![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
![]()
CAND.JUR.-EKSAMEN Praktisk oppgave, mandag 24. mai 1993 kl. 09.00-17.00 I Storefjell kommune var en kystkommune med ca 1500 innbyggere. Ca 40 % av den yrkesaktive del av kommunens befolkning var tilknyttet fiskerinæringen. Det fantes ikke havgående fiskefartøy i kommunen, men kun en kystflåte. All fangst ble levert ved kommunens hjørnestensbedrift, A/S Nord-Filet, som lå i kommunens eneste tettsted, Fjell. Sommeren 1992 gikk A/S Nord-Filet konkurs. Konkursen fikk store ringvirkninger i kommunen. Bedriftens ansatte ble arbeidsledige og fiskerne fikk problemer med å finne andre mottak til fangsten. Andre bedrifter i kommunen som hadde levert ulike typer av varer og tjenester til A/S Nord-Filet, mistet sin største kunde. Konkursen vakte naturlig nok stor bekymring, og ble blant annet gjenstand for debatt i Storefjell kommunestyre. Det var enighet i kommunestyret om at kommunen måtte engasjere seg aktivt for å skape nye arbeidsplasser for de arbeidsledige og da innenfor andre næringer enn fiskerinæringen slik at man fikk flere bein å stå på. Administrasjonen i kommunen ble bedt om å utrede og foreslå tiltak som kunne iverksettes. Tidlig i oktober 1992 opprettet Storefjell kommunestyre aksjeselskapet A/S Næringsutvikling med kommunen som eneste aksjonær. Av vedtektene framgikk det at selskapets formål var å tilrettelegge forholdene for etablering av nye bedrifter for å sikre bosettingen i kommunen. Ifølge vedtektene skulle selskapet blant annet fungere som en idebank og bistå ved utformingen av nye prosjekter. Det skulle videre gi økonomisk støtte i form av tilskudd og/eller lån. Kommunestyret skulle bevilge de nødvendige midler og fastsette nærmere retningslinjer om bruken av disse. Selskapets styre var i vedtektene gitt myndighet til å avgjøre søknader om tilskudd og lån. Styret skulle bestå av formannskapets medlemmer til enhver tid. I samme kommunestyremøte ble selskapets budsjett for 1993 vedtatt. I budsjettet ble kr 200 000,- avsatt til økonomisk støtte til nye bedrifter. Retningslinjene for tildeling av økonomisk støtte ble også vedtatt. I retningslinjene var det slått fast at avgjørelse om tildeling av økonomisk støtte skulle kune påklages til kommunestyret og at reglene i forvaltningslovens § 28 skulle gjelde tilsvarende. Etter at styret i A/S Næringsutvikling hadde konstituert seg og fått ansatt disponent og næringskonsulent, kom driften i gang ved årsskiftet 1992/93. Næringskonsulenten, Eva Berg, kunngjorde straks at A/S Næringsutvikling hadde mottatt kr 200 000,- fra Storefjell kommune som skulle benyttes til økonomisk støtte i form av lån og/eller tilskudd til nye bedrifter i kommunen, og at eventuelle søknader måtte leveres innen 31. januar 1993. Ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 5 søknader om økonomisk støtte i form av tilskudd. Styret festet seg ved søknadene fra Hans Tastad og Marte Kirkerud: Hans Tastad søkte om tilskudd til restaurering av et gammelt sjøhus på Fjell til kurs- og overnattingssted. Det fantes fra før ingen overnattingssteder på Fjell. Tastad var overbevist om at det var marked for et overnattingssted i sommersesongen, og at det ville være mulig å drive sjøhuset som kurssted vinterstid. Marte Kirkerud ville på sin side starte med produksjon av gensere, og skulle benytte tilskuddet til anskaffelse av strikkemaskiner. Styret var av den oppfatning at turistnæringen var et godt satsingsområde. Turister ville legge penger igjen på. Fjell, noe som kunne føre til oppblomstring. Det så derfor svært positivt på søknaden fra Tastad. Også søknaden fra Kirkerud ble vurdert positivt. Man var kjent med at lignende bedrifter ellers i landet hadde startet i det små og hadde vist seg å gi mange og trygge arbeidsplasser. I møte 5. februar 1993 i A/S Næringsutvikling fattet styret følgende avgjørelse i samsvar med innstillingen fra næringskonsulenten:
2. Marte Kirkerud gis tilskudd med kr 50 000,-. 3. De øvrige søknader avslås."
Peder Ås påklaget A/S Næringsutviklings avgjørelse i brev av 11. februar 1993. I klagen hevdet han at avgjørelsen var beheftet med en rekke feil. Han påpekte blant annet at næringskonsulent Eva Berg måtte være inhabil, da hennes ektefelle var medeier og styremedlem i Kafedrift A/S, som drev det eneste serveringsstedet på Fjell. Dessuten mente han at han burde fått begrunnelse samtidig med underretningen om avgjørelsen.
