Praktisk oppgave fredag 3.des.1999

En mørk stormfull natt våknet Peder Ås av et stort brak. Det viste seg at en grein fra et stort gammelt eiketre hadde brukket i stormen og hadde falt over hustaket hvor det traff et takvindu som ble knust.

Peder, som hadde tatt et par sovetabletter, ble nokså fortumlet. Han husket imidlertid på at hans kone Kari Volds nye bil sto ute, og han ble redd for at den skulle bli skadet. Han løp derfor ut for å kjøre bilen inn i garasjen. Bilen sto på den andre siden av huset hvor det ikke var noen trær, men Peder ville ikke to noen sjanser. I det han satte seg inn i bilen, kom det et kraftig stormkast og det var bare så vidt Peder klarte å lukke bildøren etter seg. Sekundet etter kom brak nummer to den natten. Det var flaggstangen til naboen Lars Holm som hadde brukket. Den traff biltaket rett over Peders hode. Taket kom aldri i berøring med Peder, men derimot ble airbagen utløst. Peder fikk et kraftig sjokk.

Peder og Kari hadde to barn på henholdsvis to og fire år. Peder var ikke i lønnet arbeid, men han studerte litt i perioder. Peder brukte også mye tid på omsorg for barna. De var begge i barnepark fire timer midt på dagen, men ellers var det stort sett Peder som tok seg av dem på dagtid. Kari jobbet som partner i et advokatfirma. Ofte ble det lange dager for Kari. Derfor satte hun pris på at Peder var hjemme. Peder hadde vært litt plaget med angst og depresjoner, men var likevel ganske fornøyd med livet sitt. Arbeidet med hus og hjem var meningsfylt, og han fikk gjort en del andre ting mens barna var i park. Peder var i gang med jusstudiet på Folkeuniversitetet, og hadde - etter fire semesters lesing -avlagt første avdelings eksamen med svært gode karakterer. Han fulgte en del forelesninger på kveldstid og i helgene, mens Kari var hjemme med barna. Han likte å følge forelesninger, selv om han tidvis hadde litt problemer med å omgås andre mennesker. Han hadde blitt invitert til å delta i kollokviegrupper, men orket ikke tanken på et slikt nært og forpliktende samarbeid.

Etter den stormfulle natten ble Peder aldri helt seg selv. Han var apatisk og kraftløs. Selv de gangene han ønsket å gjøre noe, orket han det ikke. De sakkyndige som hadde undersøkt Peder mente det måtte være en form for depressiv reaksjon som følge av hendelsen, men kunne ellers ikke stille noen klar diagnose, selv om Peders tilfelle ikke var særegent. Kort tid etter ulykken var det vanskelig å si noe sikkert om varigheten. Hos noen varte reaksjonen noen måneder, hos andre ble tilstanden permanent. Basert på de sakkyndiges erfaring kunne det ofte virke som om mye.var avhengig av pasientens egen vilje til å "komme tilbake".

Representert ved Kari som sin advokat, krevde Peder erstatning for personskade fra Storemann, som var det trafikkforsikringsselskap Karis bil var forsikret i. Storemann avviste alle krav, og med flere begrunnelser. For det første hevdet de at skaden ikke var forårsaket av bilen. Storemann hevdet at skadehendelsen falt utenfor bilansvaret, og at det var Peders sårbarhet og disposisjon for psykiske lidelser som var den reelle hovedårsak. Uansett var det alt for upåregnelig at et smell i biltaket skulle få så alvorlige konsekvenser.

For det annet hevdet de at eventuelt ansvar måtte falle bort fordi Peder hadde vært påvirket av bedøvende midler.

For det tredje måtte eventuell erstatning nedsettes fordi Peder hadde medvirket til skaden ved å gå ut i det stormfulle været, til tross for at han pga hendelsen med eikegreina måtte være klar over at det kunne medføre fare å gå utendørs.

Det oppsto videre uenighet mellom Storemann og Peder om hvorvidt Peder i det hele tatt hadde lidd og ville lide noe økonomisk tap. Storemann hevdet at dersom de ble holdt ansvarlige som trafikkforsikrer, måtte eventuell erstatning bare dekke menerstatning basert på den medisinske uførhetsgraden. Derimot ville selskapet ikke betale erstatning for tapte inntekter eller tap-i fremtidig erverv. Peder var ikke i inntektsgivende arbeid, og ville høyst

sannsynlig heller ikke i fremtiden få seg arbeid. Storemann viste til at Peder var 30 år gammel og aldri hadde vært i fast arbeid. Selskapet viste også til de sakkyndiges uttalelser om at Peder selv kunne velge å komme ut av tilstanden. En slik innsats mente Storemann lå innenfor Peders p1ikt til å begrense tapet.

