Uitø Hjem Fakultetet Student Forskning Uitø/Tromsø Linker     Forskning


UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING, VÅREN 2000

Praktisk oppgave, fredag 26. mai kl 09.00 - 17.00

Peder Ås var selvstendig næringsdrivende. Virksomheten besto i at han tok på seg oppdrag med å produsere flis av tømmer. Til å utføre oppdragene benyttet Peder Ås et mobilt produksjonsanlegg. Dette besto av en stor, lassbærende skogsmaskin som var påmontert diverse tilleggsutstyr, blant annet en tømmerkran og en såkalt flishogger. Flisen ble brukt til produksjon av sponplater o.l. og som biobrensel til fyring av fjernvarmeanlegg.

Økonomisk sett gikk virksomheten sånn passelig. Oppdragsmengden var varierende. Peder Ås' maskin begynte dessuten å bli gammel. Rett som det var måtte den repareres. Dette gikk ut over lønnsomheten.

Sommeren 1997 inngikk Peder Ås kontrakt om å utføre all flisproduksjon for Storfjord sponplatefabrikk AS fra og med 2. februar 1998. I kontrakten var det forutsatt at Peder investerte i nytt produksjonsutstyr. Peder begynte på denne bakgrunn å se seg om etter en ny maskin til erstatning for den gamle. Blant annet kontaktet han Skogsmaskiner AS, som drev import og salg av denne type utstyr.

Skogsmaskiner AS oppfattet henvendelsen fra Peder Ås som meget interessant. En slik maskin som Peder ønsket, kunne bygges opp ut fra en Timberjohn 2000 som selskapet allerede hadde stående på lager. Kran og flishogger var standardprodukter som kunne kjøpes inn fra ulike underleverandører, og arbeidet med monteringen kunne Skogsmaskiner AS utføre på eget verksted. Skogsmaskiner AS begynte derfor straks å regne på et tilbud, som ble sendt Peder Ås i oktober 1997. Tilbudet var skrevet på selskapets vanlige kontraktsformular, hvor Skogsmaskiners standard salgs- og leveringsbetingelser var trykket på baksiden. Skogsmaskiner AS tilbød levering i desember 1997. Prisen var 4.300.000 kroner, alt inkludert.

I mellomtiden hadde imidlertid Peder funnet ut at han ønsket en maskin som var noe lenger enn den Skogsmaskiner AS hadde på lager. Han ringte til Lars Holm hos Skogsmaskiner AS og spurte om dette kunne la seg ordne. Lars mente at det burde gå bra, men at de fikk møtes og diskutere både lengden og andre detaljer nærmere.

Møtet ble gjennomført i begynnelsen av november 1997. Peder og Lars gikk her nøye gjennom ulike tekniske og økonomiske sider ved en eventuell avtale. Lars forklarte at Peders ønske om en lang maskin kunne oppfylles ved at Skogsmaskiner AS rett og slett forlenget den maskinen de hadde stående. Det var stadig spørsmål om forlengede maskiner, og dette var en kurant operasjon som de hadde utført flere ganger tidligere. Prisen ville i så fall øke med 200.000 kroner. Peder sa at det var greit.

Når det gjaldt finansieringen ble det oppnådd enighet om at Skogsmaskiner AS, som en del av oppgjøret, skulle ta Peders gamle maskin i innbytte. Prisen på den nye maskinen med utstyr ble satt til 4.500.000 kroner, mens innbytteverdien av den gamle ble satt til 1.500.000 kroner. Innbyttetidspunktet ble avtalt til mandag 5. januar 1998. Bakgrunnen var at Skogsmaskiner AS allerede hadde en kjøper til Peders gamle maskin, forutsatt at den kunne leveres i begynnelsen av januar.

Videre redegjorde Lars Holm for hvordan han planla at Skogsmaskiner AS skulle bygge opp den nye maskinen. Han sa at det ikke ville gå med mer enn et par dager, verken til å forlenge selve grunnmaskinen, eller til å montere krana. Derimot kom nok arbeidene med å tilpasse og montere flishuggeren til å kreve et par uker. Dette arbeidet kunne de, av tekniske årsaker, ikke starte opp med før krana var på plass. Kranleverandøren hadde antydet en leveringstid på 8-10 uker. Dermed lå det ikke an til at Peder kunne få den nye maskinen sin før tidligst i slutten av januar.

Peder sa at trengte maskinen så tidlig som mulig i januar. Dette var viktig både for å unngå at han ble stående uten maskin etter å ha levert fra seg den gamle, og for at han skulle få anledning til å prøve ut den nye maskinen på enklere småjobber, før han startet oppdraget for Storfjord sponplatefabrikk 2. februar 1998.

Etter å ha tenkt seg om litt, mente Lars Holm at det nok ville la seg gjøre å få til et leveringstidspunkt som Peder kunne godta likevel. Han forklarte Peder at kranleverandøren var kjent for å legge inn romslig sikkerhetsmargin i sine egne tidsplaner, og at det sikkert var mulig å spare inn en uke eller to her. Hvis Skogsmaskiner AS i tillegg forserte sine egne monteringsarbeider, burde det være mulig å ha Peders nye maskin klar for levering i begynnelsen av januar likevel. Han skulle i hvert fall gjøre sitt aller beste.

