Det juridiske fakultetet

UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING, HØSTEN 1994

Praktisk oppgave, tirsdag 6. desember 1994 kl 09.00-17.00

I kjølvannet av utnevnelsen av ny direktør for NSB oppsto en politisk krise i Stortinget våren 1994. Den nylig utnevnte direktør hadde gitt uttrykk for at NSB var tvunget til å iverksette omfattende innsparingstiltak som blant annet omfattet nedleggelse av en del jernbanestasjoner på Vestlandet, i Trøndelag og Sør-Norge. Dessuten sa han at man nå for godt kunne skrinlegge planene om å bygge en Nord-Norge jernbane til Tromsø.

Dette vakte storm blant opposisjonspartiene i Stortinget, og det ble tillyst en interpellasjonsdebatt hvor representanter for samtlige partier deltok. Etter hvert ble stemningen ganske opphisset, og flere talere kritiserte samferdselsministeren med sterke ord fordi han ikke hadde grepet inn mot NSB-direktøren og fordi han hadde utvist dårlig skjønn ved utnevnelsen av ny direktør. Til slutt gikk statsministeren, som representerte en ren AP-regjering, på talerstolen og erklærte at hun fullt ut stilte seg bak samferdselsministeren.

Debatten endte med at det ble satt frem tre forslag. Det første ble fremsatt på vegne av SV og hadde følgende ordlyd:

"Stortinget beklager at regjeringen har stilt seg bak en beslutning om å skrinlegge Nord-Norge jernbanen." På vegne av Senterpartiet ble fremsatt følgende forslag:

"Stortinget beklager at jernbanen blir bygget ned i distriktene." De fire andre opposisjonspartiene (Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet) fremmet slikt felles forslag:

"Stortinget kan ikke støtte den utnevnelsen som har skjedd av ny jernbanedirektør og ber regjeringen snarlig ta initiativ til å rette opp den dårlige økonomien i NSB." Under voteringen ble det først stemt over SVs forslag, som bare fikk partiets egne stemmer. Dernest ble det stemt over Senterpartiets forslag, som fikk støtte både av Senterpartiet og subsidiært også av SV. Forslaget falt, fordi det bare oppnådde 1/3 av representantenes støtte.

Deretter ble det stemt over de andre opposisjonspartienes forslag. SV syntes dette var for svakt, og i en stemmeforklaring redegjorde den parlamentariske lederen for at man ikke ville støtte et så utvannet forslag. Forslaget fikk heller ikke Senterpartiets subsidiære støtte. Det oppnådde 2/5 flertall.

Etter debatten oppsto spørsmålet om hvorvidt regjeringen hadde plikt til å gå av. Noen hevdet at i alle fall samferdselsministeren nå hadde plikt til å gå av.

Spørsmål 1: Må regjeringen - eventuelt samferdselsministeren - gå av i den foreliggende situasjon?

Etter at diskusjonen hadde versert en stund, og det var kommet betenkninger fra flere hold med ulike konklusjoner, fant lederen i Fremskrittspartiets stortingsgruppe ut at tiden var inne til å forespørre Høyesterett. Han reiste derfor følgende forslag i Stortinget:

"Stortinget utesker med dette Høyesteretts oppfatning av hvorvidt det foreligger rettsplikt for samferdselsministeren eller hele regjeringen til å gå av på bakgrunn av den avstemning som fant sted i Stortinget om NSB."

Spørsmål 2a: Har Høyesterett plikt til å besvare spørsmålet fra Stortinget?

