UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING, VÅREN 1996

Praktisk oppgave, tirsdag 28. mai 1996 kl 0900 - 1700

Lillevik kommune har omlag 20 000 innbyggere. På budsjettet i kommunen er det satt av kr 300 000,- til kjøp av kontormøbler til rådhuset. Kommunestyret har gitt ordføreren fullmakt til å treffe nærmere beslutning om bruken av disse midlene. Innkjøpssjefen i kommunen, Lars Holm, har fått i oppdrag å kjøpe inn nye kontormøbler til ordførerens kontor. De gamle kontormøblene var etterhvert blitt noe slitt, og ordføreren ønsket å skifte ut disse. Lars Holm kontaktet daglig leder Peder Ås i firmaet Godstolen AS i Lillevik. De ble enige om å møtes på rådhuset neste dag for å se nærmere på kontoret til ordføreren. Peder As foreslo at kommunen gikk til innkjøp av "Kennedy-møbler" som var siste nytt på møbelfronten. Disse møblene var de dyreste Godstolen AS solgte. De tilbød derfor kommunen 10 % avslag i prisen. slik at de nye møblene ville koste kr 250 000,-.

Ordføreren i Lillevik, Marthe Kiil, fikk se brosjyrer av møblene og uttrykte stor tilfredshet. Hun bestemte i samråd med Holm å akseptere tilbudet fra Godstolen AS. Holm foreslo at de gamle møblene burde selges for en billig penge, oå kommunen satte inn en liten annonse i lokalavisen. Annonseteksten hadde følgende ordlyd:

"Velforeningen i Parkveien" tok kontakt og kjøpte kontormøblene som de skulle bruke i sitt nye klubblokale. Velforeningen hadde som formål å legge forholdene til rette for god trivsel for beboerne. De arrangerte blant annet klubbkvelder med bingo. Overskuddet fra bingodriften gikk til forskjellige trivselstiltak for beboerne. Dessuten fikk lederen Charlotte Løwe dekket utgiftene i forbindelse med sitt arbeid for foreningen. Hun hadde fast jobb ved siden av ledervervet. Kjøpsavtalen ble inngått den 1. februar 1995, og kjøpesummen var kr 25 000,-.

Etter to uker viste det seg at lakken på kontormøblene begynte å sprekke. Stolene til konferansebordet løsnet i limingen, og de var ikke stødige å sitte på. De oppdaget også sprekker i skinnet på sofaen. Løwe ringte derfor på vegne av Velforeningen den 15. februar 1995 til kommunen, og uttrykte sin misnøye med møblene. Hun sa til Holm at de var skuffet over kvaliteten på møblene, og at de angret på at de ikke handlet et annet sted. Løwe hadde mye å gjøre utenom Velforeningen, og hun fikk ikke tid til å jobbe med møbelsaken før det var gått en tid. Velforeningen skrev den 7. mars 1995 til Lillevik kommune, og framsatte en skriftlig reklamasjon på møblene.

Holm fikk brevet dagen etter, og tok kontakt med Velforeningen for å avvise reklamasjonen. Han hevdet at den var framsatt for sent. Han mente den første samtalen han hadde hatt med Løwe ikke kunne oppfattes som en reklamasjon. Velforeningen hadde etter hans mening ventet for lenge med å fremme krav. I tillegg anførte Holm at det ikke var noen mangel ved møblene. Holm viste til annonsen hvor det stod at møblene måtte sees. Han mente at Velforeningen da hadde en oppfordring til å undersøke møblene skikkelig, herunder skinn- oå lakkvaliteten. De hadde derfor mistet retten til å påberope sea manglene. Uansett hadde ikke kommunen ansvar for den type mangler det her var tale om, og viste til ansvarsfraskrivelsen i annonsen.

Dette var Velforeningen ikle enig i, og hevdet på sin side at reklamasjonen var korrekt framsatt. De hevdet videre at opplysningen i annonsen ikke kunne forstås som en oppfordring til å undersøke møblene. Det var uansett ikke anledning til å avtale slike ansvarsfraskrivelser om mangler i denne type kjøp fordi dette ville stille dem dårligere enn etter kjøpslovens regler. De krevde derfor prisavslag på møblene.

Spørsmål 1: Er Velforeningens innkjøp av møbler et forbrukerkjøp?

Spørsmål 2: Har Velforeningen reklamert i tide?

Spørsmål 3: Under forutsetning at det foreligger et forbrukerkjøp: Kommer ansvarsfraskrivelsen i annonsen til anvendelse?

Spørsmål 4: Kan Velforeningen kreve prisavslag?

Det oppstod etterhvert et noe spent forhold mellom Velforeningen i Parkveien og kommunen. Velforeningen ville undersøke litt nærmere rundt kommunens anskaffelse av nye møbler. De skrev derfor et brev til kommunen, og ba om innsyn i alle papirer rundt innkjøpet av nye kontormøbler. Velforeningen hadde fått mistanke om at innkjøpet av møbler til kommunen var en "venne-affære" mellom ordfører Marthe Kiil og daglig leder Peder Ås i Godstolen AS. Ordførerens datter spilte på samme håndballag som Ås sin datter, og deres foreldre møttes på kampene gjennom sesongen. Godstolen AS var også sponsor for håndballlaget, og de hadde nylig inngått en avtale verdt kr 100 000,-. Ordførerens sønn, Mads Kiil, var dessuten ansatt som sjåfør i Godstolen AS, og i tillegg var han trener for håndballaget.

Kommunen avslo Velforeningens begjæring om dokumentinnsyn, under henvisning til at de ikke hadde noe krav på innsyn i en privat kjøpekontrakt. Andre dokumenter i saken fantes ikke. Velforeningen mente de hadde rett til innsyn utfra allmennhetens interesser. Datteren til Charlotte Løwe, Ingvild Løwe jobbet som sekretær ved ordførerens kontor, og hun kjente til innholdet i avtalen. Ordføreren innkalte henne til et møte hvor hun påla henne taushet om innholdet i avtalen, og meddelte at brudd på pålegget kunne få alvorlige følger for henne. Ingvild Løwe ble noe provosert av ordførerens opptreden, men lovet å holde innholdet i avtalen hemmelig.

Spørsmål 5: Har Velforeningen rett til innsyn i kjøpekontrakten?

Spørsmål 6: Var ordføreren inhabil ved avgjørelsen om innkjøp av møbler?

Ingvild Løwe solgte i all hemmelighet en kopi av kjøpekontrakten til "Verdensbladet" som lagde en stor reportasje om møbelkjøpet i Lillevik Kommune. Det ble kjent at Lillevik Kommune hadde landets dyreste og flotteste ordførerkontor. Ordføreren måtte tåle kritikk i kommunestyret ettersom de hadde brukt nesten hele møbelbudsjettet på ordførerkontoret. Kritikken ble fulgt opp i avisene gjennom en lang serie leserinnlegg. Kommunen klarte å finne kilden til lekkasjen, og avskjediget Ingvild Løwe fra arbeidet som sekretær i kommunen. Kommunen mente avskjeden var klart berettiget ettersom hun hadde opptrådt grovt klanderverdig og illojalt mot ordføreren. Ingvild Løwe tok avskjeden med ro og mente de ikke hadde rett til å gjøre dette. Hun mente kommunen hadde overreagert, og anførte at hun i stedet burde fått en advarsel eller i verste fall blitt oppsagt med rett til å arbeide ut oppsigelsestiden.

Spørsmål 7: Foreligger de materielle vilkår for å avskjedige Ingvild Løwe?

Tromsø 28. mai 1996

                                   Kristin Solberg

                                    eksamensleder

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no