2. avdeling, våren 2001
Kombinasjonsoppgave,
onsdag 23. mai 2001 kl 0900-1500
a): Redegjør helt kort for de tre grunnleggende vilkår for erstatningsansvar.
b): Hvorfor har vi krav om ansvarsgrunnlag for ileggelse av erstatningsansvar?
c): Redegjør kort for hovedprinsippene i de vanligste ansvarsgrunnlag i norsk erstatningsrett.
d): Vi har regler om betydningen av skadelidtes medvirkning både i skadeserstatningsloven og i bilansvarsloven. Hvordan er forholdet mellom dem?
Som passasjer i en bil ført av Lars Holm ble Peder Ås skadet i en kollisjon. Skaden skyldes utelukkende at Lars Holm hadde kjørt altfor fort på glatt vinterføre. Bilen de kjørte var eid av Marte Kirkerud, og var forsikret i Storebrand. Bilen de kolliderte med var eid og ført av Kari Ness, og var forsikret i Gjensidige. Kari kjørte på sommerdekk, men kjørte sakte og meget forsiktig.
a): Hva er vilkårene for at Peder kan kreve erstatning fra Storebrand? Hvilken betydning har i tilfelle Lars sin kjøring? Hvilken betydning har det at Kari kjørte med sommerdekk?
b): Hva er vilkårene for at Peder kan kreve erstatning fra Gjensidige? Hvilken betydning har i tilfelle Lars sin kjøring? Hvilken betydning har det at Kari kjørte med sommerdekk?
Fra Rt 1991 1330 Gulvlukedommen, refereres følgende:
(Enkelte ord og setninger er tatt ut.)
Førstvoterende,
dommer Dolva:
”Saken gjelder spørsmålet om X Hotell og restaurantdrift A/S er erstatningsansvarlig for de skader som A pådro seg under et besøk på selskapets [restaurantlokaler] B den 30. oktober 1985. [Lokalene] ligger i annen etasje i en fredet bygning på C. Bygningen ble restaurert i 1982-83. I gangen utenfor inngangen til serveringslokalene er det ei luke i gulvet. Den er del av en gammel vareheisinnretning i bygningen. Luka som var usikret, ble åpnet av As ektefelle og en venn. A falt 4,5 m ned gjennom luka og ble sterkt skadet. Hun er i dag 100 % medisinsk og ervervsmessig ufør.
…Den ankende part har anført at det ikke tidligere har forekommet skader av denne art og at skaderisikoen er meget liten, selv om det erkjennes at den sannsynlige skadefølgen ville være alvorlig - slik som i dette tilfellet - dersom risikoen realiserte seg. Jeg peker på at hyppigheten av mulige skader ikke alene er avgjørende for spørsmålet om ansvar. Man må i denne forbindelse vurdere både sannsynligheten for at skade skal inntre og de mulige skadenes omfang. …
At det slik forholdene var her kunne bli meget alvorlige skader, er på det rene, og den manglende skadeerfaring kan etter min mening ikke utelukke ansvar i dette tilfelle.
Den ankende part har videre vist til at skaden har inntruffet som følge av tredjemanns opptreden, og understreket at det dominerende i hendelsesforløpet er at skadelidtes ektefelle og en venn åpnet luka. Det anføres at årsakskjeden derved er brutt som følge av tredjemanns inngripen - eventuelt at tredjemanns opptreden her er så dominerende at den må karakteriseres som hovedårsaken til skaden, og at restaurantens forhold blir helt underordnet i denne sammenheng. Jeg finner at disse innvendinger ikke kan føre fram. Riktignok er det et avgjørende element i hendelsesforløpet at luka åpnes - uten at jeg behøver å gå nærmere inn på hvordan opptredenen til de personer som åpnet luka, skal karakteriseres. Det er etter mitt syn nettopp muligheten for at luka kunne bli åpnet - av personer tilknyttet restauranten, men også av uvedkommende - som er vesentlig ved bedømmelsen av forholdet. Jeg mener denne mulighet er så vidt nærliggende at selskapet ikke kan fritas av disse grunner.
Ved den nærmere vurdering av om situasjonen var slik at det er grunnlag for å pålegge ansvar, viser jeg først til at det foreligger en skaderisiko knyttet til utformingen av selve luka og dens plassering.
Det dreier seg om ei forholdsvis stor luke - ca 1,5 x 1,5 m. Den var usikret til tross for at den er plassert 4,5 m over nivået under. Den var lett synlig og utstyrt med en ring til å løfte i. Jeg må legge til grunn at den ikke var særlig vanskelig å åpne. Selv om den da skaden inntraff ble åpnet av to personer, er det opplyst at den under en senere befaring ble åpnet av en voksen person alene. Luka er plassert i et gjennomgangsrom i en restaurant - et rom hvor man fra grunnplanet kommer opp i 2 etasje, med inngang til serveringslokalene og trapp videre opp til 3 etasje og med gjennomgang til de tilstøtende toalettene. Selv om rommet først og fremst er beregnet på passasje, vil det være naturlig at personer oppholder seg her i kortere perioder i forbindelse med ankomst eller oppbrudd fra restauranten, mens man venter på personer som er på toalettet eller av andre grunner.
