Rundt eiendommene var det høye gjerder. Fix pleide derfor å ta snarveien over taket på lagerbygget for å komme frem og tilbake mellom eiendommene. Erichsen hadde flere ganger snakket til Fix om dette. Han hadde gitt forbud mot å gå over taket fordi man lett kunne komme til å slite hull i pappen slik at taket ble lekk. Taket var heller ikke beregnet til å gå på, hadde Erichsen sagt. Taket besto av et lag treplanker med papp over. Under normale forhold bar det godt vekten av en mann. Fix hadde aldri brydd seg om forbudet, og heller ikke tatt det helt alvorlig. Han mente Erichsen bare var litt hysterisk fordi katten hans en gang hadde falt ned fra taket og forstuet poten. Erichsen var klar over at Fix gikk over taket daglig, men orket ikke å gjøre noe med det. Fix var tross alt en meget dyktig altmuligmann.

Under arbeidet med garasjen pleide M.Uhrer å ta følge med Fix over taket for å gå til et gatekjøkken for sin daglige hamburger og cola. Gatekjøkkenet lå like rundt hjørnet for Erichsen Electronic. Fix hadde fortalt M.Uhrer hva Erichsen mente, og ved en anledning møtte de Erichsen mens de var på vei ned fra taket etter avsluttet lunsj. Erichsen hadde da bare ristet på hodet. En annen dag de to var på vei til lunsj, knekker noen av takplankene og Fix faller gjennom taket. Det viste seg senere at treplankene var angrepet av råte, men at dette ikke var synlig nedenfra lagerhallen.

Fix lander på en stabel med PC'er og brekker to ben, fire ribbein og en arm. Fix var sykemeldt i et år som følge av bruddene. I tillegg til bruddene hadde Fix pådratt seg en nerveskade i den ene armen. Denne skaden medførte at hans bevegelighet ble noe nedsatt, og han hadde til tider store smerter. Nerveskadene ble av legene anslått å utgjøre ca 12% varig medisinsk uførhet etter retningslinjene i RTV's tabeller. Problemene med armen gjorde at han ikke lenger var like stø på labben, og han fikk problemer når han jobbet med finmekanikk. Armen irriterte ham også en del, den fikk ham til å føle seg gammel og utbrukt, nærmest som en krøpling. Etter at sykepengeperioden var over, fikk han imidlertid ingen jobb. Han var oppsagt hos Erichsen, og arbeidsretten hadde funnet at oppsigelsen var saklig. Fix var ufaglært og med sine 58 år var det ikke så lett å finne jobb. Han ble derfor gående uten arbeid. Hans generelle ervervsevne ble ansett varig nedsatt med 50%. Arbeidsledigheten plaget han kraftig. Livet hans hadde liksom alltid bestått i å fikse og reparere alt mulig. Uten det arbeidet hadde ikke livet mening. Fix nektet å søke om de trygdeytelser som han ville hatt krav på. Det lå under hans verdighet. Han livnærte seg på oppsparte midler, samt at han hadde en del strøjobber hos folk som kjente ham fra før.

Erichsen hadde samme dag som uhellet skjedde vært oppe på taket og lagt over en plastduk og noen plater over hullet. En uke senere kom det et skikkelig uvær med sterk vind og regnvær. Platene og plasten blåste vekk, og det oppstod store lekkasjer. Regnvannet samlet seg i en stor dam på et sted hvor det var lagret en del Edb-utstyr og annet finelektronisk utstyr. Det ble også gjort skade på et parti eggekartonger som P.Akke hadde fått lagre vederlagsfritt hos Erichsen inntil videre.

Skadene på Edb-utstyret som følge av Fix sitt fall ble taksert til 50.000 kroner, mens de senere vannskadene ble taksert til 100.000 kroner. Produksjonskostnadene på eggekartongene var 10.000 kroner, men P.Akke hadde allerede en salgsavtale til avtalt pris 15.000 kroner. Han hadde ikke flere kartonger på lager, og gikk derfor glipp av leveransen. Reparasjonen av lagertaket kostet 10.000 kroner. Erichsen hadde en skadeforsikring som dekket firmaets bygninger og varelager. Forsikringsselskapet erkjente ansvar for takskaden og de skadene på edb-utstyret som skrev seg fra fallet. Når det gjaldt vannskadene nektet selskapet ansvar under henvisning til at naturskader var unntatt. Varelagerforsikringen omfattet bare egne varer.