Peder sa at det beste fikk være godt nok. Under enhver omstendighet måtte han ha maskinen innen utløpet av uke 5. Siste dag i uke 5 var søndag 1. februar.

Forhandlingene resulterte i at Lars Holm skrev ut en kontrakt hvor leveringstidspunktet var angitt til "5. januar 1998, dog senest uke 5/1998". Det gikk også fram at innbyttemaskinen skulle hentes 5. januar 1998. Selve kontraktsformularet var identisk med det som det tidligere tilbudet fra august var skrevet på. Blant annet var det, øverst på forsiden, trykket med røde bokstaver:

"Salgs- og leveringsbetingelser er tatt inn på baksiden og gjelder såfremt ikke annet er gyldig avtalt nedenfor. "

Peder Ås skrev under kontrakten uten å bry seg om hva som ellers sto på formularet. For ham var det prisen og leveringstiden som betydde noe. Spesielt var han fornøyd med innbytteprisen på den gamle maskinen, som var gammel og slitt.

Etter kontraktsmøtet i november hørte ikke Peder noe fra Skogsmaskiner AS før Lars ringte 2. januar 1998. Lars hadde to ting på hjertet. For det første måtte han dessverre si fra at de ikke hadde mottatt krana fra kranleverandøren ennå, og at det derfor ville drøye

noe ut i januar før Peders nye maskin var klar for levering. For det annet ville Lars vite hvor han kunne hente Peders gamle maskin den 5. januar, som avtalt. Peder var akkurat i ferd med å avslutte et oppdrag og forklarte hvor maskinen kunne hentes. Samtidig beklaget han seg litt over at han nå ble uten maskin en periode, men han skjønte at det var det ikke noe å gjøre med. Han fikk ta seg en liten ferie i stedet.

Mandag 19. januar var Peder tilbake fra ferien. Det første han gjorde var å ringe Skogsmaskiner AS. Lars Holm kunne da opplyse at arbeidet med å forlenge maskinen hadde gått greit. Dessuten var flishoggeren de hadde bestilt nå kommet fram til Skogsmaskiners verksted. Men dessverre ville ikke krana bli levert før i morgen. Lars hadde forsøkt å få kranleverandøren til å levere tidligere, men kranleverandøren hadde hatt mye å gjøre og hadde derfor holdt seg til sin opprinnelige leveringsplan. Etter denne pliktet han ikke å levere hos Skogsmaskiner AS før den 20. januar. Lars hadde imidlertid lagt alt til rette for at monteringsarbeidene både med krana og flishoggeren skulle kunne gå så raskt som mulig. Han kunne derfor berolige Peder med at han ville få den nye maskinen sin innen utløpet av uke 5.

Peder innså at han ikke hadde noe valg og at han bare fikk smøre seg med tålmodighet. Han benyttet tiden til å kontakte flere mulige oppdragsgivere, og fikk også forhandlet fram en avtale om et større oppdrag for Miljøvarme AS. Dette ville han kunne begynne på fra sommeren av, etter at første delen av jobben for Storfjord sponplatefabrikk AS skulle være utført. Dessuten klargjorde han oppstillingsplassen sin på fabrikktomta hos Storfjord sponplatefabrikk. I følge kontrakten med fabrikken pliktet Peder å foreta nødvendige grunnarbeider der m.v. for egen regning. Vanskelige grunnforhold førte til at dette ble et ganske omfattende og kostnadskrevende prosjekt.

Mandag 26. januar ringte Lars Holm til Peder. Han hadde dårlige nyheter. Krana var blitt skadet under transporten til Skogsmaskiners verksted. Dette var kranleverandørens ansvar, og kranleverandøren hadde satt himmel og jord i bevegelse for å skaffe en ny. Likevel hadde det oppstått en viss forsinkelse. Selv med maksimal forsering av alle gjenstående arbeider var det derfor ikke til å unngå at Peders nye maskin ville bli levert noe forsinket, mest realistisk mandag 9. februar. Lars foreslo at Peder tok turen til Skogsmaskiners verksted og begynte å gjøre seg kjent med maskinen mens den sto der. Skogsmaskiner AS skulle dekke reise og opphold. Peder svarte at han var villig til å gjøre hva som helst for å komme i gang med produksjonen så raskt som mulig, og at han ville komme tilbake til dette så snart han var ferdig med klargjøringen av tomta om en dag eller to.

