SENSORVEILEDNING TIL TEORETISK OPPGAVE Nr. 4, CAND. JUR. EKSAMEN, 4. AVDELING. UNIVERSITETET I BERN, HØSTEN !992

Oppgavetekst:

"De skattemessige konsekvenser av bruk av egen bolig. "

1. Innledning.

1. 1. Eksamenskrav og pensumgrunnlag.

1.1.1. Før skattereformen.

Eksamenskravene i faget skatterett var inntil 07.02.92 angitt' slik:

"Det kreves grundig kjennskap tit skattelovens fordelsbegrep, til reglene om beskatning av fordel vunnet ved eiendom, kapital, arbeid og virksomhet og om beskatning av realisasjonsgevinster. Det kreves videre kjennskap til reglene om fradrag for utgifter, tap og underskudd."

Anbefalt litteratur er Aarbakke. Magnus: Skatt på inntekt, 4. utg., 1990 med endel unntak (i pensumlisten benevnt slik: ikke angitt som lærestoff), jfr. pensumlisten. Ingen av unntakene synes å ha betydning for denne oppgaven.

Videre er anbefalt litteratur : Hærem Axel: Boligbeskatning, kap. 5 i Wyller m.fl. Boligrett (1985). Siden denne delen av anbefalt litteratur går direkte på oppgavens emne på en rekke forskjellige punkter, angir jeg unntakene ut fra bokens egen systematikk (kapittelbetegnelse) og jeg angir i tillegg unntakets innhold helt kort.

Unntakene er følgende: pkt. 5.2223 underskuddsfordeling i § 51 a, pkt. 5.3112 prosentligning av boligselskaper, 5.3133 underavsnittene (2 b‑d) petitavsnitt vedrørende forholdsmessig reduksjon av prosentinntekten på grunn av brukshindringer, (3 e‑f) petitavsnitt vedrørende tilfellene hvor det utleide areal brukes i ervervsvirksomhet og om fritidshus, (4 b‑c petitavsnitt vedrørende situasjonen hvor bruken av boligen i eierens ervervsvirksomhet i en del av året overskrider den i forskriften fastsatte grense og om brukstiden for fritidshus, pkt. 5.3135, underavsnitt 2 vedrørende leieinntekt av fritidshus, pkt. 5.3223 underavsnitt 2 vedrørende leiegårder, pkt. 5.3225 vedrørende fritidseiendom som gir leieinntekter, pkt. 5.324 om utgiftsfradrag etter eierskifte, pkt. 5.432. underavsnitt 3 d petitavsnitt vedrørende brukens omfang innenfor minimumsperioden og underpunkt 4 a,b og d vedrørende avtrappingsspørsmål, pkt. 5.4322 vedrørende andel i boligselskap, 5.4334 ‑ 5.336. vedrørende andelsleiligheter, erverv ved betinget skattefrie midler og oppregulering av kostpris og pkt. 5.435. vedrørende betinget skattefritagelse §§ 45, 15 og 16.

Denne oppgavens emner er avgjort best og grundigst behandlet i prof. Hærems fremstilling. Hans systematikk er tredelt, nemlig (1) skattespørsmål på ervervsstadiet, (2) mens skattyteren sitter med boligen og (3) skattespørsmål på opphørsstadiet. Fordelsbeskatningsspørsmålet er behandlet på side 313 til side 333 og gevinstbeskatningsspørsmålet ved avhendelse er behandlet på side 348 til side 3G1.

Aarbakke behandler fordelsbeskatningsshørsmålet på side 54‑57, og gevinstbeskatningsspørsmålet på side 90‑93.

I annen litteratur er spørsmålene i oppgaven bl.a. omtalt i Lignings ABC 1991. Fordelsbeskatningsspørsmålet er behandlet på side 175‑182. Avhendelsesspørsmålene er behandlet på side 151‑170.

I Greni, Trosvik og Syversens kommentarutgave til skatteloven for 1991 er skatteplikten etter skattelovens § 42, 1 ledd og 42, 9 ledd omhandlet på side 354 til side 365. Beregningsregelen i skattelovens § 42 b er behandlet p$ side 377. Gevinstbeskatningsregelen i skattelovens § 43, 2 ledd, bokstav d er omhandlet på side 436‑447.

Annen aktuell litteratur er Fagernæs, Syver: Håndbok i skatterett og ligning, ajourført ved Iversen og Sanfelt 1989.

