UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN

FØRSTE AVDELING HØSTEN 1998 - GAMMEL OG NY MODELL

Marte Kirkerud kjøpte og overtok i april 1996 en motorsykkel av typen Honda U65 1100 1985-modell. Kjøpesummen var 65.000,-, som var markedspris. Motorsykkelen hadde kjørt 24.000 km. Ved varig bruk og vedlikehold kan motoren til slike sykler kjøre 150.000 200.000 km før hele motoren må skiftes ut.

Motorsykkelen ble kjøpt fra Lars Holm. Holm var innehaver av et enkeltmannsforetak med navn Holms Sports- og Villmarkssenter. Dette var en forretning som primært solgte sports- og villmarksutstyr, men som også solgte motorsykler. På grunn av et relativt begrenset marked, solgte Holm i denne virksomheten bare ca. 10 motorsykler pr. år. Det dreier seg utelukkende om brukte motorsykler, som Holm kjøper fra Tyskland. Holm har ikke verksted i tilknytning til virksomheten. Verken Holm selv eller noen av de tre andre ansatte hadde mer kunnskap om motor o.l., enn det som er vanlig blant personer som er interessert i motorsykler.

Den motorsykkelen Kirkerud kjøpte, var Holms private sykkel. Kirkerud hadde svart på en annonse i lokalavisen, hvor det i tillegg til angivelsen av motorsykkelens art og kjøpesummens størrelse, bare stod et telefonnummer. Da Kirkerud ringte dette telefonnummeret kom hun til sin forbauselse til Holms forretning. Hun hadde tidligere ofte handlet sportsklær i denne forretningen, men visste ikke at Holm også solgte motorsykler. Kjøpsavtale ble underskrevet av begge parter hjemme hos Holm. Kontrakten som ble brukt, var en standardkontrakt som Holm brukte i virksomheten sin. Den inneholdt ikke noe forbehold om "solgt som den er" el.l. På kontrakten var virksomhetens logo trykket. Holm hadde imidlertid streket over denne. Kirkerud var klar over at det var Holms private motorsykkel hun hadde kjøpt.

Spørsmål 1: Var kjøpet et forbrukerkjøp?

Under en kjøretur i midten av juni samme år, sluttet plutselig motoren å gå. Kirkerud hadde da bare kjørt til sammen ca. 1000 km. med motorsykkelen, etter at hun overtok den. Hun fikk et verksted til å undersøke den. Det viste seg at hele motoren måtte skiftes ut, fordi kamakslene og vippearmene var utslitt. Dette er slitasjedeler i motoren som slites ut over tid, og det kan variere fra motorsykkel til motorsykkel hvor lang tid og hvor mye kjøring som skal til før de blir utslitt. På den type sykkel Kirkerud hadde kjøpt, vil slike deler etter vanlig bruk og vedlikehold bli utslitt etter ca. 50.000 km. Kirkerud sin sykkel var vanlig brukt og vedlikeholdt. Dette var første gang kamakslene og vipparmene var slitt ut på denne sykkelen. Det vine koste ca. kr. 18.000,- inkludert deler, å få skiftet ut disse delene. Det var ca. to måneder ventetid ved aktuelle verksteder for å få utført reparasjonen.

Kirkerud reklamerte straks til Holm. Hun ble svært oppgitt over at motoren måtte skiftes ut, og at det tok så lang tid å få sykkelen reparert. Hun skulle kjøre på ferie med den i Europa i hele juli sammen med tre andre, noe som Holm visste om da han solgte sykkelen. Denne reisen måtte hun nå droppe, fordi de andre ikke hadde anledning til å utsette avreisen til Kirkerud hadde fått sykkelen reparert. Kirkerud bestemte seg for å heve kjøpet. Holm godtok ikke dette. Han hadde ikke merket noe til feilene mens han hadde hatt sykkelen. Siden motoren sluttet å gå først etter overleveringen, mente han at han ikke hadde noe ansvar for de feil som var oppstått. Videre hevdet han at det ikke forelå noen mangel, fordi sykkelen tross alt var 11 år gammel, og at de feil som var oppstått var slitasjefeil som Kirkerud måtte regne med. I alle tilfelle mente han at mangelen ikke utgjorde et vesentlig mislighold.

Spørsmål 2: Kunne Marte Kirkerud heve kjøpet?

Forutsett i det følgende at feilen med motoren utgjør en mangel.

Kirkerud bestemte seg etter hvert for å beholde sykkelen, og trakk tilbake sin erklæring om heving av kjøpet. Holm godtok dette. Kirkerud krevde imidlertid at Holm erstattet alle hennes utgifter i forbindelse med utskiftingen av kamakslene og vipparmene. Holm hevdet at han ikke pliktet å erstatte mer enn 50 % av utgiftene til utskiftningen av delene. Han viste til følgende klausul i kjøpekontrakten:

Kirkerud sa på sin side at hun ikke hadde drømt om at en garanti kunne bli oppfattet som en ansvarsfraskrivelse.

Spørsmål 3: Pliktet Holm å erstatte Kirkerud sine utgifter?

II

Peder Ås ble i 1994 ansatt som selger i legemiddelfirmaet Medikament A/S. Han var da 28 år. Arbeidet bestod av å reise rundt til leger og selge legemidler. Medikament A/S hadde ansatt selgere for å betjene hele landet, og var et av de største legemiddelfirmaer i Norge. Peders distrikt var Østfold, og han hadde ansvar for dette alene. Peder solgte legemidler for til sammen ca. kr. 1.500.000,- i året. Arbeidstiden var fra kl. 08.00 til kl. 16.00 mandag til fredag, men det hendte ofte at Peder måtte arbeide en eller to timer lengre. Han brukte sin egen bil i arbeidet, og var vanligvis hjemme i Oslo mellom kl. 17.00-19.00.

