SENSORVEILEDNING,

EKSAMEN 4. AVDELING, UNIVERSITETET I TROMSØ, V 2001

Oppgavetekst:

Inntektsbeskatning ved bruk og salg av egen bolig.

Oppgaven er gitt som hel dags oppgave.

Pensum: Frederik Zimmer: Lærebok i skatterett, 3. utg. (1997) med unntak av avsnitt 10.8.3 b) – f) s. 277 – 282, avsnitt 12 s. 311 – 324, avsnitt 13.8 – 13.13 s. 343 – 371, avsnitt 16.3 s. 390 – 398, avsnitt 17.2 s. 402 – 403, avsnitt 18 – 24 s. 407 og ut boka.

De ordinære forelesningene høsten 2000 samt repetisjonsforelesningene våren 2001 har tatt utgangspunkt i skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14. Det samme gjaldt de ordinære forelesningene høsten 1999. Læreboken bygger derimot på skatteloven av 1911. De materielle regelene er imidlertid de samme etter den nye og den gamle skatteloven, se f.eks. Venstad: Ny skattelov, Skatterett 1999 s. 99 flg.

Det finnes stoff av betydning for oppgaven en rekke steder i pensum. Sentralt står bl.a. Zimmer s. 220-231 og 243-249, samt s. 114, 117, 149, 150, 151, 329.

Annen relevant litteratur er bl.a. Hærem/Matre: Boligbeskatning i Wyller (red.): Boligrett (4. rev. utg., Stavanger 2000) kap. 5, Karnov Norsk kommentert lovsamling samt Lignings-ABC. Studentene kan ikke forventes å kjenne denne litteraturen.

---

Hovedinnholdet i oppgaven fremgår klart av oppgaveteksten. Det sies imidlertid ikke eksplisitt at oppgaven gjelder beskatning utenfor virksomhet. Etter min mening er denne forståelsen likevel så åpenbar, at det ikke bør kreves at kandidatene uttrykkelig avgrenser mot dette. Kandidater som sier noe fornuftig om forhold mellom reglene om inntektsbeskatning ved bruk og salg av egen bolig, og skattyters næringsvirksomhet bør imidlertid honoreres for dette. Problemstillingen er imidlertid ikke spesielt sentral i denne oppgaven.

Siden det dreier seg om beskatning av bestemte former for kapitalinntekter og kapitalgevinster, gjelder den bare skatt utlignet på alminnelig inntekt. Alminnelig inntekt skattlegges med 28 prosent. Effekten av fradrag i alminnelig inntekt er tilsvarende. Kapitalinntekter og kapitalgevinster inngår ikke i personinntekten, jf. skatteloven 1999 § 12-2.

---

Oppgaven spør for det første etter særregler om beskatning av kapitalinntekter (fordel ved bruk av egen bolig). Reglene finnes i skatteloven (lov 14/1999, heretter “sktl.”) § 5-1 (1) jf. kap. 7 og tilhørende forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (Finansdepartementets forskrift) § 7-12 og § 7-21 og forskrift 22. november 1999 nr. 1160 (Skattedirektoratets forskrift) § 7-12 og § 7-21. (Forskriftene er ikke særlig sentrale i forhold til oppgaven.)

Kandidatene bør slå fast at fordel vunnet ved kapital er skattepliktig inntekt, jf. sktl. § 5-1 (1). Fordelen kan bestå i egen bruk, jf. forutsetningen i sktl. § 5-20 (3) og § 5-21 (1) og § 7-1. Det spesielle med beskatning av fordel ved bruk av egen bolig gjelder fastsettelsen av fordelen, jf. sktl. § 7-1. Fordelen fastsettes ved prosentligning eller direkte ligning, jf. sktl. § 7-1.

Som det følger direkte av ordlyden i sktl. § 7-1, skal fordelen fastsettes ved direkte ligning bare når vilkårene for prosentligning ikke er oppfylt. Dette gjør at vilkårene for når det skal skje prosentligning blir meget sentrale i oppgaven, jf. sktl. § 7-10. Kandidatene bør i denne forbindelse bl.a. komme inn på betydningen av delvis utleie, eventuelt også utleie for deler av året, samt særregelen for tomannsbolig. I tilknytning til behandlingen av særregelen for tomannsbolig kan det være nærliggende å omtale praksis av betydning for grensedragningen mellom tomannsbolig og flermannsbolig, jf. Zimmer s. 224-225.

Kandidatene bør få frem at reglene om prosentligning tar sikte på å frembringe et nettobeløp som skal være gjenstand for beskatning. Dette innebærer bl.a. at de vanlige fradragsregler ikke gjelder. Fradrag er bare aktuelt for ekstraordinær skade, jf. sktl. § 7-13. På den annen side er leieinntekter ikke særskilt skattepliktige. Leieinntekter konsumeres av prosentligningen, og fremstår derfor som “skattefrie”.