For ordens skyld nevner jeg at det ikke forventes at kandidatene har lest annet enn den anbefalte litteratur. Når jeg likevel tar dette med, er det fordi det er tydelig at enkelte kandidater har orientert seg også utenfor det som i snever forstand oppfattes som pensum. Dette kan muligens dreie seg om kandidater som har skatterett spesialfag. Endel kandidater viser også til noe av forannevnte litteratur, særlig Lignings ABC. I alle fall er det viktig at kunnskaper utover pensum registreres og honoreres.

Oppgavens emner er behandlet på forelesninger i skatterett høsten 1991 og høst 1992 samt på skatterettseminar høsten 1991. Prosentligningsreglene er ikke særskilt grundig omtalt fordi skattereformen ikke berører disse.

1.1.2. Etter skattereformen.

Reglene om prosentligning ble stående uendret etter skattereformen. Hærems fremstilling på dette punkt (1985) er således helt ajour. Det bemerkes imidlertid at Forskrift 24.06.1976 nr. 8889 om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer § 10 (vedr. fradrag for vedlikeholdsutgifter) ble endret 3 mai 1990 med virkning fra og med inntektsåret 1991.

Når det gjelder gevinstbeskatningsbestemmelsen i skattelovens § 43, annet ledd, bokstav d er imidlertid ikke Hærems fremstilling ajour med hensyn til kravet til botid m.v. Bestemmelsen ble endret ved endringslov 9 januar 1987. Det vises forøvrig til forskrift 03.04.1987 nr. 232 om overgangsregler ved avhendelse av bolig‑ og fritidseiendom, del II. Skattereformen innebar heller ikke noen direkte endring i skattelovens § 43, annet ledd, bokstav d, bortsett fra utslaget av de mer generelle og prinsippielle endringer, f. eks. som følge av at realisasjonsbegrepet trer i stedet for avhendelsesbegrepet.

Enkelte endringer har funnet sted bl.a. vedr. prøvetakseringsordning i forbindelse med fradrag for tap ved salg av bolig m.v. Det er bare et par kandidater som nevner dette, og jeg lar det ligge.

En del kandidater sier noe om skattereformen, derfor tar jeg for ordens skyld med litteraturhenvisningene.

Med virkning fra 07.02.92. ble det gjort en slik tilføyelse til siste punktum i pensumkravet omhandlet ovenfor (endringen med kursiv):

Det kreves videre kjennskap til reglene om fradrag for utgifter, tap og underskudd, samt til reglene om fastsettelse av

personinntekt. "

Det ble samtidig gjort endringer i den anbefalte litteratur ved at følgende ble tilføyd:

a) Frederik Zimmer: Skattereform og skatterettspensum, 2. utg. (1992) .

b) Axel Hærem: "Beskatning av bruttoinntekt", manus desember1991, alternativt

c) Kap XII: Personinntekt, unntatt avsnitt 3.2 og 3.3. i Arthur J. Brudvik: Skatterett for næringsdrivende, 15 utgave (1992) eller senere utgaver.

Det ble videre gjort utvidelser i "puffelisten" for Aarbakkes lærebok. Jeg nøyer meg med å vise til kunngjøringen som er sendt til alle sensorer.

Forsåvidt angår endringer i listen over tilleggslitteratur viser jeg også til kunngjøringen.

Flere kandidater skriver endel om gevinstbeskatningsspørsmålene. Jeg tar derfor nedenfor med henvisninger til litteratur som er ajour på dette punkt.

Særlig aktuell er Greni. Trosvik og Syversen: Skatteloven, og Greni, Syversen, Trosvik og Aarbakke : Skatteloven og selskapsskatteloven, Kommentarutgave til skattereformen 1992, som alle er ajour med gjeldende rett, jfr. sidehenvisningene ovenfor .

Brudviks 1992‑utgave (15. utgave) ajour med alle vedtatte og foreslåtte regler pr. 15.01.92.

Flere kandidater har lest Zimmers bok, jfr. ovenfor, og viser til hans omtale av enkelte sider ved oppgavens emner side 34 og 35 ff.

1. 2. Avgrensningsspørsmål.

Oppgaveteksten spør etter skattemessige konsekvenser av bruk av egen bolig. Det er altså ikke grunnlag for å ta opp boligbeskatningsproblematikk rent generelt.

