UNIVERSITETET I TROMSØ

   DET JURIDISKE FAKULTET

Cand.jur.-eksamen

1. avdeling, høsten 2001

Praktisk oppgave, onsdag 5. desember 2001 kl 09.00-17.00

 

Norkraft AS er et foretak som har til hovedmål å drive distribusjon av strøm til underleverandører som igjen selger til forbrukere.  I tillegg bygger og driver Norkraft AS en rekke kraftanlegg. I vedtektene til selskapet står det blant annet at det er forpliktet til å opprettholde leveransene av strøm til områder med lavt befolkningsgrunnlag, samt levere billig strøm til industrien i distriktet generelt. Selskapet er 100% statlig eid, og mottar hvert år betydelige subsidier til driften.

I 1986 fikk Norkraft AS tillatelse (konsesjon) til å foreta utbygging av tre mindre vassdrag i Nordland.  Vassdragene ligger i naturskjønne omgivelser, nært inntil nasjonalparken på Melfjellet.

På det tidspunkt tillatelsene ble gitt, var strømprisene så lave at det ikke var økonomisk forsvarlig å gjennomføre utbygging. Norkraft AS nyttiggjorde seg derfor ikke av retten til å bygge ut med det samme.

I 1999, 13 år etter at konsesjonene ble gitt, ble ledelsen i Norkraft AS oppmerksom på de gamle konsesjonene.  Strømprisen var på dette tidspunkt stigende som følge av økt forbruk, og en utbygging fremstod derved som svært lukrativ for selskapet.

Spørsmålet om utbygging ble etter kort tid fremlagt for generalforsamlingen i selskapet.  Her ble det enstemmig besluttet at retten til å bygge kraftverk i de tre nordlandselvene skulle benyttes.

Roar Grønn, en ivrig sportsfisker og turgåer fra Nordland, kom en søndags formiddag til å sette kaffen i vrangstrupen; - stod det ikke å lese i lokalavisa at en av de etter hans mening beste ørretelvene i Norge skulle bygges ut? Og til og med på grunnlag av så gamle konsesjoner? Grønn bestemte seg umiddelbart for å sette i gang en organisasjon til bekjempelse av planene om utbygging. Organisasjonen fikk navnet ”Spar Melfjellet”, og nådde raskt et medlemstall på over to hundre. Grønn ble valgt til leder. I statuttene til organisasjonen sto det – foruten at den hadde til formål å hindre den aktuelle utbygging på Melfjellet – at den skulle oppløses når målet var nådd. Også noen landsdekkende naturvernorganisasjoner hadde vern av Melfjellet på dagsorden, men det var bare ”Spar Melfjellet” som jobbet spesielt med denne saken.

Første skritt i kampen mot utbygging, ble tatt ved at organisasjonen besluttet å kreve innsyn i de saksdokumentene Norkraft AS hadde lagt til grunn for sin beslutning i 1999.

Dette var saksframlegget fra til styret til generalforsamlingen i Norkraft AS, samt konsesjonstillatelsene fra 1986 (brev fra Olje- og energidepartementet til Norkraft AS).

Til støtte for sitt krav fremholdt ”Spar Melfjellet”  at  Norkraft AS  var et statlig selskap. Norkraft AS nektet innsyn under henvisning til at det som aksjeselskap verken var bundet av forvaltningslov eller offentlighetslov.

Spørsmål 1:            Har ”Spar Melfjellet” rett til innsyn i

 a) saksframlegg fra styret til generalforsamlingen i Norkraft AS og       

  b) konsesjonstillatelsene fra 1986

Dernest bestemte organisasjonen seg for å påklage avgjørelsen Norkraft AS hadde tatt i 1999. 

Spørsmål 2:            Har ”Spar Melfjellet” rett til å klage over beslutningen av 1999?

Som følge av relativt stor pågang fra media, så Norkraft AS seg nødt til å engasjere en informasjonsmedarbeider på midlertidig basis.  Valget falt på den lokalt kjente politikeren Tore Tyr.  Han var fylkesleder for Det Norske Arbeiderparti, som han også representerte i fylkestinget.

