Etter at Marie hadde fortalt om sine plager, sa dr G. Ahmmel at hun kunne få en rekvisisjon på fysikalsk behandling. Dette takket Marie ja til. Hun gikk samme dag til fysioterapeut Nils Achke som også hadde kontorer i samme bygning.

På dr G. Ahmmels henvisning til fysioterapeut datert 22.8.1986 var det oppført "Smerter i nakke/skuldermuskulatur med hodepine. Har kontorarbeid." Rekvisisjonen anviste "10 behandlinger, varmepakning/øvelse og massasje". Det var ikke krysset av for hvorvidt behandlingen var ordinert eller om den var anbefalt. Alle ti behandlinger ble gjennomført i tråd med rekvisisjonen.

Under den siste behandlingen foretok N. Achke en manipulasjonsbehandling - en såkalt "knekk" - på Maries nakke. Begrepet manipulasjon er av Helsedirektoratet definert slik:

"Grepet er en passiv bevegelse mellom 2 knokler/virvler innenfor disse knoklers normale bevegelsesutslag. Prinsipielt foretas det ved at leddet først beveges passivt ut i ytterstilling inntil bløtdelene stopper videre bevegelse. I denne stillingen fikseres den ene leddpartneren og den andre gis en impuls med maksimal hurtighet og minimalt utslag i en på forhånd definert retning. Denne kan være enten parallelt med leddflaten eller vinkelrett på leddflatene. Impulsens retning og dosering av tempo, kraft og utslag må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Grepet kan gå direkte mot den blokkerte bevegelsesretning eller i motsatt retning."

Noen måneder senere - onsdag den 21.1.1987 - oppsøkte Marie igjen N. Achke fordi hun hadde ligget galt om natten, og var øm og stiv i nakken. N. Achke foreslo da at han skulle foreta nok et "knekk". Marie hadde ikke vært hos lege forut for besøket hos N. Achke, og hadde følgelig heller ingen rekvisisjon til behandling hos fysioterapeut.

Etter at Marie hadde forklart hva som plaget henne, undersøkte N. Achke henne i sittende stilling, la henne ned på benken og foretok et nytt manipulasjonsgrep - men uten at det kom noe "knekk". Marie ble nå noe bekymret, men hun sa ikke i fra om noe. N. Achke ba henne igjen sette seg opp, undersøkte henne påny, la henne igjen ned på benken og foretok et nytt "knekk".

Denne gang inntraff knekket, men Marie følte umiddelbart smerter og kvalme. N. Achke forklarte det hele med at slike reaksjoner var ganske vanlige fordi muskulaturen kunne bli noe irritert etter behandlingen, men at dette ville gå over etter noen dager. Marie slo seg til ro med dette og gikk tilbake til jobb. På jobb var hun imidlertid fortsatt kraftig plaget, men fikk hanglet seg gjennom dagen.

Dagen etter - torsdag 22.1.1987 - oppsøkte hun igjen N. Achke og klaget over uutholdelige smerter. Han forklarte henne igjen at dette ville gå over. Samtidig viste han henne på et "skjelett" hvorfor muskulaturen gjorde vondt. N. Achke ba Marie ta det med ro og se det hele an, så kunne hun komme tilbake over helgen.

Marie oppsøkte N. Achke igjen allerede neste dag. Hun forklarte at plagene var for store, og at hun ikke orket mer. N. Achke utførte da det samme grepet på henne, men uten at tilstanden forandret seg noe særlig.

Marie var sengeliggende hele den påfølgende helgen, og hele mandag. På tirsdag 27.1.1987 oppsøkte hun igjen N. Achke, og klaget over smerter. N. Achke foretok så igjen det samme grepet i håp om å lindre smerten. Dette hjalp imidlertid ikke.

Umiddelbart etter behandlingen gikk Marie til røntgenlege dr Godag-Mahn, som tok røntgenbilder av henne. Dr Godag-Mahn skrev så ut en ny rekvisisjon på fysikalsk behandling. I denne rekvisisjonen ble det også vist til varmebehandling, massasje og øvelser. Heller ikke på denne rekvisisjonen ble det krysset av for om behandlingen var ordinert eller foreslått.

Marie ønsket imidlertid ikke å gå til flere behandlinger hos N. Achke. Hun ble sykmeldt samme dag, og har senere ikke vært i arbeid.

Noen dager etter tok Marie igjen kontakt med dr G. Ahmmel og sa at hun ønsket å gå til kiropraktor for behandling av nakken. Marie mente at en kiropraktor kanskje kunne «få nakken på plass igjen». Dr G. Ahmmel frarådet dette. Hun fortalte Marie at hvis hun gikk til kiropraktor med nakken sin, kunne hun risikere å bli lam. Etter noen dager med smerter, gikk Marie likevel til en kiropraktor. Han fortalte henne imidlertid at det ikke var noe han kunne gjøre for henne.

Etter dette forsøkte Marie mange ulike behandlinger, uten at noe synes å lykkes. Marie oppsøkte ulike leger, to kiropraktorer, en naturmedisiner, en homøopat og diverse andre, men ingen kunne finne noen løsning på hennes plager.

Etter et par år med plager og mange ulike undersøkelser og behandlinger uten resultat, gikk Marie til sak mot N. Achke med krav om erstatning. Marie mente han var ansvarlig fordi han ved en uaktsom handling hadde påført henne en skade som hadde ført til 100% ervervsmessig uførhet, og som dessuten pga de stadige smertene hadde påført henne en betydelig reduksjon i livsutfoldelsen. Marie krevde derfor erstatning både for tapt inntekt og tap i fremtidig erverv, samt menerstatning. Marie krevde også oppreisning for tort og svie.

