UNIVERSITETET I TROMSØ
JURIDISK EMBETSEKSAMEN
FØRSTE AVDELING/GRUNNFAG
HØSTEN 1990
Eksamensoppgave nr. 1
Mandag 3. desember 1990 kl. 09.00 - 15.00
(Virksomheten til Distriktenes Utbyggingsfond (DU) er bl.a. regulert i lov av 18. juni 1965 nr. 11. I henhold til §1 har DU til formål å fremme tiltak som vil gi økt, varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker. Fondets midler består av de beløp som Stortinget bevilger, de innlån Stortinget gir rett til å ta opp mot statsgaranti samt kapitalavkastning og andre inntekter fondet har (§2). I samsvar med formålet nyttes fondets midler til bl.a. å gi lån og tilskudd (§3). Kongen oppnevner styremedlemmene (§7) og gir nærmere regler om fondets virksomhet og administrasjon (§9). Oppgaven forutsettes løst uten ytterligere kjennskap til DU-loven, samt forskrifter.)
Ingeniør Peder Ås hadde i flere år hatt en betrodd stilling i selskapet "Elmek A/S" i Oslo, som importerte og solgte høyteknologisk utstyr.
Ås syntes at det var dumt å basere virksomheten på importert utstyr. Han foreslo for ledelsen at man etterhvert kunne starte egenproduksjon av industrielle roboter. Han hadde noen gode og konkrete ideer om hvordan slike roboter kunne forbedres i forhold til eksisterende produkter.
Etter en del frem og tilbake kom Ås og ledelsen i Elmek frem til at det burde stiftes et nytt aksjeselskap for robotproduksjon med Ås som leder. Det nye selskapet skulle formelt være selvstendig, men Elmek skulle bl.a. skaffe komponenter til produksjonen og ta seg av markedsføringen. Elmek hadde et bredt kontaktnett i inn- og utland. En forutsetning var at en stor del av kapitalen kunne skaffes til veie ved tilskudd og eventuelt lån fra det offentlige.
Ås, som opprinnelig var fra Lillevik i Troms fylke, fikk da ideen om å legge virksomheten dit. På denne måten ville det være gode sjanser for tilskudd og lån fra såvel kommunen som fra Distriktenes Utbyggingsfond (DU). Lillevik var et lite sted, bygget opp omkring fiske og fiskeindustri rettet mot det norske marked. Som følge av fiskerikrisen gikk næringen dårlig, og Lillevik hadde økende sysselsettingsproblemer og fraflytting.
I Lillevik kommune møtte Ås velvilje. Bl.a. vedtok kommunestyret i møte 1. april 1989 å tegne seg for 40% av aksjekapitalen på 1 million kroner.
Det nye selskapet ble stiftet i stiftelsesmøte 1. mai 1989, og fikk navnet "A/S Robo". I samme møtet tegnet Elmek seg for 40% av aksjene. Ås hadde opprinnelig tenkt å tegne seg for 20%, men ordfører Vold, som møtte for kommunen, ble så fascinert av prosjektet at han privat tegnet seg for 2%, mens Ås reduserte sin del til 18%. På generalforsamlingen, som ble holdt umiddelbart etter stiftelsesmøtet, ble ordfører Vold valgt til varamedlem i styret. Ås ble formelt ansatt som daglig leder.
Men det var nødvendig med mer kapital. Den lokale filial av "Norgesbanken" var innstilt på å innvilge et lån, men satte som betingelse at kommunen garanterte for beløpet. I kommunestyremøtet 1. juni 1989 vedtok kommunestyret å stille garanti for kr. 500 000. Ordfører Vold presenterte sakens fakta og var ordstyrer, men deltok ikke i avstemningen.
Vold hadde på dette tidspunkt ikke deltatt i noen av Robos styremøter.
I Kommunestyrelovens §15(1) står det uttrykkelig at forvaltningslovens regler om inhabilitet kommer til anvendelse på medlemmer av kommunestyret. Brøt ordfører Vold disse inhabilitetsbestemmelser under kommunestyremøtet 1. juni 1989?
Etter søknad fra Robo innvilget DU den 9. november et lån på 1 million kroner. Dette var rente- og avdragsfritt i tre år. Deretter skulle lånet nedbetales over 10 år, mens det løp rente med 10% pr. år. I søknaden fra Robo var det bedt om fem års rente- og avdragsfrihet.
Hadde DU etter forvaltningsloven plikt til å begrunne hvorfor ønsket om fem års rente- og avdragsfrihet ikke ble etterkommet?