Betaling for de varer legene kjøpte, ble for det meste foretatt ved giro-innbetaling til Medikament A/S sin bankkonto. Av og til betalte imidlertid kundene kontant til Peder. Dette kunne dreie seg om ca. 10-12 ganger i året, og om varer for ca. kr. 200.000,-. Både Peder og en av de ansatte på salgsavdelingen på hovedkontoret til Medikament A/S hadde ansvar for å kontrollere at kundene betalte i tide.

Da Peder hadde arbeidet i to år ble han innkalt på kontoret til administrerende direktør. Han fikk her beskjed om at legemiddelfirmaet ikke hadde mottatt oppgjør for varer Peder hadde solgt til to leger for åtte måneder siden. Til sammen dreide det seg om varer for ca. kr. 20.000,-. Direktøren ba Peder om en forklaring på de manglende oppgjør. Direktøren fortalte Peder at han for en time siden hadde kontaktet disse legene. De fortalte at de trodde de hadde betalt for varene kontant til Peder, men at de skulle sjekke dette nærmere.

Peder opplyste at han ikke kjente noe til dette. Han husket at han hadde solgt varer til disse legene. Han husket imidlertid ikke om han hadde mottatt oppgjør kontant fra dem. Direktøren sa da at selskapet mistenkte Peder for underslag. Peder ble svært opprørt over dette, og kom med følgende uttalelse: "Etter disse beskyldningene Bier jeg opp min stilling med øyeblikkelig virkning". Deretter reiste han seg og gikk ut av rommet. Peder møtte ikke på jobb de etterfølgende dager.

Spørsmål 4: Var Peders oppsigelse bindende etter arbeidsmiljølovens regler?

Forutsett i det følgende at oppsigelsen var bindende etter arbeidsmiløloven.

To dager etter Peders oppsigelse begynte Medikament A/S arbeidet med å ansette en person i den stilling Peder hadde hatt. Fire dager etter oppsigelsen hadde Medikament A/S fått tak i to aktuelle personer. Begge hadde arbeidet som selgere før, og var veldig interessert i jobben. Det ble avtalt at disse skulle komme til intervju i slutten av uka etter, dvs. 11 dager etter Peders oppsigelse.

En uke etter oppsigelsen kontaktet Peder de to legene som selskapet ikke hadde mottatt oppgjør fra. Disse fortalte da at de nettopp hadde sjekket saken, og begge hadde funnet ut at de hadde glemt å betale. De skulle derfor sende oppgjør umiddelbart.

Peder ringte etterpå til direktøren i Medikament A/S Han opplyste hva kundene hadde sagt, og sa han ville fortsette å arbeide for firmaet. Han hevdet at han ikke var bundet av oppsigelsen fordi den måtte settes til side etter avtalelovens § 36. Han forklarte at han ble svært opprømt av beskyldningene om underslag, og handlet i sinne uten å egentlig tenke seg om. Direktøren svarte da at Peder var bundet av sin oppsigelse.

Spørsmål S: Måtte Peders oppsigelse settes til side?

Medikament A/S tok etterhvert Peder inn i stillingen igjen, med de samme arbeidsoppgaver som før. Året etter kjøpte Peder seg en leilighet i Oslo for kr. 1.000.000,-. På grunn av dette og at han solgte veldig bra for firmaet, spurte han ledelsen i selskapet om lønnsøkning. Han tjente kr. 340.000,- i året, og ba om lønnsøkning til kr. 400.000,-. Ledelsen ga han en lønnsøkning på kr. 10.000,-.

Peder ble skuffet over at lønnsøkningen ikke var større. For å kunne betale lånet på leiligheten begynte Peder i en deltidsstilling som dørvakt ved et diskotek, i tillegg til jobben i

Side 4 av 4 Medikament A/S. Fast hver uke hadde han vakt mandag og onsdag fra kl. 20.00 til kl. 02.00, og fredag og lørdag fra kl. 20.00 til kl. 03.00. På fritida begynte Peder også å selge legemidler for et konkurrerende firma pr. post til kunder i Trøndelag.

Da Medikament A/S to måneder seinere fikk vite om Peders bijobber, ble Peder uten forvarsel muntlig avskjediget. Som grunnlag for avskjeden ble oppgitt at de to bijobbene var et så omfattende brudd på arbeidsavtalen, at de ga grunnlag for avskjed. Når det gjaldt jobben som dørvakt hevdet selskapet at Peder som følge av denne ikke var tilstrekkelig opplagt på dagtid, og ikke kunne utføre arbeid på kveldstid hvis det ble aktuelt. Peder mente at Medikament A/S ikke hadde noe med hva han gjorde på sin fritid. Når det gjaldt salget av legemidler i Trøndelag, mente Medikament A/S at det var helt uhørt og illojalt at Peder kunne finne på å selge varer for en konkurrent. Peder hevdet at Medikament A/S ikke hadde noe med dette å gjøre, siden salget skjedde utenfor det salgsdistriktet han hadde for Medikament A/S.

Peder gikk til søksmål mot Medikament A/S, og påstod at avskjeden var urettmessig. Han krevde samtidig å få stå i stillingen mens saken pågikk.

Spørsmål 6: Var avskjeden rettmessig?

Spørsmål 7: Hadde Peder rett til å stå i stillingen?

Tromsø, 4. desember 1998

Kristin Solberg

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no