Hovedreglene om beregningen av prosentinntekt bør nevnes, jf. sktl. § 7-11. Det kan ikke forventes at kandidatene går særlig langt inn i stoffet. Bl.a. reglene om fastsettelse av ligningsverdien står ikke sentralt i pensum og de har heller ikke vært mye omtalt i undervisningen. Kandidatene bør imidlertid få frem at sktl. § 7-11 gir grunnlag for å fastsette prosentinntekten. Denne inngår i alminnelig inntekt og skattlegges som annen alminnelig inntekt med 28 prosent.

Det kan ikke forventes at kandidatene går særlig langt inn i reglene om direkte ligning.

---

For det annet spør oppgaven etter særreglene om beskatning av kapitalgevinster (gevinst ved realisasjon av egen bolig). Særreglene finnes først og fremst i sktl. kap. 9 med tilhørende forskrifter (ikke særlig sentrale i denne oppgaven).

Skattelovens utgangspunkt er at gevinst ved realisasjon av formuesobjekt er skattepliktig som alminnelig inntekt, jf. sktl. § 5-1 (2) sml. kap. 9. Gevinsten må innvinnes gjennom en realisasjon eller stiftelse av varig rettighet mot engangsvederlag, jf. sktl. § 9-2. I den utstrekning en gevinst ville vært skattepliktig, kan skattyter kreve fradrag for tap, jf. sktl. § 9-4.

Det spesielle med beskatning av gevinst eller tap ved realisasjon av egen bolig er at gevinst ikke er skattepliktig og tap ikke fradragsberettiget dersom nærmere vilkår er oppfylt, jf. sktl. § 9-3 (2) og (3).

Formålet med sktl. § 9-3 (2) og (3) er bl.a. å begrense skatteplikten på gevinst ved realisasjon av bolig. Tanken har vært at skattereglene ikke bør ha til følge at noen avstår fra et ellers fornuftig salg av egen bolig. I et stigende boligmarked er derfor regelen normalt gunstig, sett fra skattyters synspunkt. I et synkende boligmarked virker regelen motsatt, jf. Rt. 1996 s. 516. Skattyter ville i såfall normalt være bedre tjent med at reglene om direkte ligning kom til anvendelse, ettersom han da ville hatt rett til fradrag for tap, jf. sktl. § 9-4. Skatteloven gir imidlertid ingen valgrett for slike tilfeller.

En viktig del av oppgaven består i fastlegge rekkevidden av reglene som gir fritak fra gevinstbeskatning. Kandidatene bør i denne forbindelse si noe om hvilke eiendommer som er omfattet av særreglene, jf. sktl. § 9-3 (2) og (3). Det vil være positivt om kandidatene i tilknytning til omtalen av sktl. § 9-3 (2) sier noe om grensen mellom det som følger “bolig-regelen” og hva som skal regnes som tomt, jf. sktl. § 9-3 (7). Ved omtalen av betydningen av utleie vil det være positivt om kandidatene får frem at regelen er en annen enn ved kapitalinntekt. Ved salg av egen bolig får utleien betydning for hvor stor del av gevinsten som kan være skattefri, jf. sktl. § 9-3 (3) bokstav c). Videre bør kandidatene si noe om brukstid og kravene til bruk, herunder betydningen av ektefellens bruk etter separasjon eller skilsmisse, samt reglene brukshindring, jf. sktl. § 9-3 (2) bokstav b) annet og tredje pkt.

Siden oppgaven spør etter skattespørsmål i tilknytning til “salg” av egen bolig, er det neppe naturlig at kandidatene går særlig mye inn på hva som regnes som realisasjon, jf. sktl. § 9-2.

Dersom vilkårene for skattefrihet ikke oppfylles, kommer de vanlige regler til anvendelse. Utover å slå fast at de medfører skatteplikt eller gir rett til fradrag for tap, kan det ikke kreves at kandidatene går særlig grundig inn på konsekvensene, jf. bl.a. sktl. § 9-5 og § 9-6 med tilhørende forskrifter samt reglene om fradrag, periodisering.

---

Sensorveiledningen er skrevet uten at jeg har lest noen besvarelser. Det er derfor vanskelig å oppstille retningslinjer for karaktersettingen.

Det kan imidlertid slås fast at oppgaven må anses som sentral. Emnet har vært grundig behandlet på forelesninger og seminar.

Emnet er temmelig omfattende. Dette har naturligvis stor betydning for hvilke krav som kan stilles. En oversiktlig redegjørelse for de viktigste reglene og deres bakgrunn og begrunnelse bør gi god uttelling.

Et spørsmål er om oppgaven må anses som spesielt vanskelig fordi læreboken er skrevet med utgangspunkt i en annen skattelov (skatteloven av 1911) enn den någjeldende (skatteloven av 1999). Mitt inntrykk er at overgangen til ny skattelov sjelden volder studentene store problemer, selv om det kanskje kan være noe problematisk å finne enkelte hjemler. Skatteloven av 1999 har nok snarere gjort denne eksamensoppgaven enklere enn vanskeligere.

Det er vel liten grunn til å tro at særlig mange vil besvare eksamensoppgaven med utgangspunkt i skatteloven av 1911. Slik pensumsituasjonen er bør det vel likevel ikke i seg selv gi et særlig stort trekk i karakteren dersom oppgaven er besvart på grunnlag av skatteloven av 1911.