Alt om skattespørsmål på ervervsstadiet, såsom spørsmålet om ervervet gir grunnlag for inntektsbeskatning eller utgiftsfradrag, faller derfor i utgangspunktet utenfor oppgaven. Flere kandidater nevner problemstillingen fritidsarbeid på egen bolig. Det kan neppe hevdes at det faktisk må ha funnet sted noen bruk av boligen for at skattefrihet kan oppnås for selvbyggerinnsatsen, jfr. ordlyden som bare krever at arbeidet er foretatt "på eget boligbygg". Det må være nok at bygningen er ment til eget bruk, jfr. Hærem side 302 og særlig note 14. Derfor er det ikke den faktiske bruk som skaper grunnlaget for skattefrihet, men det forhold at selvbyggerinnsatsen gjelder en bygning som skattyteren har ment å ha til egen bolig. Dersom kandidaten ser dette, kan det være et pluss å ta det opp. Særlig er det et pluss dersom det vinkles mot at det forutsettes en senere faktisk bruk, og at om slik bruk ikke inntrer og det skyldes uforutsette begivenheter, hindrer det ikke skattefrihet.

Oppgavens sentrale anliggende blir etter oppgavetekstens ordlyd bestemmelsene om fordel vunnet ved bruk av egen bolig, herunder hjemmelsgrunnlag, særlig om vilkårene for skatteplikt og ligningsmåte, herunder krav til brukens volum og varighet i tid, samt følgene av valg av ligningsmåte såsom beskatning av fordeler og spørsmål vedrørende utgiftsfradrag.

Det kan ikke være tvil om at bruken også har skattemessige konsekvenser på avhendelsesstadiet. Både gevinstbeskatningsreglene og tapsfradragsreglene er derfor relevante i denne oppgaven. Det fremgår ikke av oppgaveteksten at man spør om fordelsbeskatning av bruken, altså bruken som objekt for beskatningen, men om brukens skattemessige konsekvenser, noe som også realiserer seg i forbindelse med gevinstbeskatningen på realisasjonsstadiet/opphørsstadiet. Her kommer også bruksvolum og brukstid inn som helt sentrale komponenter.

Det lar seg neppe gjøre å behandle både fordelsbeskatningen og gevinstbeskatningen fullt ut i alle henseender, i alle fall ikke både i hovedlinjer og detaljer. Det må derfor foretas et valg ut fra stoffmengden. Da bør gevinstbeskatningen tones ned og fordelsbeskatning/utgiftsfradrag mens skattyteren sitter med boligen prioriteres. Det må likevel være en forsvarlig måte å løse oppgaven på å behandle begge komponenter likevektig, og holde seg til hovedreglene. Å behandle gevinstbeskatningsreglene på bekostning av fordelsbeskatningsreglene er trolig en mindre heldig avgrensning. Å tone ned fradragssiden og å ta inntektssiden grundig synes ut fra pensumkravet også fullt forsvarlig.

Kandidater som avgrenser mot gevinstbeskatningsspørsmålene, og håndterer fordelsbeskatningsspørsmålene bra, bør også honoreres for å ha besvart oppgaven forsvarlig i den forstand at de ikke direkte skal trekkes for at ikke situasjonen på opphørsstadiet er med. Ut fra den samlede stoffmengde, dog ikke ut fra ordlyden, må det kunne forsvares å la gevinstbeskatningsproblematikken ligge til fordel for en grundigere redegjørelse for det andre. På den annen side må det gi et klart pluss for de kandidater som også har behandlet gevinstbeskatningsspørsmålene.

oppgaveteksten taler om bruk, altså ikke bare f. eks. eierens bruk (slik som sktl. § 42, 9 ledd "eieren"). Det er således relevant å behandle problemstillinger vedrørerende skattyters egen bruk såvel privat som til eget erverv, men også andres bruk, f.eks. utleietilfellene.

oppgaven taler om egen bolig. Derved faller fordel vunnet ved bruk av andres bolig utenfor, f. eks. tjenesteboliger. ordningen i § 42, 9 ledd gjelder kun selveiende boligbrukere. Boligselskaper faller derfor utenfor.