Onsdag 28. januar ringte imidlertid Peder tilbake til Skogsmaskiner AS og hevet kontrakten på grunn av den forventede forsinkelsen. Bakgrunnen var at Storfjord sponplatefabrikk AS, som var blitt orientert om at Peder først ville kunne begynne å produsere flis en uke forsinket, hadde hevet sin kontrakt med Peder. Dermed sviktet grunnlaget for å investere i så dyrt utstyr. Peder krevde tilbakeført verdien av den gamle maskinen på 1.500.000 kroner. Videre krevde han 100.000 kroner i erstatning for utlegg til opparbeidelse av oppstillingsplassen på fabrikktomta, 250.000 kroner tapt fortjeneste på kontrakten med Storfjord sponplatefabrikk AS og 200.000 kroner tapt fortjeneste på kontrakten med Miljøvarme AS, som Peder nå var nødt til å si fra seg. Skogsmaskiner AS godtok ikke Peders heving, men da Peder sa at han uansett ikke kom til å ta i mot maskinen, valgte Skogsmaskiner AS på sin side å heve kontrakten på grunn av manglende medvirkning fra Peders side. For å begrense tapet kansellerte dessuten Skogsmaskiner AS sine avtaler både med leverandøren av flishoggeren og av krana. For dette måtte Skogsmaskiner AS betale et avbestillingsgebyr på til sammen 100.000 kroner. Deretter forela Skogsmaskiner AS saken for sin advokat, som i brev av 9. februar 1998 til Peder nærmere begrunnet Skogsmaskiners standpunkt om at Peder ikke hadde rett til å heve. Advokaten viste for det første til Skogsmaskiner AS sine standard leveringsbetingelser pkt. 2, som lød slik:

2. Kjøperen kan ikke heve kjøpet hvis leveringen blir forsinket som følge av forhold av hvilken som helst art som ligger utenfor selgerens kontroll, slik som krig, blokade, streik, lockout, brann, eller forsinket eller uteblitt levering fra den fabrikk som skal lage varen eller deler av den.

For det annet var ikke forsinkelsen på mer enn en uke, og det var ikke mye. Uansett var det tale om et tilvirkningskjøp siden maskinen var forlenget etter Peders ønske. Dessuten viste advokaten til telefonsamtalen mellom Lars Holm og Peder Ås den 26. januar. I følge advokaten innebar denne at Peder i alle fall var avskåret fra å heve.

For det tilfelle at Peder hadde krav på erstatning, hadde ikke Skogsmaskiner AS innvendinger mot hans tapsberegninger. Men på vegne av Skogsmaskiner AS gjorde advokaten gjeldende at tapspostene ikke var av en slik karakter at de etter kjøpslovens regler kunne kreves erstattet i dette tilfellet.

I brevet fremmet Skogsmaskiner AS samtidig krav mot Peder Ås. For det første krevde selskapet erstatning for sine utgifter ved kanselleringen (100.000 kroner) og for tapt fortjeneste som følge av at det ikke ble noe av salget til Peder (450.000 kroner). Videre gjorde selskapet oppmerksom på at det var en mangel ved innbyttemaskinen som ga grunnlag for prisavslag. Da Skogsmaskiner AS den 6. januar skulle klargjøre maskinen for levering til bruktkjøperen, hadde det vist seg at det var sprekkdannelser i kranarmen flere steder. Dette gjorde det nødvendig med utbedringstiltak for 100.000 kroner, som Skogsmaskiner AS ikke hadde regnet med. Opprinnelig hadde Skogsmaskiner tenkt å ta denne kostnaden på egen kappe, men når det nå ikke ble noe av salget av den nye maskinen, var det ingen grunn til å vise slik romslighet.

Peder Ås svarte blant annet at pkt. 2 i leveringsbetingelsene etter omstendighetene ikke kunne gjøres gjeldende av selger i dette tilfellet. For øvrig var han ikke enig i at forsinkelsen bare var på en uke, og forholdet vedrørende forlengelsen av maskinen var uansett uten direkte betydning. For det tilfelle at han selv ikke var berettiget til å heve, hadde han for så vidt ingen innvending mot at Skogsmaskiner AS hevet. Men når det gjaldt Skogsmaskiners krav om erstatning for tapt fortjeneste gjorde han gjeldende at det var tale om et indirekte tap som i dette tilfellet ikke kunne kreves erstattet. Når det spesielt gjaldt kravet om prisavslag på innbyttemaskinen anførte han at sprekkene ikke representerte noen mangel. I alle fall hadde Skogsmaskiner AS reklamert for sent.

 

Spørsmål 1: Har Peder Ås rett til å heve kjøpet på grunn av forsinkelse? (Se foreløpig bort fra innholdet i leveringsbetingelsene pkt. 2)

Spørsmål 2: Forutsett at forsinkelsen ut fra lovens vilkår ville gitt hevningsrett: Innebærer leveringsbetingelsene pkt. 2 at hevningsretten er avskåret?

 

Spørsmål 3: Har Peder As krav på erstatning

a) for utgifter til opparbeiding av oppstillingsplassen på tomta til

Storfjord sponplatefabrikk AS.

b) for tapt fortjeneste på kontrakten med Storfjord sponplatefabrikk AS?

c) for tapt fortjeneste på kontrakten med Miljøvarme AS?

 

 

 

Spørsmål 4: Har Skogsmaskiner AS krav på prisavslag for mangler ved innbyttemaskinen?

Spørsmål 5: Forutsett at Peder Ås' hevning var uberettiget: Har Skogsmaskiner AS krav på erstatning for

a) tapt fortjeneste (450.000 kroner)?

b) avbestillingsgebyret (100.000 kroner)?


Til toppen av siden

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no