Uitø Hjem Fakultetet Student Forskning Uitø/Tromsø Linker     Forskning


UNIVERSITETET I TROMSØ

JURIDISK EMBETSEKSAMEN
FØRSTE AVDELING/GRUNNFAG
VÅREN 1991

Eksamensoppgave nr. 1
Tirsdag 28. mai 1991 kl. 09.00 - 15.00

Del I

Lars Holm averterte i april 1991 sin seilbåt til salgs. Peder Ås kom og så på båten, og sendte 17. april et tilbud på kr. 210.000,- til Lars med akseptfrist 23. april. Da Lars ikke hadde fått noe bedre tilbud på båten, postla han 23. april en aksept til Peder, adressert til Peders privatadresse.

Den 24. april fikk Lars i posten et tilbud fra Hans Tastad som ville gi kr. 220.000,- for båten. Lars forsøkte å ringe Peder på kontoret, men Peder var bortreist denne dagen. Etter anmodning fra Lars skrev Peders sekretær en beskjed til Peder om at aksepten av 23 april var kalt tilbake.

Da Peder kom hjem fra reisen om kvelden 24. april, leste han brevet med aksepten og var glad for at han fikk kjøpe båten. Neste morgen da han var på kontoret, leste han beskjeden fra Lars om at aksepten var kalt tilbake. Peder ringte straks til Lars, og hevdet at han hadde bindende avtale med Lars om kjøp av båten for kr. 210.000,-.

Drøft og avgjør
spørsmål 1: Er det inngått en bindende avtale mellom Lars og Peder om salg av båten for kr. 210.000,-?

Forutsett i det følgende at det er inngått en bindende avtale mellom Lars Holm og Peder Ås om salg av seilbåten.

Da Peder kom for å hente båten, hadde han med seg pengene. Lars hadde med seg en kjøpekontrakt hvor det bl.a. sto:

    "Båten selges i den stand den idag befinner seg, uten skjulte feil."
Kontrakten ble undertegnet, og pengene ble betalt. Båten ble fraktet til Peders båtplass.

På første seiltur havarerte båten. Det viste seg at havariet hadde sammenheng med en stor sprekk i skroget, som Lars hadde forsøkt å reparere kort tid før båten ble solgt. Men siden Lars hadde adskillig erfaring med båter, regnet han med at reparasjonen ville holde. Det var dessuten på det rene at reparasjonen var utført iht. en anerkjent metode for reparasjon av slike skader.

Peder forlangte å få heve kjøpet.

Drøft og avgjør
spørsmål 2: Har Peder rett til å heve kjøpet?

Forutsett i det følgende at Peder har rett til å heve kjøpet.

I forbindelse med havariet mistet Peder bl.a. et kostbart kamera, som han krevde erstattet av Lars.

Drøft og avgjør
spørsmål 3: Har Peder krav på erstatning for kameraet?

Del II

Kari Breivik drev dagligvareforretning med sju ansatte. Forretningen gikk bra, og hun bestemte seg for å utvide forretningen med en egen spesialavdeling for grønnsaker og frukt mv. I den anledning ville hun ansette en leder for avdelingen med erfaring fra dette området, og en medarbeider til denne. Kari Breivik skrev derfor til lokalavisa og ba innrykket følgende annonse:

    "Avdelingsleder søkes til velrenommert dagligvareforretning, for å drive vår nye spesialavdeling innen frukt og grønnsaker mv. Mitt firma ønsker å ansette en "voksen dame" med god erfaring innen dette området av bransjen. Alder ikke under 35 ar. Søkere bes oppgi referanser og familiemessig status.

    Dessuten søkes en yngre medarbeider til denne avdeling, som må ha førerkort i klasse II og være edruelig, og som kan bistå avdelingslederen med nødvendig arbeid.

    Siden avdelingen nå startes opp, og det avhenger av markedet om avdelingen vil lønne seg, er stillingene å betrakte som midlertidige, med ansettelse for inntil ett år."

Redaktøren i lokalavisa stusset over annonsen fra Kari Breivik, og ringte sin svoger som var advokat, for å høre om det var noe i denne annonsen som var i strid med gjeldende regler.

Drøft og avgjør
spørsmål 4: Var innholdet av annonsen lovlig?

Etter at Kari Breivik hadde fått flere henvendelser på stillingen som avdelingsleder fra interesserte arbeidssøkere, innkalte hun Marte Kirkerud til en samtale. De ble enige om at hun skulle begynne omgående, med seks måneders prøvetid med en nærmere avtalt lønn, og forøvrig på vanlige vilkår. Noen skriftlig arbeidsavtale ble ikke inngått.

Kort etter ansatte Kari Breivik også Ole Hansen som medarbeider i avdelingen. Også han skulle begynne omgående, med seks måneders prøvetid med en nærmere avtalt lønn, og forøvrig på vanlige vilkår. Heller ikke her ble noen skriftlig arbeidsavtale inngått.

Etter et par måneder var Kari Breivik blitt meget misfornøyd med Ole Hansens arbeid. Kari Breivik syntes han var for lite arbeidsvillig, og mest opptatt av å fjase med de kvinnelige medarbeiderne i forretningen. Da Kari Breivik også fikk høre at Ole Hansen hadde vært endel beruset på en dansetilstelling en fredag kveld, og hadde måttet bli kjørt hjem i drosje, innkalte hun Ole Hansen på sitt kontor mandag morgen, og sa at Ole Hansen måtte slutte om to uker. Ole Hansen tok kontakt med en advokat han kjente, og stilte advokaten følgende spørsmål:

spørsmål 5: Hadde han krav på skriftlig oppsigelse?
spørsmål 6: Kunne Kari Breivik si ham opp med 14 dagers varsel?
spørsmål 7: Kunne Kari Breivik si ham opp når han ikke hadde fått noen klar beskjed om at han ikke utførte sitt arbeid ordentlig?
spørsmål 8: Kunne Kari Breivik trekke inn som oppsigelsesgrunn at han hadde vært beruset på dansetilstelningen?
Drøft og avgjør spørsmål 5 - 8.

Etter at de foreløpige regnskapsresultater forelå for de første elleve måneders drift av avdelingen, og som viste at avdelingen ikke hadde gitt noe overskudd, bestemte Kari Breivik seg for å nedlegge avdelingen. Dette var 14 dager før avdelingen hadde vært i drift ett år. Hun innkalte Marte Kirkerud på sitt kontor, viste henne regnskapene, og sa at hun måtte nedlegge avdelingen og at Marte måtte slutte når hennes avtalte tid utløp. Marte Kirkerud protesterte, og mente at hun i alle fall hadde krav på vanlig oppsigelse med oppsigelsesfrist etter reglene i arbeidsmiljøloven.

Drøft og avgjør
spørsmål 9: Hadde Marte krav på oppsigelse?
og
spørsmål 10: Dersom Marte Kirkerud hadde krav på oppsigelse, hvilken oppsigelsesfrist hadde hun da krav på?
Til toppen av siden

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no