UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN
1. AVDELING, VÅREN 1998

I

Møbelsnekker Peder Ås hadde lenge gått med planer om å utvide virksomheten sin. En dag fikk han høre at nabokommunen Lillevik hvert år deler ut et "etablererstipend" på kr 400 000,-. Hensikten med stipendet er å stimulere til økonomisk vekst i kommunen, og stipendet deles ut til enkeltpersoner og selskaper som starter ny virksornhet i Lillevik.

Stipendet utlyses i lokalavisene, og søkerne oppfordres til å presentere nyetableringen best mulig. De anmodes om å lage en prosjektbeskrivelse og blant annet redegjøre for hvor mange ansatte virksomheten vil ha, angi budsjett for driften samt gi en beskrivelse av hva stipendmidlene tenkes brukt til.

Kommunestyret i Lillevik oppnevner hvert år en komite som vurderer søknadene. 1 1998 bestod komiteen av ordføreren, rådmannen og dessuten banksjefen i Lillevik Sparebank. Sistnevnte ble oppnevnt fordi kommunestyret ønsket en representant fra det lokale næringsliv med i komiteen. Komiteens sammensetning er ikke hemmelig, men offentliggjøres heller ikke noe sted.

Søknadsfristen for stipendet var den 6. mars 1998. Peder Ås leverte søknad om stipend for å starte møbelverksted i Lillevik. Det viste seg at det i år var unormalt få søkere på stipendet, og den 5. mars 1998 var det foreløpig ingen andre enn Ås som hadde søkt. Samme dag hadde Lillevik kommunestyremøte. Blant de sakene kommunestyret behandlet, var det lave antall søkere til etablererstipendet. Etter en kort debatt besluttet kommunestyret at en skulle forsøke å utlyse stipendet på nytt. Søknadsfristen ble derfor forlenget til den 14. april 1998. Avgjørelsen ble protokollert uten noen begrunnelse, og kopi av møtereferatet ble sendt Peder Ås med påskriften "Til orientering".

Da den nye søknadsfristen utløp, var det kommet inn tre søknader i tillegg til Peders søknad. En søkte om støtte til å starte bilverksted, en ønsket å etablere en interiørbutikk og en ville starte barnehage. Stipendkomiteen hadde flere møter hvor søknadene ble gjennomgått, og etter en nøye vurdering ble det bestemt at stipendet skulle gå til barnehagen. Samtlige søkere ble underrettet om utfallet. Dette skjedde ved et helt kortfattet brev hvor det het at komiteen etter en samlet vurdering var kommet til at barnehagen var best kvalifisert. Brevet var undertegnet av komiteens medlemmer.

Peder Ås ble meget sint da han fikk avslaget. Han mente han hadde det beste prosjektet og derfor fortjente stipendet. Han mente også at det var uriktig å forlenge søknadsfristen. Ås reagerte dessuten kraftig på at banksjefen i Lillevik Sparebank var medlem av komiteen. Banksjefen var fetteren til Ås, og de var dessuten begge medlemmer av den samme seilforeningen. De traff hverandre ofte under regattaer og klubbkvelder i foreningen, og ved et par anledninger hadde de også vært mannskap på samme båt. Seilforeningen hadde ca 25 medlemmer.

Ås mente banksjefen måtte være inhabil til å behandle hans søknad. Han syntes også at det var prinsipielt uheldig at banksjefen satt i en komite som hadde som oppgave å vurdere oppstart av ny virksomhet i kommunen.

I tillegg mente Ås at ordføreren måtte være inhabil. Sentrumspartiet, som den kvinnelige ordføreren var frontfigur i, hadde kvinner i arbeid og full barnehagedekning som kampsaker. I forbindelse med siste valgkamp hadde hun ved flere anledninger uttalt at hun skulle gjøre alt hun kunne for å øke antallet barnehageplasser i kommunen.

Ås tok kontakt med rådmannen i Lillevik, og hevdet at det var begått flere saksbehandlingsfeil. I tillegg til banksjefens og ordførerens inhabilitet, hevdet Ås at han hadde krav på begrunnelse. Dette måtte gjelde både utsettelsen av søknadsfristen og avslaget på søknaden, hevdet han. Ås sa at han vurderte å levere klage, men først ville han gjerne se de andre søknadene, slik at han kunne vurdere saken nærmere.