Ved at ordet bolig brukes i oppgaveteksten, synes det mest rimelig å legge til grunn at det er en analyse av situasjonen for boligeiendommene som ønskes, og således holdes helst fritidseiendommer utenfor. Skattelovens begrepsbruk tilsier imidlertid at fritidseiendommer/hytter ses som boliger (dvs. fritidsboliger) i språklig forstand, jfr. ordet "herunder" i sktl. § 42, niende ledd, første punktum. De fleste kandidater holder fritidseiendommene utenfor. Å omtale dette helt kort sammen med det øvrige må være greit, men å tvære ut dette over flere spalter er ikke skjønnsomt. Etter "puffelisten" er også stoffet om fritidsboliger holdt utenfor, noe som innebærer at de som ikke tar det opp i det hele tatt er på trygg grunn.

Våningshus på gard kommer i en slags mellomstilling. Det anvendes jo som bolig, og bør gjerne omtales meget kort.

Enkelte kandidater som sliter med akutt kunnskapsnød tværer ut situasjonen for fredede bygninger, noe som synes mindre skjønnsomt.

1.3 Disposisjon og vektlegging. Plassering av oppgavens emne. Begreper. Oppgavens sentrale innhold.

Disposisjonen må ta sitt utgangspunkt i oppgavetekstens ordlyd. Derved må disposisjonen være egnet til å belyse skattemessige konsekvenser av bruk. De kandidater som får til denne vinklingen må belønnes for det. Å skrive generelt om boligbeskatning i mer eller mindre tilfeldig rekkefølge etter forskriften, innebærer at man ikke har fulgt oppgavens ordlyd.

oppgavens ordlyd må også få konsekvenser for hvilke problemstillinger i materien som utdypes, og hvilke som eventuelt bare nevnes kort. Eiervilkåret og rådighetsvilkåret i forbindelse med fordelsbeskatningen bør ikke problematiseres og utdypes, det skal derimot brukens arealmessige omfang og brukstiden.

Etter min mening bør vilkårene for skatteplikt og bestemt ligningsmåte være mer sentrale enn verdsettelsesspørsmålene, f. eks. reglene om beregningsgrunnlaget. Verdsettelsesspørsmålene knytter seg ikke på samme måte opp til bruken. Mange svake kandidater tværer ut dette aspekt over flere spalter.

Rent fremstillingsmessig synes det å ha falt best ut for de kandidater som har fulgt Hærems systematikk. Flere tilnærmingsmåter kan være akseptable. Ved bedømmelsen bør det likevel legges vekt på om kandidaten er rettskildeorientert i sin fremstilling, og holder de ulike problemstillinger fra hverandre, og har en generell forståelse av skattelovens system.

Det bør legges vekt på hvorvidt kandidaten har klart å plassere oppgavens emne i en større skatterettslig systematikk og sammenheng. Slik sett bør det gjerne komme frem at det her er tale om beskatning av fordeler vunnet ved realobjekter (fordel vunnet ved eiendom sktl. § 42, 1 ledd). De mest typiske fordeler ved fast eiendom er fordel ved egen bruk og fordel ved leieinntekter (fordel vunnet ved andres bruk). Kandidatene bør få frem at det her også er tale om innvinningsproblematikk, nærmere bestemt et spørsmål om hva som skal til for at fordelen skal ansees for å være innvunnet, kreves f. eks. faktisk bruk eller er bruksmulighet tilstrekkelig. Det er en fordel dersom kandidaten kan plassere denne innvinningsproblematikk i det skatterettslige landskap. Enkelte kandidater gjør det, og viser derved oversikt over og grep på skatteretten.

Kandidatene bør også skille klart mellom vilkårene for skatteplikt ( sktl. § 42, 1. ledd ) og fradragsrett ( sktl. § 44) på den ene side, og selve inntektsberegningen ( sktl. § 42, 9 ledd og 5 42 b med tilhørende forskrift ). Helt atskilt er problemstillingen om beskatning av kapitalgevinster, nærmere bestemt gevinst på boligeiendom ( sktl. § 43, 2 ledd bokstav d ), og problemstillingen kapitaltap på realobjekter.

En meget kort angivelse av de alminnelige vilkår for skatteplikt hører gjerne med, men noen uttværing av dette bør ikke finne sted.

Enkelte skriver mye om periodiseringsproblemer og om realisasjonsbegrepet. Jeg kan ikke se at det har noen særlig sentral plass i denne oppgaven.

