989 side 265 flg. av Jan Fridthjof Bernt: "Rettskildebruk for forskeren ‑ en sammenligning med domstolenes og forvaltningens rettskildebruk". Bortsett fra å være generelt bakgrunnsstoff, inneholder ikke denne artikkel noe konkret for oppgaven.

Det er naturlig å ta utgangspunkt i det Eckhoff skriver om emnet i kapittel 5, men flere andre steder i token behandles stoff som har betydning for oppgaven. Jeg viser spesielt til kapittel 2 om "Lovtekstene", kapittel 3 om "Lovers forarbeider, forhistorie og etterfølgende lovgiveruttalelser" og kapittel 4 om "Lovbestemmelsers formål". I disse kapitlene om lovtolkning er det nevnt eksempler og rettspraksis om innskrenkende og utvidende tolkning av lover.

På side 39‑45 behandles lovbestemmelsenes fragmentariske karakter, som i realiteten medfører innskrenkende tolkning av bl.a. straffeloven. Eckhoff skriver om dette på side 103 ‑ 105.

På side 103 behandler Eckhoff behovet for innskrenkende tolkning ved harmonisering av lover som strider mot hverandre. I kapittel 13 om "Harmonisering av rettsregler", behandles motstrid nærmere på side 270 flg.

Også i kapittel 14 om "Rettslige vurderinger" er det relevant stoff.

Emnet er dessuten behandlet i Johs. Andenæs: "Alm. strafferett" (1989) på side 104‑115 spesielt med tanke på utvidende tolkning og analogier i strafferetten.

Noen kandidater synes å ha lest Augdahl: "Rettskilder". Emnet er behandlet på side 110‑133 i 1961‑utgaven. Det finnes en senere utgave fra 1973 som jeg ikke har hatt tilgjengelig. Det må være et pluss om en kandidat kan utnytte det han eller hun har lært gjennom lesning av andre bøker enn pensumslitteraturen.

Emnet er sentralt i rettskildelæren og godt dekket i pensum. Det vil ikke ha noen hensikt for meg å gjenta det som Eckhoff likevel behandler bedre, men jeg skal nedenfor peke på noen hovedpunkter som kan ha betydning for bedømmelsen.

2. Kandidatene må innledningsvis forklare hva som ligger i de enkelte begrepene og sette dem inn i en større rettskildemessig sammenheng.

Etter Eckhoffs definisjon innebærer innskrenkende tolkning at en bestemmelse gis et snevrere anvendelsesområde eller rekkevidde enn ordlyden tilsier. Når bestemmelsens anvendelsesområde innsnevres er det bestemmelsens rettsfaktaside som innsnevres. Er det rekkevidden som begrenses, er det rettsfølgesiden som innsnevres, (Eckhoff s. 101). De fleste kandidater knytter definisjonen til innsnevring av anvendelsesområdet uten noen nærmere drøftelse av det. Noen få nevner også innsnevring av rekkevidden.

Ved utvidende tolkning gjør man det motsatte: Bestemmelsens anvendelsesområde utvides til å omfatte forhold som ikke dekkes direkte av ordlyden. Når det gjelder analogisk tolkning fjerner man seg enda lengre fra bestemmelsens ordlyd, idet man lar lovens regel få anvendelse på forhold som ligger utenfor lovens anvendelsesområde, selv med en utvidende tolkning, men hvor man likevel finner det naturlig å henføre det under den samme regel som lovteksten er bærer av. Ofte brukes uttrykket analogisk anvendelse for å vise dette. Uttrykket analogislutninger brakes også (Eckhoff s. 107). Grensen mellom utvidende tolkning og analogier er imidlertid ikke skarp og det dreier seg derfor om gradsforskjeller, selv om ytterpunktene kan ligge langt fra hverandre.

Eckhoff behandler utvidende tolkning og analogisk anvendelse under ett, og oppgaveteksten legger opp til det samme.

