Fordi det var meldt snø, hadde de nettopp skiftet til vinterdekk. Det vil si det var bilmekaniker Espen som måtte gjøre arbeidet mens Per og Pål stelte seg for kvelden. Espen var litt irritert over alltid å måtte gjøre det kjedeligste arbeidet, og ville skynde seg inn for å vaske seg og skifte. Idet Espen var i ferd med å trekke til hjulboltene på alle hjulene ropte Per til ham og sa at hans kjæreste var på telefonen. Espen løp inn for å ta telefonen. Kjæresten mente at Espen heller burde komme hjem, enn å utsette seg for fristelsene blant Tromsøs studenter. Det oppsto en liten krangel mellom de to, som endte med at Espen slengte på røret. Espen ble såpass opprørt over krangelen at han satte seg ned og tok en øl. I alt oppstusset glemte han hjulboltene. Han hadde trukket til og kontrollert boltene på tre hjul, men hadde glemt det venstre forhjulet.

I Bendiksen-bakken ned mot Dramsveien falt venstre forhjul av. Bilen fikk skrens og kolliderte med en møtende bil.

Espen som satt i passasjersetet foran ble alvorlig skadet. Espen brukte ikke sikkerhetsbelte. Per, som kjørte bilen, pådro seg personskade, men ikke så alvorlig - han brukte bilbelte. Derimot ble en kassettspiller han hadde stående i bagasjerommet foran i bilen ganske smadret. Pål slapp unna med en flenge i den nye dobbeltspente dressen sin. Føreren av den møtende bilen, Gustav Erlingsen, ble heldigvis ikke skadd. Det ble heller ikke bilen hans, en stor firehjulstrekker med kufanger (ekstra kraftig støtfanger). Derimot ble 12 flasker gammel Bordeaux årgangsvin som sto i en kasse i bilens baksete knust, idet de falt i gulvet. Gustav var på vei til Kafe Bondeheimen hvor han skulle helle ut vinen i protest mot de franske atomprøvesprengningene. Gustavs nye skinnlue ble også ødelagt, idet den falt ned i rødvinssølet.

Uhellet skjedde idet de passerte en liten parkeringsplass. Fra denne parkeringsplassen var det en bratt skrent på ca 10 meter ned mot en busslomme, med bare restene av et nettinggjerde som sikring. På andre siden av veien var det en barnehage, med en liten parkeringsplass utenfor. Både busslommen og parkeringsplassen lå langs Dramsveien, som i alle fall på fredagskvelder var ganske sterkt beferdet.

Det gikk ikke bedre enn at hjulet som hadde løsnet trillet utenfor skrenten og landet på taket av bussen som akkurat skulle til å kjøre ut fra holdeplassen. Hjulet spratt videre og traff en parkert bil på andre siden av veien, for deretter å sprette videre nedover mot barnehagen. Her traff hjulet den dobbelte inngangsdøren av glass.

I bussen satt den 84 år gamle Peder Ås som var på vei tilbake til Heracleum aldershjem etter besøk hos sin venninne Kari som levde på Håpet. Peder var stort sett frisk, men hadde i mange år hatt et svakt hjerte og høyt blodtrykk. Han var gammel krigsseiler. Peder satt rett under taket der hjulet traff bussen. Verken hjulet eller taket kom i fysisk berøring med Peder, men han fikk likevel full hjertestans. Ambulansepersonalet, som raskt kom til stedet, fikk hjertet i gang igjen. Peder forble imidlertid bevisstløs og døde på Regionsykehuset to dager senere.

I den parkerte bilen satt Bjarne fra byen og Beate fra Balsfjorden og småkoste litt. Bjarne hadde hentet Beate hjemme i Balsfjorden, og hadde invitert på en liten kjøretur rundt i byen. Beate var imidlertid litt betenkt fordi hun syntes det luktet alkohol av Bjarne når hun kysset ham. Bjarne var dessuten litt mer nærgående enn han pleide. Hun hadde spurt om han hadde drukket, men Bjarne nektet. Beate hørte smellet fra busstaket, og så hjulet komme. Pass på! ropte hun til Bjarne, og forsøkte å dukke ned. Bjarne oppfattet dette bare som en oppfordring til å gå sterkere til verks, og halte Beate mot seg. Hjulet traff taket på Bjarnes personbil med slik kraft at det ble presset sammen, slik at både Beate og Bjarne fikk alvorlige hodeskader. Det viste seg senere at Bjarne hadde en alkoholkonsentrasjon i blodet på 0,8 promille.

Alle de skadde fremmet krav om erstatning mot Gjenstridige forsikring hvor Pers folkevogn var trafikkforsikret. Forsikringsselskapet avslo alle krav.

Per krevde erstatning for sin personskade og for den ødelagte kassettspilleren. Gjenstridige avviste begge krav under henvisning til at Espen hadde opptrådt uaktsomt og at han var hovedårsaken. Selskapet viste til at når to biler var innblandet i en kollisjon, måtte Per både som eier og fører identifiseres med Espens uaktsomme handling. Når det gjaldt kassettspilleren viste de dessuten til at dette uansett falt utenfor hva selskapet pliktet å erstatte.