Marie mente at N. Achke hadde opptrådt uaktsomt fordi han hadde utført et grep han ikke var kvalifisert for. Dette viste seg også ved at han etter det første mislykkede grepet, foretok flere tilsvarende grep til tross for at Marie hadde kraftige smerter. Det første grepet kunne ha forårsaket skaden alene, eller i samvirke med de senere grepene. Etter Maries mening kunne det heller ikke utelukkes at de senere grepene hadde forhindret mulighetene for helbredelse etter det første mislykkede grepet. Marie mente at N. Achke verken var formelt eller reellt kvalifisert til å foreta et slikt manipulasjonsgrep.

N. Achke påsto seg frikjent. For det første var det ingen årsakssammenheng mellom Maries plager og den behandlingen han hadde utført. Hans behandling hadde heller ikke vært uaktsom. Endelig hevdet N. Achke at selv om handlingen skulle anses uaktsom og det forelå en faktisk årsakssammenheng, var plagene en helt upåregnelig følge av en eventuell skade. Det var i alle fall upåregnelig at plagene skulle bli så omfattende og så varige.

Marie viste videre til at manipulasjonsbehandlingen ikke var ordinert eller anbefalt av lege. Til dette svarte N. Achke at det hadde sammenheng med en ordning fastsatt av Rikstrygdeverket om refusjon av utgiftene til slik behandling. Det var en stilltiende avtale mellom ham og legene i byen om at de ikke skulle skrive noe om manipulasjon, fordi da ville han ikke få noe refusjon. N. Achke hevdet imidlertid at alle legene var klar over hans praksis og at de derved godkjente den. I følge N. Achke mente legene at det var han selv som var den best kvalifiserte til å vurdere hva slags behandling som skulle foretas. Marie mente dette enda klarere viste hvor uforsvarlig det hele var.

N. Achke viste også til at Marie i betydelig grad var plaget forut for den siste behandlingen, og at det var hennes tidligere plager som var den dominerende skadeårsak. Hun måtte derfor bære hele eller deler av tapet selv.

Det var på det rene at Marie forut for behandlingen hos N. Achke hadde vært aktiv handballspiller, og at hun hadde vært aerobic-instruktør. I forbindelse med håndballspillingen hadde hun hatt en del idrettsskader, bl a diverse betennelser i akilles-senen. Ved en anledning i 1985 var hun sendt til Revmatismesykehuset for nærmere undersøkelser pga smerter i ledd og muskler. Denne undersøkelsen viste ingen tegn til revmatisme. Behandlende lege konkluderte med at hennes plager den gang bare skyldtes vekstproblemer. Det var imidlertid på det rene at hun forut for behandlingen hadde enkelte diffuse plager som det ikke var noen klar forklaring på.

Marie bestred at hun forut for behandlingen hadde noen sykdommer eller andre plager. Hun viste til at hun hadde vært helt frisk og aktiv idrettsutøver.

I forbindelse med rettssaken ble det oppnevnt tre sakkyndige. Disse var noe uenige om hvorvidt det forelå faktisk årsakssammenheng mellom grepet og de senere plager. Ingen av dem kunne imidlertid utelukke det. Problemet besto i at det forelå så få objektive medisinske funn. Alle tre var imidlertid enige om at slik Maries plager fremsto i dag, var hun 100% ervervsmessig ufør. Det var imidlertid noe uenighet om hvor stor del av den ervervsmessig uførhet som kunne tilbakeføres til manipulasjonsbehandlingen. Hennes medisinske invaliditet ble satt til 15-20%.

Det fremgikk av de sakkyndige erklæringer at det var noe uklart hvilke formelle krav som kunne stilles for å utføre slik behandling. De eneste regler man hadde, gjaldt refusjon fra RTV. For slik refusjon krevdes formell godkjenning. Helsedirektoratet hadde imidlertid i et brev til Norges fysioterapeuters forbund (NFF) uttalt at det måtte være opp til forbundet selv å avgjøre hvilke kvalifikasjonskrav som skulle stilles. NFF hadde utarbeidet en liste til RTV over fysioterapeuter som var "godkjent" for utførelse av manuell terapi. N. Achke sto ikke på denne listen.

Innen NFF var det interne stridigheter om hvem som hadde rett til å utføre manuell terapi, og hvilke krav som kunne stilles. De fleste praktiserende fysioterapeuter hevdet at den enkelte terapeut måtte avgjøre dette selv, og at det ikke kunne oppstilles noe krav om formell tilleggsutdannelse. N. Achke var en av disse. Han hadde ingen formell utdannelse innen manuell terapi, utover det som inngikk i den alminnelige fysioterapiutdannelsen. Han hadde imidlertid gått på enkelte kurs i England, og fulgte med i fagtidsskrifter.

Den andre gruppen hevdet at bare de med formell tilleggsutdannelse - dvs to års praksis med veiledning og undervisning - burde ha rett til å utføre manuell terapi. Denne gruppen viste til de alvorlige konsekvenser feilbehandling kunne få. Selve utførelsen av grepet var ikke så komplisert, men det krevde en solid tilleggsutdannelse for å få tilstrekkelige kunnskaper til å vite når man skulle eller kunne foreta manipulasjon, og når man ikke burde eller ikke måtte. N. Achke og hans meningsfeller viste til at disse utspillene var økonomisk begrunnet, ved at de som hadde slik tilleggsutdannelse ønsket monopol på denne type behandling.

I de sakkyndige erklæringer fremgikk det at alvorlige skader ved manipulasjonsbehandling statistisk inntraff en gang pr en million utførte grep, og at dødsfall inntraff en gang pr et titalls millioner utførte grep.

Drøft og avgjør såvel de prinsipale som subsidiære rettsspørsmål som oppgaven reiser.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no