Det er i læreboken ellers pekt på at det ikke er noen skarp grense mellom presiserende tolkning og innskrenkende og utvidende tolkning. Presiserende tolkning ligger vel et sted i mellom. I forhold til innskrenkende tolkning er det et spørsmål om man holder seg til ordlyden språklig sett og bare presiserer den, eller om man skjærer vekk noe som følger av ordlyden etter vanlig språkbruk. For utvidende tolkning bruker Eckhoff eksemplet med lover som bare sier "han", men som i lovspråket betyr "hun eller han" (s. 106).

3. Begrepene innskrenkende og utvidende tolkning, er navnet på resultatet av tolkningsprosessen etter at de relevante rettskildefaktorene er tatt i betraktning. Kandidatene må derfor redegjøre for begrunnelsen for at tolkningsprosessen kan gi disse resultatene. Det gjøres mest oversiktlig ved at innskrenkende tolkning og utvidende tolkning og analogier behandles hver for seg. Her kommer alle de vanlige tolkningsmomentene inn: Lovtekst, forarbeider, formålsbetraktninger, rettsavgjørelser og annen praksis, og rettslige vurderinger som reelle hensyn og godhetsvurderinger. Denne behandlingen må illustreres med eksempler, heist hentet fra rettspraksis. Læreboken gir mange slike eksempler.

Kandidatene må få frem nyansene i dette, herunder de problemer som knytter seg til tilfelle der rettskildefaktorer trekker i motsatt retning. Rettsanvenders oppgave vil være å komme frem til en "riktig" løsning av et rettsspørsmål, og der man har en aktuell lovbestemmelse vil lovtolkningen være en del av denne prosessen. Ved analogier vil det hovedsaklig være reelle hensyn og likhetsbetraktninger som er avgjørende, jfr. f.eks. Sirkusteltdommen, RT 1957 s. 778 (Eckhoff s. 113 og 315).

Imidlertid er det viktig å få frem at lover ikke alltid skal tolkes innskrenkende selv om det foreligger gode grunner for det. Det kan være hensyn som trekker i motsatt retning, bl.a. at det bør vises respekt for ordlyden i bestemmelsen.

For utvidende tolkning har man ikke det samme hensynet. Her er problemstillingen at lovens ordlyd ikke gir noen løsning og alternativet er å utvide lovens ord til å omfatte et forhold. Men her støter vi på de spesielle hensyn og betenkeligheter som gjør seg gjeldende på legalitetsprinsippets område. For strafferettens del har vi her grunnlovens § 96, i forvaltningsretten det alminnelige legalitetsprinsipp. Eckhoff behandler dette på side 108‑112 og Andenæs behandler det som nevnt i "Alm. strafferett" på side 104 fig. Disposisjonsmessig bør dette kommet som et eget punkt i fremstillingen og kandidatene må få frem de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende.

Rettspraksis har flere eksempler på at Høyesterett har latt være å tolke en bestemmelse utvidende i slike tilfelle, jfr. f.eks. dommen i RT 1952 s. 989 (Telefonsjikanedommen), behandlet hos Eckhoff s. 112, og RT 1961 s. 98 (Stolpegrunnsdommen) og RT 1982 s. 745 (Nagell‑Erichsendommen), behandlet hos Eckhoff s. 76. Men på dette området har vi også RT 1929.330 om sertifikat for dampfartøy og alle dommene etter strl. § 422 (RT 1973.433 "Passbåtdommen" mfl.)

Innskrenkende tolkning kommer inn som middel til å unngå motstrid mellom rettsregler, jfr. fleks. RT 1950 s. 573 (Torbjørnsendommen), Eckhoff s. 295.