Som informasjonsmedarbeider representerte Tyr Norkraft AS i en rekke debattprogrammer.  Som i debatter flest oppstod det til tider høy temperatur.  I en sammenheng kom Tyr til å betegne Grønn og hans organisasjon for ”sidrumpa naturfreaks med en eneste hensikt: - å stoppe Norge”.

Som ledd i den forestående utbyggingen, måtte Norkraft AS søke om endringer i  lokale reguleringsplaner som gjaldt for området.  Slike endringer må vedtas av de aktuelle kommuner. På grunn av sakens noe prinsipielle karakter, anmodet de berørte kommuner Nordland fylkesting om å uttale seg i forkant av behandlingen i kommunene. I fylkestinget møtte Tyr for Arbeiderpartiet. Tyr valgte klokelig å holde en lav profil under behandlingen av fylkestingets uttalelse. Han hadde ikke ordet, men stemte sammen med det knappe flertallet for en uttalelse som i innhold var positiv til utbygging.

Fra ”Spar Melfjellet” kom det sterke reaksjoner på at Tyr hadde deltatt i behandlingen av fylkestingets uttalelse.  I en pressemelding krevde organisasjonen saken behandlet på ny, siden Tyr burde fratrådt som inhabil.

Spørsmål 3:            Var Tyr inhabil ved fylkestingets behandling av uttalelsen?

I alt oppstyret rundt habilitetsinnsigelsen fra ”Spar Melfjellet”, ble vedtak om reguleringsendring fattet i de aktuelle kommunestyrene. Grønn satt på ny kaffen i vrangstrupen da han oppdaget at det han hadde tenkt på som siste skanse tilsynelatende var falt. Han rettet straks en henvendelse til kommunene, med påstand om at ”Spar Melfjellet” burde fått forhåndsvarsel og anledning til å uttale seg før kommunene vedtok reguleringsendringene, ikke minst fordi organisasjonen kunne bidratt med relevante opplysninger i saken. Kommunene viste på sin side til at forslag om reguleringsendring var kunngjort i avisene i samsvar med reglene i plan- og bygningslovens § 27-1 nr.1, 2. ledd, og at de ikke hadde noen plikt til å selv å innhente organisasjonens syn.

Spørsmål 4:            Hadde ”Spar Melfjellet” krav på forhåndsvarsel og rett til å uttale seg før de nevnte kommunale vedtakene ble truffet?

 

Spørsmål 5:      Har ”Spar Melfjellet” rett til å klage over kommunenes vedtak om reguleringsendring?

 

Grønn fikk på dette tidspunkt en følelse av at kampen tilspisset seg. Han kom til å tenke på at det kunne være betimelig å rette oppmerksomheten mot de opprinnelige konsesjonsvedtakene. Etter hans oppfatning måtte det betegnes som sterkt uforsvarlig å iverksette utbygging på grunnlag av så pass gamle konsesjoner.  På vegne av organisasjonen fremsatte han derfor en klage på vedtakene fra 1986.

Spørsmål 6:            Har ”Spar Melfjellet” rett til å påklage konsesjonsvedtakene fra 1986?

Spørsmål 7:            På hvilke andre måter kan organisasjonen angripe vedtakene av 1986?

Til ytterligere fortvilelse oppdaget Grønn en dag at organisasjonen ”Spar Melfjellet” sine lokaler er tilknyttet Norkraft AS som strømleverandør etter Norkraft AS sitt oppkjøp av selskapet Grønnkraft AS. Når organisasjonen i sin tid skulle inngå kontrakt om strømleveranse ble Grønnkraft AS valgt på grunn av sin miljøvennlige profil. Selskapet garanterte ved kontraktsinngåelsen at deres strøm i all hovedsak ble produsert av vindmøller. Grønn skrev straks et brev til Norkraft AS sin salgsavdeling og påstod strømkontrakten hevet under henvisning til kjøpslovens regler.

Spørsmål 8:            Kan Grønn heve strømkontrakten?

  Tromsø, 5. desember 2001