Peder hadde en muntlig avtale med Tastad om å benytte vegen over hans eiendom for å få adkomst til Solvika. Lars hadde ingen avtale, og Tastad hadde ved flere anledninger gitt uttrykk for at han var grundig lei trafikken fra disse badegjestene. De burde etter hans mening heller benytte den kommunale vegen, - noe de fleste av dem også gjorde. Dette til tross for at denne vegen var i dårlig stand og atskillig lengere.

Samme morgen hadde Tastad hatt et uhell med en tank for spillolje. Han hadde ved en forglemmelse ikke stengt en sikkerhetsventil. Flere hundre liter olje rant ut og nedover gårdsvegen. Det var på det rene at han pleide å sjekke ventilen ved bruk av tanken. Dette hadde han denne dagen glemt, da han i all hast hadde måttet kjøre sin lille sønn til lege under arbeidet med tanken. Sønnen hadde drukket noe giftig vaskemiddel han hadde kommet over. Dette skyldtes at Tastad hadde oppbevart vaskemidlet på en skjødesløs måte.

Tastad hadde samme formiddag satt opp en stor plakat ved begynnelsen av gårdsvegen, der han skrev:

Det ble reist en rekke krav mot Tastad, både på subjektivt og objektivt grunnlag.

Peder krevde erstatning for utgifter til legebehandling og tapt fortjeneste, da båtbyggeriet måtte holde stengt i tre uker mens han var syk.

Peder hadde bare en ansatt, sønnen Knut Ås, som arbeidet der full tid. Knut kunne ikke drive alene under farens sykdom, og hadde derfor selv et inntektstap for tre uker som han krevde erstattet.

Lars hadde fra tidligere en rygglidelse. Fallet på sykkelen hadde forsterket denne, slik at han etter hvert gikk over i halv stilling på det lokale postkontor, hvor han før hadde arbeidet full stilling. Folketrygden tilkjente han halv uførepensjon beregnet ut fra vanlig lønn.

Lars krevde hele inntektstapet dekket, og påberopte seg at Tastad hadde opptrådt grovt uaktsomt. I alle fall mente Lars å ha krav på differansen mellom tidligere full inntekt og uføretrygden. Dessuten hadde han de siste årene tjent ca kr 30.000,- pr år på overtid. Dette krevde han også dekket.

I tillegg krevde Lars oppreisning for tort og smerte.

Tastad avviste alle krav og påsto seg frifunnet - prinsipalt på det grunnlag at han ikke hadde opptrådt ansvarsbetingende. Noe objektivt ansvar kunne det etter hans oppfatning heller ikke være snakk om.

Tastad påsto også seg frifunnet, fordi Lars og Peder i alle fall selv måtte ta ansvaret for egen uforsiktighet. Han viste til ansvarsfraskrivelsen. I hvert fall måtte erstatningen nedsettes.

For det tilfelle at han skulle bli kjent ansvarlig, hadde Tastad en rekke innsigelser mot de enkelte tapsposter.

Når det gjaldt Peder, anførte han at det var Peders egen risiko at han hadde innrettet båtbyggeriet slik at driften var avhengig av hans egen tilstedeværelse til enhver tid. Subsidiært hevdet han at Peder burde ha tegnet sykeavbruddsforsikring f or næringsdrivende.

Når det gjaldt Knut, anførte Tastad at tapet av arbeidsinntekter var et indirekte tap, og at han derfor ikke under noen omstendighet var ansvarlig for dette.

Når det så gjaldt Lars, anførte Tastad at Lars hadde syklet over eiendommen uten tillatelse, og derfor måtte bære tapet selv.

Dessuten mente Tastad å være ansvarsfri, idet Lars sin uførhet egentlig hadde sin opprinnelse i den tidligere rygglidelsen. Han viste i den forbindelse til en legeuttalelse, hvor det var konkludert med at uten denne lidelsen ville fallet fra sykkelen neppe ha ført til noen varig ryggskade i det hele tatt for Lars.

Atter subsidiært anførte Tastad at uføretrygden måtte komme til fradrag i erstatningen. Tapte overtidsinntekter mente Tastad dessuten at Lars ikke kunne kreve erstattet.

Endelig mente Tastad at vilkårene for oppreisning ikke var til stede.

Drøft og avgjør såvel de prinsipale som de subsidiære rettsspørsmål oppgaven reiser.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no