Fix krevde erstatning for tapt inntekt og tap i fremtidig erverv, samt menerstatning både fra P.Akke og Erichsen. Han mente at begge måtte være ansvarlige som arbeidsgivere, fordi han var ansatt hos begge. Fix hevdet dessuten at Erichsen måtte være ansvarlig på grunnlag av ulovfestet objektivt ansvar og på culpagrunnlag. Det berodde på uaktsomhet fra Erichsen at taket var så dårlig. Begge de to påståtte arbeidsgivere bestred ansvar. De påsto også alle tre at det måtte gjøres fradrag i eventuell ervervstapserstatning til Fix for hva han kunne fått i trygdeytelser. Fix var etter deres mening heller ikke berettiget til menerstatning.

Erichsen på sin side krevde erstatning fra Fix for på uaktsom måte å ha forvoldt skadene på taket og på edb-utstyret. Fix hadde trosset et uttrykkelig forbud mot å gå på taket. Skulle Erichsen mot all formodning bli holdt ansvarlig for Fix sin personskade, måtte eventuell erstatning i alle fall nedsettes pga medvirkning fra Fix sin side. Erichsen hevdet videre at også P.Akke måtte være ansvarlig for takskaden, både på subjektivt og objektivt grunnlag. Dersom P.Akke ikke kunne anses som arbeidsgiver, mente Erichsen at Fix måtte anses som selvstendig oppdragstager i forhold til P.Akke. Endelig påsto Erichsen at M.Uhrer var medskyldig i skadene. Begge to hadde gått over taket og det var bare en tilfeldighet at det var Fix som datt igjennom. M.Uhrer visste at det var forbudt å gå på taket, og han hadde ikke gjort noe for å stoppe Fix. Han måtte derfor regnes som en samvirkende årsak.

Både Fix, M.Uhrer og P.Akke bestred kravet fra Erichsen. De påsto alle at Erichsen ikke kunne kreve erstatning fra dem så lenge han hadde en skadeforsikring. Først når forholdet til forsikringsselskapet var avklart, kunne han eventuelt kreve erstatning. Alle tre mente dessuten at fallskadene på edb-utstyret var for upåregnelige. De senere inntrufne vannskadene hadde ingenting med dem å gjøre. Erichsen måtte selv ta ansvaret for at han ikke tettet taket skikkelig. Han hadde dessuten tatt en stor risiko ved at han i det hele tatt hadde lagret dyrt og ømfintlig edb-utstyr på en så skjødesløs måte. Skaden kunne derfor skjedd uavhengig av uhellet med Fix. l alle fall var vannskadene en altfor fjern og upåregnelig skadefølge av å ramle gjennom et tak.

Fis på sin side viste til at det var han som kunne kreve erstatning fra Erichsen, og ikke omvendt. Han mente at det faktum at Erichsen i det hele tatt var så frekk å saksøke ham som var sterkt skadet pga Erichsens egen uaktsomhet, viste at Erichsen ikke var til å stole på.Dersom Fix ble holdt ansvarlig, påsto han dessuten at han like gjerne kunne reparere taket selv, fremfor å betale 10.000 kroner.

P.Akke viste til at Fix var ansatt hos Erichsen, og at jobben hos ham bare var en tilleggsjobb. Når det gjaldt samvirkning, mente M.Uhrer at Fix var gammel nok til å passe på seg selv.

P.Akke på sin side krevde erstatning for de ødelagte eggekartongene fra både Fix og Erichsen. Fix hadde opptrådt uaktsomt, og Erichsen måtte være ansvarlig som arbeidsgiver. P.Akke hevdet dessuten at Erichsen måtte være ansvarlig på ulovfestet objektivt grunnlag. Erichsen bestred kravet. Han påsto at han ikke kunne pålegges erstatningsansvar som arbeidsgiver, all den tid Fix jobbet for P.Akke. Han mente også at han ikke kunne være ansvarlig for å ha ytet P.Akke den vennetjeneste å oppbevare kartongene hans gratis. I alle fall kunne ikke P.Akke kreve erstatning for mer enn produksjonskostnadene.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no