Begrepene "egen bolig" og "boligeiendom" bør omtales enten i innledningen eller i hovedfremstillingen. Aarbakke drøfter dette på side 55 i relasjon til fordelsbeskatningen, og på side 91 om begrepet i sktl. § 43, annet ledds forstand. Det er et poeng å se at begrepets innhold ikke er identisk. Se forøvrig Greni m. fl. 1991, side 355 og ABC 1991 side 152 og 176. Om begrepet boligeiendom, se forøvrig Zimmer side 34 og Hærem side 350 ff.

Enkelte tar opp historikk vedrørende prosentligning, noe det kan være rom for å nevne helt kort.

I motsetning til oppgaven i vårsemesteret vedr. gevinstbeskatning, beregning og periodisering (både før og etter skattereformen), hvor rettsstoffet var spredt over forskjellige deler av skatteloven og litteraturdekningen spredt over flere titler, finner man alt rettsttoffet vedrørende fordelsbeskatningsspørsmålet i en samlet og grundig fremstilling, nemlig hos Hærem. Det er derfor, i motsetning til i sensorveiledningen i vårsemesteret, ikke denne gang behov for å to opp de materielle spørsmål i veiledningen på de punkter hvor det er omhandlet av Hærem.

Jeg viser derfor til hans fremstilling side 313‑346 vedrørende fordelsbeskatning og fradragsrett.

Nå det derimot gjelder gevinstbeskatningen er som nevnt ikke Hærems fremstilling ajour. (Den kommer forøvrig i ny utgave om kort tid. Etter någjeldende § 43, annet ledd, bokstav d unntas nå gevinst fra inntektsskatteplikt når eieren har brukt boligeiendom som egen bolig i minst 1 av de 2 siste år før realisasjonen, forutsatt at realisasjonen finner sted eller avtales mer enn 1 år etter ervervelsen og mer enn 1 år etter at huset ble tatt i bruk ifølge ferdigattest var oppført. For detaljer vedrørende forståelsen av de någjeldende regler vises særlig til Greni m. fl. 1991, side 436 ff.

Etter mitt skjønn bør ikke reglene om beregningsgrunnlaget for prosentligningen gis for bred plass. Det helt sentrale må etter dette være vilkårene for skatteplikt og valg av ligningsmåte, samt hovedkomponentene i beskatningen av de fordeler boligen gir mens skattyteren sitter med den. Grunntrekkene i utgiftsfradragsreglene kan gjerne også nevnes.

Jeg har som nevnt funnet grunn til å honorere de kandidater som også får med seg hovedelementene i reglene om gevinstbeskatningen. De skal belønnes for at de har sett at bruken har skattemessige konsekvenser for gevinstskatteplikten. Jeg nevner også at denne del av pensum hører til det man krever "grundig kjennskap" om.

Enkelte kandidater tværer ut i det uendelige reglene om overgang fra en ligningsmåte til en annen. Det er mindre skjønnsomt.

Det forhold at det foreligger så mye aktuell skreven tekst (lov og forskrift) innenfor oppgavens emne, har nok medført at flere kandidater glemmer å trekke veksler på andre deler av skatteretten. Utrolig mange kandidater har oversett behandlingen av de faktiske fordeler under prosentligning og prinsippet i sktl. § 17. 1.1. Det er neppe mer enn 25 % av den halvparten av kandidatene i Bergen og Tromsø som jeg til nå har rettet, som har fått frem at leieinntekter f. eks. fra utleid hybel i prosentlignet bolig er skattefrie.

2. Noen synspunkter på karakterfastsettingen.

På denne eksamensdagen har det etter det opplyste inntruffet et særegent forhold. Forskrift 24.06.1976 nr. 8889 om prosentligning m.v. av bolig og fritidseiendommer fulgte ikke vedlagt oppgaveteksten. Det har vært vanlig praksis at man vedlegger aktuelle forskriftstekster på eksamen. Etter ca. 2 timer ble teksten utdelt til alle. På grunn av det inntrufne fikk alle kandidater denne dagen tillagt 1,5 timer ekstra tid.

For de kandidater som har hatt forskriftsteksten hele tiden, kan dette ha innebåret en fordel. Forskriften er en sentral rettskilde i forbindelse med prosentligningsspørsmålet. Den har forøvrig blitt "livbøyen" til mange kandidater som ikke har konkrete kunnskaper om oppgavens emne. Men uansett må det være på det rene at tillegget i eksamenstid åpenbart har kompensert for det å være uten forskriftsteksten i ca. 2 timer. Bedømmelsen av besvarelsene må bli på helt vanlig måte, som etter ordinær tid. Ved en forstandig avgrensning av oppgaven er forøvrig normal eksamenstid fullt tilstrekkelig.