Spørsmål 2b: Har Høyesterett plikt til å svare hvis en partigruppe reiser spørsmålet?
Før det kom til avstemning om Fremskrittspartiets forslag, fant regjeringen ut at den likevel ville gå av, ettersom den følte at den hadde tatt store belastninger i svært mange saker. Dette ble meddelt Stortinget av statsministeren etter møtets slutt en onsdag. Samme dag oppsøkte statsministeren Kongen og meddelte at regjeringen søkte avskjed. Kongen ba statsministeren fortsette som leder av et forretningsministerium, noe som ble akseptert.
Fredagen etter ble det holdt statsråd på slottet. Kongen foretok da utnevning av ny politimester i Oslo. Det reiste seg raskt kritikk mot regjeringen på bakgrunn av utnevnelsen.
Spørsmål 3: Hadde regjeringen kompetanse til å utnevne ny politimester?
Det knyttet seg stor spenning til hvem som nå skulle danne regjering. Ingen av opposisjonspartiene var villige til å samarbeide, men det ble antatt at hvis enten Senterpartiet eller Høyre dannet regjering, ville en slik regjering få støtte av alle partiene, unntatt SV, som klart foretrakk en Senterparti-regjering. Ved det foregående stortingsvalg hadde Senterpartiet blitt litt større enn Høyre når det gjaldt representasjonen i Stortinget.
Det var imidlertid flere velgere som hadde stemt Høyre enn Senterpartiet. I tiden etter foregående stortingsvalg hadde Høyre i samtlige meningsmålinger fått øket tilslutning, mens Senterpartiet hadde mistet tilhengere.
Mandagen etter regjeringens avgang tilkalte Kongen stortingspresidenten til slottet for å be om råd når det gjaldt hvem som skulle forespørres om å danne ny regjering. Høyre og Senterpartiet hadde utpekt hver sin statsministerkandidat. Ingen andre partier hadde utpekt statsministerkandidat.
Spørsmål 4: Hvem skal stortingspresidenten be Kongen om å forespørre om å ta oppdraget med å danne ny regjering?
Spørsmål 5: Er Kongen forpliktet til å følge presidentens råd?

II
Tromsø Sparebank hadde i forbindelse med feiringen av sitt jubileum bestemt å bestille et bilde som skulle henge i banken. Formannen i Jubileumskomiteen, Tobias Pedersen, fikk fullmakt til å kontakte den kjente og lokale kunstmaleren, Oddvar Nedernes, og bestille et bilde fra ham.
Tobias Pedersen ringte først til Oddvar Nedernes og fremla bankens ønsker. Det ble i telefonsamtalen nevnt at bildet burde være ca 2 - 3 meter langt og ca 1 meter høyt, og helst med motiv fra Tromsø by. Tobias Pedersen tok ikke direkte opp spørsmålet om pris, men Oddvar Nedernes mente at han nok var litt dyrere enn andre lokale kunstmalere. Han nevnte videre at et slikt bilde ville koste minst kr 20.000,-. De ble imidlertid enige om at de skulle diskutere dette spørsmålet nærmere på et senere tidspunkt.
Ca. en uke senere var Oddvar Nedernes innom i banken, for å vurdere bildets plassering i banklokalet. Han snakket med en kasserer som var informert om planene, men som ikke var med i Jubileumskomiteen. Oddvar sa til ham at bildet ville komme på kr 35.000,-.
Oddvar Nedernes gikk så i gang med arbeidet, og han følte seg relativt fri når det gjaldt motiv og størrelse. Han hørte ikke noe nærmere fra banken.
Tobias Pedersen var to måneder senere innom hos Oddvar Nedernes og så på det arbeid som ble utført. Han ga uttrykk for at bildet tok seg godt ut, men at banken ville vente med å ta endelig standpunkt til bildet var ferdig. Oddvar Nedernes svarte at dette ikke var akseptabelt, da han mente at det var inngått en avtale. Oddvar Nedernes gjorde imidlertid bildet ferdig, og presenterte like etter det ferdige produkt for Tobias Pedersen og andre representanter for banken.
I forbindelse med presentasjonen krevet Oddvar Nedernes kr 35.000,- for bildet.
Tobias Pedersen, som kun hadde fullmakt til å kjøpe inn kunst for kr 20.000,-, syntes prisen på kr 35.000,- var altfor høy. Han gjorde derfor gjeldende at det ikke var inngått noen bindende avtale mellom partene, da man ikke hadde noen avtale om pris.
Spørsmål 1: Forelå det en inngått avtale mellom Oddvar Nedernes og Tromsø Sparebank?
Spørsmål 2: Hva må i så fall Tromsø Sparebank betale for bildet?

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/Tromsø Linker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no