JURIDISK EMBETSEKSAMEN
1. AVDELING/GRUNNFAG
HØSTEN 1988
Eksamensoppgave nr. 1, mandag 12. desember kl. 0900-1500
I
Ås Produkter hadde ikke selv utstyr til å fremstille selve posene. Ås Produkter inngikk derfor i slutten av januar 1988 kontrakt med A/S Matposer om levering av 20.000 poser med ferdig påtrykt tekst innen utgangen av mars 1988. Ås Produkter hadde ifølge denne kontrakten samme rett til ytterligere leveranser som den A/S Godtkjøp hadde overfor Ås Produkter.
Ås Produkter var ferdig med produksjonen av posenes innhold ved utgangen av mars måned, men mottok ikke selve posene fra A/S Matposer innen fristen. Da posene ennå ikke var ankommet den 7. april, purret Ås Produkter overfor A/S Matposer som opplyste at de hadde påtatt seg flere oppdrag enn de hadde kapasitet til, og at de ønsket å prioritere faste kunder, slik at Ås Produkter måtte vente i ytterligere to uker før posene kunne leveres. Ås Produkter håpet at A/S Godtkjøp ville akseptere en slik forsinkelse, og ga ikke A/S Godtkjøp beskjed om situasjonen.
Da A/S Godtkjøp ikke hadde mottatt noen leveranse fra Ås Produkter 20. april, purret de overfor Ås Produkter. Ås Produkter forklarte situasjonen, og opplyste at de ennå ikke hadde mottatt posene fra sin underleverandør. A/S Godtkjøp ga samme dag Ås Produkter beskjed om at kontrakten ville bli hevet dersom levering ennå ikke var skjedd innen utgangen av april måned, og forbeholdt seg samtidig rett til å kreve erstatning for sitt tap som følge av den uteblitte levering. Posene ble levert til Ås Produkter 29. april 1988. Det ville da ta noen dager å fylle posene med innhold, før levering kunne skje til A/S Godtkjøp.
Da A/S Godtkjøp ennå ikke hadde mottatt levering 2. mai, hevet de kontrakten med Ås Produkter, og krevde erstatning for tapt fortjeneste ved salg av gryteretten. Fortjenestetapet ble anslått til kr. 50.000. Ås Produkter bestred ikke tapets størrelse, men mente at A/S Godtkjøp ikke hadde hevningsrett, og at Ås Produkter ikke i noe tilfelle var erstatningsansvarlig for fortjenestetapet.
For det tilfelle at Ås Produkter tapte saken mot A/S Godtkjøp, hevet Ås Produkter kontrakten med A/S Matposer. Dette ble meddelt i brev fra Ås Produkter av 3. mai. Ås Produkter krevde samtidig erstatning for det erstatningsbeløp de måtte betale til A/S Godtkjøp. Tapets størrelse ble ikke bestridt av A/S Matposer. Men A/S Matposer mente at Ås Produkter ikke hadde hevningsrett, og at kravet om hevning dessuten var for sent fremsatt. Videre hevdet A/S Matposer at de ikke var erstatningsansvarlig.
Drøft og avgjør følgende spørsmål:
I Lillevik bodde det 3-400 mennesker. Stedet hadde 2 kafeer. Dette var "Oles Cafe" som var eiet og ble drevet av Ole Vold, og "Lillevik Kro" som var eiet og ble drevet av det lokale samvirkelag, Det var ikke andre bevertningssteder i Lillevik, og de to kafeene hadde i en årrekke ligget i skarp konkurranse med hverandre. Etter at "Lillevik Kro" fikk bevilling til skjenking av øl i 1984, sviktet imidlertid publikum "Oles Cafe". Lillevik Kro hadde på den annen side et sterkt oppsving, og hadde stort sett fullt hus. I 1988 innså Ole Vold at han hadde valget mellom å avvikle kafedriften eller selv søke skjenkebevilling. I samsvar med alkoholloven av 5. april 1927 § 24 søkte han derfor bevilling for året 1989 i håp om å kunne vinne tilbake noe av den tapte kundekretsen fra "Lillevik Kro". Det lokale samvirkelag søkte om fornyet bevilling for "Lillevik Kro".
Lokalavisene omtalte søknadene 1 uke før saken skulle behandles i kommunestyret. Det ble en livlig diskusjon blant folk i bygda. Saken ble tatt opp i Samvirkelagets styre, som gav formannen fullmakt til å foreta seg det han fant nødvendig for å ivareta lagets interesser. Styreformannen i Samvirkelaget oppsøkte med en gang kommuneadministrasjonens kontor, og krevde saken tatt av dagsordenen. Han viste i den forbindelse til at det var en feil at Samvirkelaget ikke hadde fått varsel om saken og var gitt anledning til å uttale seg. Han hevdet at dersom "Oles Cafe" fikk bevilling, ville dette helt sikkert få virkning for besøket på "Lillevik Kro". Han krevde også å få se kommuneadministrasjonens innstilling til kommunestyret i saken.
En gruppe representanter "Sosialistiske Velgere", som hadde stemt for å gi "Lillevik Kro" bevilling, tok til ordet for å nekte Ole Vold bevilling. Etter deres mening var det saklig grunn til å favorisere "Lillevik Kro", siden det var kooperasjonen som eide kroen, og fordi en slik eierform prinsipielt var bedre enn foretak eid av private kapitalinteresser.
Den samme gruppe la også vekt på at Ole Vold hadde nektet sine ansatte å være fagorganisert, og at de dessuten var sterkt underbetalt i forhold til vanlig tarifflønn. Denne gruppen hevdet at disse forhold kunne skape en slik uro på arbeidsstedet at det ikke ville være forsvarlig av alkoholpolitiske grunner å gi stedet skjenkebevilling for øl.
Resultatet av behandlingen i kommunestyret ble at Ole Volds søknad om skjenkebevilling ble avslått.
Da Ole Vold fikk underretning om vedtaket skrev han til ordføreren. I brevet gjorde han oppmerksom på at han ville gå til søksmål, fordi enkelte av representantene etter hans mening hadde tatt utenforliggende hensyn, og vedtaket var derfor etter Ole Volds mening ugyldig.
Hjem
Fakultetet
Student
Forskning
UiTø/TromsøLinkerKommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no