Det er videre av betydning at det her dreier seg om restaurantlokaler, hvor virksomhetens art og hensynet til gjestene stiller særlige krav. Jeg er ikke uenig med den ankende part når det anføres at det må forventes aktsom opptreden av den enkelte. Det må likevel understrekes at i restaurantsammenheng - hvor det også serveres alkohol - bør spesielle faremomenter unngås. Selv om alkoholbruken etter det opplyste var moderat ved denne anledning, må det tas med i vurderingen at variasjonsbredden i opptreden kan være større her enn i andre omgivelser. Når det i en slik sammenheng foreligger et så spesielt faremoment som den aktuelle luka, og det realiserer seg i skade, vil dette tale for at ansvaret bæres av den næringsdrivende - som også har mulighet for å fordele tapet - og ikke av den enkelte som rammes. Jeg viser til lagmannsrettens uttalelser om forsikringsadgangen.
I denne sammenheng er det også et vesentlig moment at det ville vært særdeles enkelt og tilnærmet omkostningsfritt å sikre luka. Av en oversikt utarbeidet av den oppnevnte sakkyndige, arkitekt Einar Mørk, framgår at de fleste tilsvarende innretninger på C i hvert fall i dag er sikret på forskjellige måter.
Det har vært understreket av den ankende part at luka er en del av det totale miljø som de fredete bygningene representerer, og de særlige hensyn som bygningenes bevaringsverdige karakter tilsier, har vært sterkt framhevet. Det er likevel erkjent at antikvariske hensyn ikke ville være til hinder for sikring av luka, og jeg kan da ikke se at dette moment bør få vekt i denne sammenheng.
Den ankende part har videre vist til at lokalene er godkjent etter de strengere regler som gjelder for forsamlingslokaler, at restaurerings- og innredningsarbeidene har vært utført i samråd med D og at den offentlige kontroll har vært særlig nøye nettopp fordi det dreier seg om fredete bygninger. Det er understreket at restaureringen og driften er skjedd overensstemmende med lov og forskrifter, uten at det fra det offentliges side har vært innvendinger mot den aktuelle luka. Jeg er enig i at dette kan tas til inntekt for at det generelle nivå etter restaureringen av Enhjørningsgården er forsvarlig. Det avgjørende må imidlertid i alle tilfelle være vurderingen av det spesielle risikomomentet i den aktuelle sammenheng. Det er for øvrig ikke opplyst at spørsmålet om sikring av luka har vært spesielt tatt opp med myndighetene eller at det er overveiet av dem.
Jeg må etter dette legge til grunn at den aktuelle luka representerte et meget framtredende risikomoment - det må etter forholdene kunne karakteriseres som ekstraordinært, at dette har sammenheng med arten av den virksomhet som ble drevet i lokalene - restaurantdrift, og at risikomomentet enkelt kunne vært eliminert av selskapet. Under henvisning til den drøftelse som jeg har gjennomført, finner jeg etter dette at selskapet må være ansvarlig for skaden”.
Annenvoterende, dommer Tjomsland:
”Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende og er også langt på vei enig i de synspunkter han har gjort gjeldende, men jeg finner at disse bør føre til at restaurantselskapet blir erstatningsansvarlig på [et annet grunnlag].
Det er slik saken foreligger opplyst for Høyesterett, ikke grunnlag for å bebreide noen bestemt ansatt i selskapet for at luken ikke var sikret. Jeg legger også til grunn at den risikoen som den usikrede luken innebar, ikke ble spesielt vurdert da restauranten ble etablert. … Det avgjørende blir derfor om restaurantens unnlatelse av å sikre luken innebar …at de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, var tilsidesatt. Etter min vurdering var disse kravene ikke oppfylt i dette tilfellet, og jeg viser for så vidt til fremstillingen hos førstvoterende. Den usikrede luken innebar en risiko som gjestene ikke med rimelighet kunne forvente å møte på restauranten, og som jeg ikke kan se at det var forsvarlig å utsette dem for. Risikoen ved den usikrede luken kunne elimineres på en meget enkel måte. Dette ble da også gjort etter ulykken. Når jeg er kommet til at det var uforsvarlig av selskapet ikke å sikre luken, skyldes det nettopp risikoen ved at uvedkommende av nysgjerrighet skulle åpne den. Jeg finner det derfor klart at det var påregnelig årsakssammenheng mellom den manglende sikringen av luken og den ulykken som rammet X Hotell og restaurantdrift A/S.
Det er etter dette ikke nødvendig for meg å ta stilling til om selskapet også er erstatningsansvarlig på [annet] grunnlag. Heller ikke jeg er fremmed for å pålegge et slikt ansvar, og det sentrale moment for meg vil da være at ulykken skyldes en uforsvarlig innretning hvor risikoen med enkle midler kunne vært eliminert.”
a): Hvilket ansvarsgrunnlag tror du førstvoterende dommer refererer til?
b): Hvilket ansvarsgrunnlag tror du annenvoterende dommer refererer til?
c): Hvilke hensyn taler for og imot å anvende det ene eller det annet ansvarsgrunnlag? Hvilken betydning har det om det ene eller det annet ansvarsgrunnlag anvendes? Hvilket ansvarsgrunnlag synes du selv er mest korrekt å anvende på det foreliggende tilfellet?
Hjem
Fakultetet
Student Forskning
UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no