4. Oppgaven kan disponeres på forskjellig vis, og jeg finner ingen grunn til å angi noen spesiell løsning. Det som vil være avgjørende er hvor klar fremstillingen er. Oppgavebesvarelser i rettskildelære vil lett bli abstrakte og det må derfor honoreres for bruk av eksempler. Læreboken refererer mange eksempler fra rettspraksis, men det er ikke nok bare å nevne dommene. Hovedinnholdet må kunne gjengis og det må sies noe om hva dommene illustrerer. En del av dommene er kanskje mer kjente enn andre og i forhold til utvidende fortolkning/analogi i strafferetten bør vel kandidatene kjenne noen av disse dommene:

RT 1897 s. 727 Frelsesarmeen i Stavanger

RT 1929 s. 330 Sertifikat for dampfartøy/motorfartøy

RT 1938 s. 294 Kvakksalverdommen

RT 1952 s. 989 Telefonsjikanedommen

RT 1973 s. 433 Passbåtdommen (17 fots passbåt og promillekjøring, strl. § 422).

(Her er det også en rekke andre dommer der samme bestemmelse er benyttet ‑ RT 1958 s.949, 1966 s.916, 1980 s.1154 og 1982 s.808).

RT 1961 s. 212 Tannteknikerdommen

RT 1961 s. 547 Bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus gitt tilsvarende anvendelse på beruselse av lettere grad.

Innenfor legalitetsprinsippets område, forvaltningsretten:

RT 1961 s. 98 Stolpegrunnsdommen

RT 1982 s. 745 Nagell‑Erichsen‑dommen

Om innskrenkende tolkning har vi bl.a. kjente dommer som

RT 1916 s. 648 og 1921 s. 406 Bidragspliktdommene

RT 1922 s. 41 Kyrre Grepp‑dommen

RT 1950 s. 573 Torbjørnsendommen

Om utvidende tolkning har vi bl.a.

RT 1975 s. 50 Samboer likestilt med ektefelle

RT 1977 s. 278 Samboer ikke likestilt med ektefelle

RT 1978 s.1352 Samboer og skifte

RT 1978 s.1558 Samboer og husleieloven (HR kjm. uttalte at det var en lovgiveroppgave å gi regler om samboeres rettslige stilling).

RT 1979 s.1079 Sinnsyks ankerett etter strprl. av 1887

Om dommer i forbindelse med harmonisering av lover:

RT 1959 s. 306 Politistreikdommen

RT 1976 s. 1 Kløftadommen

Det kan ikke stilles krav om at alle disse dommene er med, men noen bør være kjent.

Besvarelsen bør ikke bli for generell i sin form. Noen kandidater skriver mange sider om generell rettskildelære uten å knytte det til oppgavens tema. Det kan vel aksepteres om besvarelsen for øvrig er lang nok til å bringe balanse, men ikke på bekostning av oppgavens tema.

5. Oppgaven er sentral innenfor rettskildelæren og skulle derfor gi alle som har lest pensum en mulighet til å besvare oppgaven. Emnet er likevel så pass vanskelig at det kan skille mellom kandidatene. Et minimurnskrav må være at kandidaten klarer å angi innholdet i begrepene og få frem forskjellen på de ulike tolkningene. En laudabel besvarelse bør også få klart frem at begrepene forutsetter at begrunnelsen for tolkningsresultatet har tilknytning til en lovbestemmelse

og at spørsmålet om å foreta en innskrenkende eller utvidende/analogisk tolkning bl.a. beror på hvilke rettskildefaktorer som trekker i motsatt retning. En laudabel besvarelse må også drøfte de spesielle betenkeligheter som knytter seg til utvidende tolkning på legalitetsprinsippets område.

6. Etter fullført gjennomgående sensur er det mitt inntrykk at alle kandidater har noen kunnskaper om emnet. Det er derfor meget få stryk på denne oppgaven, noe som vel egentlig er gledelig. Men det er også få som leverer en virkelig god besvarelse. De fleste kan en del, bl.a. kjenner nesten alle innholdet i begrepene sånn omtrent, men de makter ikke å levere en godt strukturert besvarelse der begrunnelsen for de to (tre) tolkningsmåtene kommer klart frem. I tillegg får ikke kandidatene klart nok frem hva dommene som de referer til, skal illustrere.