UNIVERSITETET I TROMSØ

   DET JURIDISKE FAKULTET

  Cand.jur.-eksamen

2. avdeling, høsten 2001

Kombinasjonsoppgave, fredag 30. november 2001 kl 0900-1500

  I

a):   Gi en kort beskrivelse av det ordinære tingsrettslige sameiet.

b):   Redegjør for de vanligste måter sameie kan stiftes på.

c):   Hvilken betydning får sameieloven i forhold til en avtale mellom sameiere? Hvilke andre forhold kan påvirke rettsforholdet mellom sameiere? Belys ved eksempler.

d):   Gi en kort oversikt over hovedreglene for en sameiers rettslige og faktiske rådighet over sameiegjenstanden.

e):   Gi en oversikt over de særregler som gjelder for ektefeller som eier ting sammen. Hva er begrunnelsen for særreglene?

f):        Hvilken betydning har det for skifteoppgjøret mellom ektefeller, både det

verdimessige og det gjenstandsmessige, om en bolig er i sameie eller bare tilhører den ene?

II

a):   Per og Kari hadde en fritidsbolig hvor de tilbrakte de fleste ferier sammen. Eiendommen hadde de kjøpt sammen kort tid etter at de giftet seg. Den var i det vesentlige lånefinansiert. Kari var selvstendig næringsdrivende, men forretningen gikk dårlig. Av frykt for kreditorpågang overdro hun sin eierandel i fritidsboligen til sitt særkullsbarn Jeppe. Kan Per kreve å innløse den overdratte sameieandel?

b):   Karis sameieandel ble overdratt til Jeppe for en symbolsk sum på kr 10.000, mens den reelle omsetningsverdien var kr 800.000. Per mente han kunne løse inn den overdratte sameieandel mot å betale overdragelsessummen, mens Jeppe mente han i tilfelle måtte betale vanlig omsetningsverdi. Hva må Per betale dersom han gis rett til innløsning?

c):   Heller ikke forholdet mellom Per og Kari gikk etter dette særlig bra, og de ble separert kort tid etter at sameieandelen var overdratt til Jeppe. På skifteoppgjøret krevde Per vederlag fra Kari fordi hennes likedelingsmidler var redusert som følge av overdragelsen til Jeppe. Har Per krav på vederlag?

III

Sameieloven § 11 ble endret i forbindelse med vedtakelsen av løysingsrettslova i 1994. Før endringen lød første ledd slik:

”Vert part i sameige avhend eller tvangsseld til nokon annan enn ektemake eller livsarving til parthavaren har medeigarane innløysingsrett. Det same gjeld når testament eller arvepakt fører til at part går til nokon annan enn ektemake eller næraste lovarving etter arvelataren.”

Regelen ble forstått slik at overgang i kraft av arveloven til nærmeste slektsarving generelt ikke utløste forkjøpsrett for de øvrige sameiere. I forarbeidene til lovendringen sies det intet om hvorvidt endringen av saml § 11 var ment å skulle innebære noen realitetsendringen for spørsmålet om overgang ved legalarv utløser forkjøpsrett. Forutsett at spørsmålet heller ikke er berørt i teori eller rettspraksis.

Drøft spørsmålet om hva gjeldende rett i dag må være!

  IV

a):   I en sameieavtale mellom Peder og Lars står det følgende: ”Hver sameier skal fritt kunne avhende sin sameierandel, uten at den andre kan gripe inn i salget.” Peder selger sin eierandel til Marte. Lars mener han i kraft av sameielovens bestemmelser har rett til å kjøpe Peders sameieandel. Har Lars en slik rett?

b):   Peder og Lars drev hvert sitt gårdsbruk. Lars sin gård var tidligere skilt ut fra Peders eiendom, og ved denne fradelingen ble en beitestrekning gjort til sameie mellom de to brukene. Etter at Peder døde ble gården overtatt av hans eneste og nærmeste slektsarving, niesen Kari - datter av Peders søster. Lars hevdet å kunne gjøre forkjøpsrett gjeldende etter saml § 11. Kan han det?

Tromsø, 30. november 2001

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no