Da klagen skulle behandles på kommunestyrets møte 26. mars 1993, ble det reist spørsmål om de av kommunestyrets medlemmer som også var styremedlemmer i A/S Næringsutvikling, måtte anses inhabile.
Det neste styremøte i A/S Næringsutvikling ble avviklet 2. april 1993. En av sakene som skulle opp til behandling i dette møtet var anskaffelse av kopimaskin. Selskapet hadde til nå benyttet en av kommunens kopimaskiner. Dette var tungvint, og det var avsatt midler i selskapets budsjett til kopimaskinen. Under styremøtet viste det seg at et av styremedlemmene, Knut Larsen, hadde en brukt kopimaskin som han kunne tenke seg å selge til A/S Næringsutvikling for kr 30 000,-. Larsen hadde hatt kopimaskinen i ett år, og var fornøyd med den. Den kunne blant annet programmeres til å ta tosidige kopier, sortere inntil 20 sett av kopier og stifte kopisettene. Disponenten påpekte at maskinen hørtes ut til å være akkurat det de var ute etter. I forbindelse med kopiering og utsending av saksdokumentene forut for styremøtene, var det rett og slett en nødvendighet at kopimaskinen sorterte og stiftet settene, sa han. Han opplyste at han hadde forhørt seg om prisnivået både på nye og brukte kopimaskiner, og at dette tilbudet hørtes gunstig ut. Styret vedtok etter dette å kjøpe Larsens kopimaskin for kr 30 000,-. Kopimaskinen ble levert 5. april 1993 og kr 30 000,- ble overført til Larsens bankkonto. Kopimaskinen ble såvidt brukt den første uka på grunn av at det var påske og ferietid. Etter påsken ble maskinen brukt daglig, men likevel i et lite omfang. Det oppsto ikke behov for å sortere og stifte kopier før ved utsending av saksdokumentene til det neste styremøte som var berammet til 3. mai 1993. Da disponenten 28. april 1993 hadde programmert kopimaskinen og satt den i gang, ble han stående ved maskinen for å se om kopieringen gikk greit. Alt så normalt ut, og han gikk tilbake til sitt kontor for å ta en viktig telefon. Etter at telefonsamtalen var avsluttet, gikk han tilbake til kopimaskinen. Han registrerte at maskinen var ferdig med kopisettene og samlet dem sammen. Da han litt etter skulle legge kopisettene i konvolutter for utsending, la han merke til at 3 av de 6 kopisettene var tynnere enn de andre. Han så nærmere på kopisettene og fant ut at flere av saksdokumentene manglet i 3 av settene, mens det var dobbelt opp av de samme saksdokumentene i de øvrige 3 settene. Han skulle selv av gårde i et viktig møte, og ba derfor næringskonsulenten om å gjøre utsendingen klar og poste den. På styremøte 3. mai nevnte han at han hadde hatt problemer med kopimaskinen, og at han håpet at alle hadde fått kopi av samtlige saksdokumenter. Styremedlemmene bekreftet at de hadde fått samtlige dokumenter, og møtet ble etter dette satt. Neste styremøte skulle holdes allerede 12. mai, og da disponenten startet kopieringen 10. mai gjentok det samme seg. Disponenten tok nå kontakt med Kontormaskiner A/S, som straks sendte en servicemann. Mens servicemannen kjørte kopimaskinen for om mulig å finne noen feil, dro disponenten til rådhuset og fikk tatt kopi av saksdokumentene. Da servicemannen kjørte kopimaskinen, skjedde det samme. Han fant en feil ved maskinen som det ikke ville lønne seg å reparere. Han påviste at stiftefunksjonen virket hvis de kopierte ett sett av gangen. Men hvis den ble programmert til å stifte mange sett, ble det rot med sorteringen. Det var klart at dette reduserte bruksnytten av maskinen med 15 %. Han anbefalte disponenten å skaffe seg en annen kopimaskin. Under styremøte 12. mai tok disponenten opp problemene med kopimaskinen. På direkte spørsmål bekreftet Knut Larsen at han enkelte ganger hadde hatt problemer med kopimaskinen selv. Han hadde imidlertid ikke brukt maskinen så mye til sortering og stifting, og han var ikke sikker på om problemene hadde oppstått hver gang han gjorde dette. Knut Larsen ble bedt om å forlate møtet mens styret for øvrig diskuterte saken. Da han kom inn, opplyste styrets leder at A/S Næringsutvikling hadde besluttet å heve kjøpet. Knut Larsen avviste kravet, men stilte seg ikke uvillig til prisavslag.
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() Kommentarer og spørsmål kan sendes til www.jus.uit.no |