Robo sendte klage til DU og krevde en forlengelse av den rente- og avdragsfrie perioden. I svaret fra DU het det at spørsmålet var revurdert, og at en i den forbindelse hadde oppdaget at det var en feil i forhold til vanlig praksis at det var gitt tre års rente- og avdragsfrihet, og ikke bare to.
a) Hadde DU adgang til å redusere perioden for rente- og avdragsfrihet til to år?
b) Kunne Robo klage over en slik avgjørelse?
Som bakgrunnsmateriale i forbindelse med søknadene til DU hadde Robo satt opp detaljerte oversikter over sine fremtidsplaner. Bl.a. var det i detalj redegjort for Ås' planer med hensyn til konstruksjon av roboter. Dessuten var det tatt med en redegjørelse for hvordan Robo og Elmek skulle samarbeide, og i den forbindelse fantes en liste over samtlige av Elmeks salgsagenter over hele verden.
Kunne journalist Grafs i Lillevik Blad kreve kopi av søknadene med vedlegg fra Robo, og av avgjørelsene fra DU?
På grunn av at Robo var avhengig av avansert teknologi måtte det gjennomføres omfattende opplæring av de ansatte.
Etter søknad ga DU den 9. november 1989 også tilsagn om opplæringstilskudd til Robo med kr. 500 000. Robo ble meddelt dette 3 dager etter avgjørelsen. Det var et vilkår for tilskuddet at opplæringsprogrammet først ble godkjent av DU, og som det het: "at opplæring faktisk blir gjennomført i samsvar med de godkjente planer".
Videre stilte DU som vilkår for tilskudd at Robo benyttet stedets lokale markedsføringsbyrået Rekla A/S. Byrået hadde den siste tiden nesten ikke fått noen oppdrag som følge av krisen i fiskerinæringen, og permittering var varslet overfor de 7 ansatte.
Robo hevdet at DU ikke hadde adgang til å sette dette vilkåret. Et slikt lite og lokalt markedsføringsbyrå ville ikke ha forutsetninger for å drive den form for markedsføring som Robo var avhengig av. Robo uttalte også at særlig i oppstartingsfasen ville markedsføringen være avgjørende for om bedriften ville overleve eller ikke.
Hadde DU adgang til å stille som vilkår for tilskuddet at Robo benyttet det lokale markedsføringsbyrået?
Det tok tid før Robo fikk klart et opplæringsprogram DU kunne godkjenne. I mellomtiden hadde Robo hatt uforutsett store utgifter, og DU fryktet at opplæringstilskuddet kunne gå med til andre formål enn opplæring. DU meddelte Robo den 8. februar 1990 at de nektet å utbetale tilskuddet til Robo, men sa seg villig til å betale direkte til de som sto for opplæring av Robos ansatte. Til dette svarte Robo at et slikt standpunkt innebar en ulovlig omgjøring av tilskuddsvedtaket. I alle fall måtte Robo ha blitt varslet tidligere om en slik endring av DUs holdning. Dessuten pekte Robo på at mye av opplæringen var forutsatt å skulle skje som internopplæring, hvor det ikke ville være noen regninger fra utenforstående som DU kunne betale.
Har DU adgang til å bestemme at tilskuddet likevel ikke skal utbetales direkte til Robo?
På grunn av protestene fra Robo sa DU seg alternativt villig til likevel å utbetale tilskuddet til Robo, men da under forutsetning av at opplæringsprogrammet først var gjennomført. Til dette svarte Robo at selskapet ikke hadde midler til å forskuttere opplæring. Den alternative løsning ville derfor være sterkt urimelig fordi hele virksomheten kom i fare ved at en ikke fikk gjennomført den påkrevde opplæring av personalet. Dessuten viste Robo til at DU, så vidt Robo visste, aldri hadde praktisert tilskuddsordningen slik i forhold til andre.
DU viste til at de hadde dårlige erfaringer med utbetalinger øremerket spesielle tiltak til bedrifter i økonomisk vanskelige situasjoner. Foruten det forhold at Robo hadde hatt uforutsette store utgifter, la DU vekt på at Robo hadde oversittet fristen for å innsende årsregnskap til Brønnøysundregisteret, foreløpig med 1 måned. Dette mente DU svekket tilliten til at Robo ville bruke tilskuddet i samsvar med det som var forutsatt fra DU.
Spørsmål 7:
Under forutsetning av at Robo har rett i sin antagelse om praksis, har DU adgang til å nekte utbetaling til opplæringen er gjennomført?
Hjem Fakultetet
Student Forskning
UiTø/TromsøLinkerKommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no