UNIVERSITETET I TROMSØ

a): Redegjør kort for de alminnelige formkrav ved opprettelse av testamenter.

b): Da Peder Ås skulle opprette testament, fikk han lensmann Hansen til å skrive det ned på maskin. Under selve testasjonen påførte lensmannen en standard vitnepåtegning (se al § 49 annet ledd og § 50) hvor han også - med maskin - skrev sitt og det andre testamentsvitnets navn. Både Peder og det andre vitnet var til stede og så på mens lensmannen skrev ned testamentet.

Etter at testamentet var ferdigskrevet, ble det undertegnet av Peder som testator og av det andre testamentsvitnet. Lensmann Hansen glemte imidlertid å skrive under for hånd.

Etter Peders død oppsto det tvist om testamentets gyldighet. Peders slektsarvinger hevdet at testamentet var ugyldig fordi det bare var undertegnet av ett testamentsvitne. Testamentsarvingen hevdet derimot at det eneste loven krevde var at begge testamentsvitner skulle være tilstede mens testator underskrev og at de deretter - i testators påsyn - skulle skrive navnet sitt på testamentet. Disse krav var oppfylt ved at lensmannen i Peders påsyn hadde skrevet navnet sitt på testamentet. Hvordan han hadde skrevet det hadde ingen betydning, mente testamentsarvingen.

Fra Ot prp nr 14 (1937) side 4-5:

"Med hensyn til de enkelte formkrav bemerkes:

At et skriftlig testament normalt bør foreligge s k r i f t 1 i g for å være gyldig, er klart. Arvelovens § 52 har imidlertid gitt en adgang til å opprette testament muntlig, hvor der ikke er anledning til annen fremgangsmåte, og denne ordning er der ingen grunn til å avskaffe.

Like klart er det at det skriftlige testament for å være gyldig bør være u n d e r s k r e v e t av testator. At en underskrift "med påholden penn" herved er tilstrekkelig er selvsagt, og behøver ikke stå i loven. En underskrift ved f u ll m e k t i g kan derimot ikke strekke til."

Endelig bør det kreves at vidnene bekrefter testamentet ved sin underskrift og at dette gjøres efter testators ønske og i hans nærvær. Så meget bør det efter departementets mening krevesforåsikreatderforeliggeren definitiv testasjonsvilje fra vedkommendes side, og ikke bare overveielser og foreløbige utkast som testator innvier mer eller mindre tilfeldige personer i.

Det naturlige vil være at vidnene bekrefter testament umiddelbart efter at testator har underskrevet eller i tilfelle har vedkjent sig tidligere underskrift. Testamentet bør imidlertid være gyldig, selv om vidnene først underskriver ved en senere anledning, det være at det skjer i hverandres nærvær eller ikke. Nogen bevidnelseserklæring b e h ø v e r de ikke å tilføie, men det vil alltid være n y t t i g av hensyn til beviset for at lovens forskrifter er iakttatt. Dette bevis må føres av den som gjør testamentet gjeldende, men loven bør gi uttrykk for at en vidnepåtegning regulært anses som bevis nok"

II

a): Redegjør kort for ekteskapslovens skjevdelingsregler. Redegjør deretter for

hovedtrekkene i reglene om det verdimessige oppgjøret ved oppløsning av ekteskap.

Hvilken begrunnelse kan det gis for reglene?

b): Per og Kari giftet seg i 1952. Per eide da et hus som han hadde arvet fra sine foreldre. Huset var den gang verdsatt til kr 4.000, og pantegjelden på huset var kr 1.000.

Per og Kari ble skilt i år 2000. På skifteoppgjøret krevde Per skjevdeling. Ved samlivsbruddet var huset verdt kr 2.400.000, og var gjeldfritt. Kari mente skjevdeling ville være åpenbart urimelig. Et eventuelt skjevdelingskrav kunne dessuten ikke være større enn de verdiene Per hadde brakt inn i ekteskapets, nemlig kr 3.000. Dersom husets reelle verdi ved samlivsbruddet skulle legges til grunn, måtte det i så fall også gjøres et forholdsmessig fradrag for den opprinnelige gjelden.

Partene var enige om at Per under ekteskapet hadde hatt betydelig høyere inntekter enn Kari, men at Kari var den som hadde tatt seg av det alt vesentlige av husarbeidet, herunder omsorgen for deres tre barn.

c): Hva er vilkårene for at en ektefelle på skifteoppgjøret kan kreve å overta bolig som eies av den andre ektefellen?

d): Har det noen betydning for retten til overtakelse at huset er skjevdelingsmidler for eierektefellen?

e): Har det noen betydning for retten til overtakelse at huset er i sameie mellom ektefellene?

Tromsø, 4. desember 2000

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no