Pål krevde erstatning for skadene på dressen sin. Gjenstridige anførte det samme som ovenfor Per; at Pål måtte identifiseres med Espens uaktsomhet, og at dressen uansett ikke var dekket av trafikkforsikringen.

Espen krevde erstatning for sin personskade. Selskapet viste til hans egen utviste uaktsomhet, og avviste kravet. De hevdet at Espen var direkte å bebreide for at hjulet ramlet av, og hevdet at dette var hovedårsaken til skaden. Gjenstridige hevdet dessuten at Espen hadde opptrådt uaktsomt ved ikke å bruke bilbeltet. Partene var enige om at skaden ikke ville blitt fullt så alvorlig dersom Espen hadde brukt bilbeltet.

Peder Ås sin venninne, Kari fra Håpet, krevde erstatning fra Gjenstridige for tap av forsørger. Det var på det rene at de samme kveld hadde blitt enige om å flytte sammen i hennes leilighet. Peder hadde sagt at han skulle betale leien til borettslaget, og dessuten påkoste en større oppussing. Peder var velstående, mens Kari levde på sin etterlattepensjon etter at mannen død for 20 år siden. Før han traff Kari hadde han vært veldig ensom, og drukket mye. Han hadde ikke drukket en eneste gang etter at de begynte å treffe hverandre. Tanken på å flytte sammen med Kari, hadde gjort Peder - som var barnløs og uten nære slektninger - meget oppglødd. Forsikringsselskapet avslo kravet. Gjenstridige hevdet at bilansvaret kun omfattet skade forvoldt direkte av motorvognen, og ikke skader forvoldt av løse deler som hadde tilhørt en motorvogn. Dessuten viste selskapet til at Peders skade ikke kunne omfattes av bilansvaret fordi verken hjulet fra folkevogna eller taket på bussen hadde vært i fysisk kontakt med Peder. I alle tilfeller måtte Peders hjertesykdom anses som den vesentligste årsaksfaktor. Dessuten var det en alt for fjern og upåregnelig skadefølge at smellet skulle få dødelig utgang for Peder. Endelig viste selskapet til at Kari ikke var i en posisjon som berettiget henne til forsørgertapserstatning.

Både Beate og Bjarne krevde erstatning både fra Gjenstridige og Bjarnes trafikkforsikrer Univrang for sine personskader. Bjarne krevde dessuten erstatning for det ødelagte taket fra Gjenstridige. Både Gjenstridige og Univrang avviste kravene.

Univrang viste til at bilen sto stille i skadeøyeblikket.

Når det gjaldt Bjarne hevdet begge selskaper at hans eventuelle krav på erstatning under enhver omstendighet falt bort fordi han var alkoholpåvirket.

Beate kunne etter begge selskapers mening heller ikke kreve erstatning fordi hun måtte forstå at Bjarne var alkoholpåvirket. Begge selskapene hevdet at Beates mulige erstatning under enhver omstendighet måtte nedsettes eller falle bort på grunn av hennes egen uaktsomme medvirkning. I tillegg hevdet Gjenstridige at Beate måtte identifiseres med Bjarnes uaktsomme forhold. Dette gjaldt både hans alkoholpåvirkning og det forhold at Bjarne hadde forhindret Beate i å dukke unna. Det var på det rene at dersom Bjarne ikke hadde trukket henne til seg, ville Beate ha unngått skaden.

Barnehagen krevde erstatning for den ødelagte inngangsdøra. Gjenstridige avviste kravet og hevdet at bilansvaret ikke omfattet denne type skade.

Gustav krevde erstatning for vinen og skinnlua. Gjenstridige avviste kravet og viste til at det ikke var skjedd noen skade som var omfattet av trafikkforsikrers ansvar. De viste videre til at vinen måtte anses verdiløs, idet den kun var ment til å helles ut. Gustav derimot hevdet at han nå var forpliktet overfor sine kunder til å skaffe tilsvarende vin, fordi han hadde annonsert med uthelling av fransk årgangsvin. Gustav krevde erstatning for tapte salgsinntekter ved at han ikke kunne gjennomføre sin demonstrasjon. Partene var enige om at tapte salgsinntekter kunne fastsettes til ca kr 3.000 netto som følge av mindre besøk dersom demonstrasjonen ble avlyst. Gjenstridige mente imidlertid at et slikt tap både var for upåregnelig og for avledet. De hevdet at det maksimale Gustav kunne kreve erstattet var vinens utsalgspris på Vinmonopolet, kr 1.200. Uansett måtte Gustav etter deres mening kunne unngå eller begrense tapet ved å finne annen, billigere fransk vin å helle ut.

Drøft og avgjør såvel de prinsipale som subsidiære rettsspørsmål oppgaven reiser.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no