Ifølge eksamenskravet, jfr. pkt. 1.1 ovenfor, kreves "grundig kjennskap" til reglene om beskatning av fordel vunnet ved bl. a. eiendom, og om beskatningen av realisasjonsgevinster. Hovedemnet for denne oppgaven må sies å være sentralt, og den er meget godt dekket i pensum. Dette tilsier relativt strenge krav til kunnskaper om hovedreglene og de sentrale unntak. Detaljer må en god kandidat kunne la fare. Når det gjelder fradragsreglene er kunnskapskravet mindre. Der kreves det bare "kjennskap" ifølge pensumkravet. Hovedtrekkene må derfor være nok på dette punkt.

For laud bør det kreves at kandidaten får frem hjemmelsspørsmålene, kravene til tid og arealmessig omfang, hovedelementene i netto‑ og bruttoligning, og situasjonen for inntekter og utgifter ved de to ligningsmåtene, og at det gjennomgående vises gode konkrete kunnskaper utover lov‑ og forskriftstekst. En laudabel kandidat bør ha sett at bruken også har konsekvenser på realisasjonstidspunktet, bl. a. på grunn av kunnskapskravet vedrørende realisasjonsgevinster.

Det må også kreves at en laudabel kandidat har valgt en fremstilling som både disposisjonsmessig og innholdsmessig reflekterer oppgaveteksten ‑ skattemessige konsekvenser av bruk.

I skatteretten er kravet til struktur og stringens strengt, dersom man skal følge lærebokens systematikk (Aarbakke). Det merkes både på begrepsbruken og på disposisjonen. Det må derfor kreves at en laudabel kandidat har en visst alminnelig skatterettslig grep på fremstillingen, og viser en rimelig korrekt begrepsbruk.

For å bestå må det helst kreves at kandidaten klarer å få frem endel utover ordlyden i lov og forskrift, og at visse grunnleggende skatterettslige sondringer er med.

Kanskje er det et gjennomgående trekk at de dyktige kandidater har fått til en systematisk og grundig fremstilling med eksempler og rettskildestoff, mens de svake beflitter seg med en mer eller mindre vellykket avskrift/omskriving av ordlyd i loven og særlig i forskrift. Kandidater som kun omskriver ordlyden og legger til endel banale selvfølgeligheter bør etter mitt skjønn få en meget svak karakter. Dersom det i tillegg foreligger direkte feil og/eller misforståelser bør det i utgangspunktet ligge an til stryk.

Det er i det hele tatt graden av forståelse, orden og systematikk som skille de gode fra de dårlige. Svært mange kandidater omskriver ordlyden i en tilsynelatende helt tilfeldig rekkefølge. Det kan ikke gi noe uttelling.

Det er tydelig at forlengelsen av eksamensdagen med halvannen time har medført at endel kandidater har fått særdeles god tid. Dette har medført en betydelig grad av uttværing av innholdet i forskriftene og produksjon av mange underlige og

konstruerte eksempler. Det har imidlertid for en stor del kandidater ikke innebåret noen dokumentasjon av konkrete kunnskaper, utover det man kan slutte av ordlyden i lov og forskrift direkte.

Skatterett har nok neppe vært ventet dette semester, siden det ble gitt sist, og man har kanskje ikke tatt så nøye på den delen av skatteretten som er blitt stående uendret gjennom reformen, ettersom det både ved undervisning og bokproduksjon har vært fokusert mest på de nyere elementer i skatteretten, f. eks. realisasjonsbegrepet m.v.

Ovenstående forhold er nok forklaringen på at ganske mange har prestert relativt tynne besvarelser. Emnet er ikke av det vanskeligste i skatteretten, og de fleste kan således "noe" om dette, eventuelt kan få hentet noe ut av tillatte hjelpemidler, vedrørende dette emnet. Det er derfor tross alt en relativt liten strykprosent, og forøvrig en noenlunde "normal" karakterkurve, med en opphopning i området pluss/minus 3.00. Det viser at det skal endel til for å utmerke seg, da man får mange "like" besvarelser, samtidig som flere enn forrige gang såvidt drar seg over kanten av stupet.

En foreløpig utgave av denne sensorveiledningen vært forelagt til uttalelse for fagansvarlig ved fakultetet