Rådmannen fremholdt at begge avgjørelsene var riktige, og at de ikke kunne påklages. Han bestred også at Ås hadde rett til å se de øvrige søknadene. Rådmannen nektet for at det var begått noen saksbehandlingsfeil. Han avviste at ordføreren var inhabil og fremholdt at banksjefens store fagkunnskap og kjennskap til det lokale næringsliv var en ubetinget styrke for komiteen. Rådmannen poengterte også at ingen av søkerne brukte Lillevik Sparebank som bankforbindelse. Avslutningsvis fremholdt rådmannen at verken kommunestyret eller stipendkomiteen var pliktige til å begrunne sine avgjørelser.

Spørsmål 1: Har Peder Ås adgang til å klage på de to avgjørelsene?

Spørsmål 2: Var det en feil at det ikke ble gitt begrunnelse for avgjørelsene?

Spørsmål 3: Har Peder Ås rett til å se de andre søknadene?

Spørsmål 4 a) Var banksjefen inhabil?

                  b) Var ordføreren inhabil?

II

Som møbelsnekker hadde Peder Ås spesialisert seg på å lage skrivebord. Han laget flere ulike typer, men størst suksess hadde han med PC-bordet "Terminal". Det var et stort skrivebord av furu som var spesiallaget for dataterminaler. "Terminal" hadde dessuten en skuff og et lite skap.

"Terminal" ble hovedsakelig markedsført gjennom annonser i lokalavisen. Annonsene var enkle i utforming; de hadde et bilde av "Terminal" og en kort tekst hvor skrivebordets høyde, lengde, bredde og pris fremgikk. I tillegg stod Peder Ås' navn og telefonnummer.

Forfatteren Marte Kirkerud hadde lenge vært på utkikk etter et nytt skrivebord til sitt hjemmekontor. Hun fikk se Peders annonse i lokalavisen, og ringte ham og bestilte "Terminal". Marte ville gjeme ha en litt større bordplate og ba Peder om å forlenge skrivebordet med 10 cm både i lengde og bredde. Peder sa at dette var uproblematisk, og de ble enige om at skrivebordet skulle sendes Marte i postoppkrav. Det ble ikke avtalt noen eksakt leveringstid, men Marte ga uttrykk for at det ikke hastet da hun om kort tid skulle på en lengre studietur til Nepal.

Samme dag som Marte skulle reise, ankom skrivebordet. Hun fikk så vidt tid til å pakke det ut, og konstaterte raskt at bordplaten hadde den ønskede størrelsen. Skrivebordet avvek også fra det som var avbildet i annonsen ved at det hadde tre skuffer i stedet for en, og at det ikke var skap. Marte likte dette dårlig, men hun fikk ikke tid til å varsle Peder før hun reiste.

Under studieturen i Nepal klarte imidlertid ikke Marte å få skrivebordet ut av tankene. Hun bestemte seg for å sende et postkort til Peder Ås: "Sender en liten hilsen fra Nepal. Skrivebordet ankom like før jeg dro, og var veldig fint. Det var imidlertid ikke helt slik jeg hadde håpet. Jeg tar nærmere kontakt når jeg kommer til Norge. Vennlig hilsen Marte ". Postkortet ble postlagt 16 dager etter at skrivebordet var ankommet Marte. På grunn av sen postgang tok det ytterligere en måned før Peder mottok kortet.,

To måneder etter avreisen, returnerte Marte til Norge. Hun monterte straks skrivebordet på kontoret. Hun reagerte på at skrivebordet virket lavt, og ved kontrollmåling fant hun ut at det var 5 cm lavere enn det som var oppgitt i annonsen. Marte var først litt usikker på hva hun skulle gjøre med dette, men etter en uke ringte hun til Peder. Hun gjorde gjeldende at skapet og høyden utgjorde mangler, og at hun ville heve kjøpet.

Peder benektet at skrivebordet hadde noen mangler. Når det gjaldt skuffene, hevdet han at dette var en klar forbedring i forhold til det bordet som var avbildet i annonsen. Han viste til at det går med mer materialer til å lage skuffer enn skap, og det er dessuten mer arbeidskrevende. Han erkjente at skrivebordet var lavere enn oppgitt i annonsen. Han fastholdt imidlertid at det leverte skrivebordet hadde standard høyde for databord, og at skrivebordet i annonsen faktisk var for høyt etter denne standarden. (Disse opplysningene fikk Marte senere bekreftet hos en møbelforhandler.) Peder gjorde videre gjeldende at Marte hadde reklamert for sent. Avslutningsvis hevdet Peder at Marte under ingen omstendighet hadde rett til å heve kjøpet.

Spørsmål 5: Har Marte reklamert i tide?

Spørsmål 6: Foreligger det mangel ved skrivebordet?

Spørsmål 7: Har Marte rett til å heve kjøpet?

                        Det juridiske fakultet

                        Ann-Gøril Johansen

                           eksamensleder

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no