Peder erkjente at han ikke hadde hatt noen stor yrkeskarriere. Han ville selv titulere seg som en dagdriver som i store; perioder hadde livnaert seg på sosialstønader og småkriminalitet. Han hadde brukt både alkohol og narkotika, men hadde aldri blitt hekta.

Livet hans ble snudd om til det bedre da han traff Kari. Barna gav ham også ny mening med livet. Hans plager besto i en del uro og enkelte tunge stunder, men ikke verre enn at han klarte hverdagen godt. Han hadde ingen rus- eller stoffproblemer. Sovemedisinen ble brukt i tråd med hva legen hadde foreskrevet.

Hvis ikke ulykken hadde skjedd, ville Peder etter hvert fått seg en yrkeskarriere.

Peder fremsatte derfor krav på erstatning både for tapte inntekter og for tap i fremtidig erverv.

For det første krevde han erstatning for tapte inntekter basert på hans arbeid i hjemmet for tiden fra ulykken og frem til oppgjørstidspunktet. Basert på det samme krevde han videre erstatning for tap i fremtidig erverv for tiden fra oppgjørstidspunktet og frem til det tidspunkt han vile vært ferdig med studiene. Erstatningen for bortfallet av arbeidet i hjemmet, måtte fastsettes til de,utgifter Kari hadde til å leie tilsvarende hjelp.

For tiden etter dette krevde han erstatning for tap i fremtidig erverv basert på arbeid som advokat i Karis advokatfirma. Kari og hennes partnere bekreftet at han ville fått jobb. Dersom han ikke fikk medhold i sitt ervervstapskrav som advokat, krevde Peder subsidiært erstatning for tap i fremtidig erverv som hjemmearbeidende også for tiden etter endte studier.

Storemann aksepterte fremstillingen av Peders livsløp, men fastholdt at Peder mest sannsynlig ville forblitt en dagdriver. Videre viste de til at Karis utgifter til kombinert dagmamma og hushjelp ikke kunne kreves erstattet, fordi hun ikke var skadelidt. Det var bare Peders utgifter som kunne kreves erstattet-Uansett kunne det ikke kreves dekket utgifter til å dekke alt arbeidet Peder hadde utført. Kari pliktet etter selskapets mening selv å to en del av omsorgsarbeidet og husarbeidet.

Til det siste svarte Kari at dersom Storemann dekket hennes inntektsreduksjon ved å være mer hjemme, skulle hun med glede gjøre det.

Under rettssaken mellom Storemann og Peder sluttet de rdttsoppnevnte sakkyndige seg til uttalelsene fra de tidligere sakkyndige. Fordi det hadde gått to år etter ulykken uten noen endringer i Peders tilstand, måtte det etter deres mening legges til grunn at tilstanden ville bli permanent. Når det gjaldt årsaksspørsmålet viste de sakkyndige til at slike permanente reaksjoner ikke var helt uvanlig, men at det i de aller fleste tilfeller kunne.påvises en disposisjon hos pasienten. Den permanente depressive og apatiske tilstand kunne utløses av psykiske eller fysiske traumer som for pasienten medførte en sterk opplevelse av frykt og maktesløshet. De viste bl.a til at opprivende samlivsbrudd kunne være et eksempel på forhold som utløste slike reaksjoner. De sakkyndige var ikke i tvil om at Peders reaksjon var utløst av hans opplevelser den natten. På den annen side ville de ikke utelukke at Peder før eller senere kunne havnet i en lignende tilstand av andre grunner. Etter de sakkyndiges mening var det også sannsynlig at opplevelsen med smellet i biltaket og det ublide møtet med airbagen fikk ekstra stor virkning fordi Peder fra før var oppskaket grunnet den brå oppvåkningen etter at greina traff taket. Hadde han bare; opplevd et av smellene, ville det antakelig ikke inntruffet noen varig skade.

Kari krevde på sin side også erstatning fra Storemann for skadene på bilen. Hun viste til at så lenge hun ikke selv satt i bilen, kom ikke unntakene i bal.§ 5 til anvendelse. Kravet ble blankt avvist av Storemann.

Kari krevde også erstatning fra Lars Holm. Undersøkelser viste at flaggstangen var meget råtten, slik at den kunne ha brukket.når som helst - også uten storm. Kari begrunnet erstatningskravet med at Lars burde ha skiftet ut flaggstangen, eller i alle fall tatt den ned. I alle fall måtte bars være ansvarlig som eier av en slik farlig innretning.

Lars innrømmet at han hadde sett at en del av treverket var råttent, men nektet ansvar fordi han som handelsreisende ikke hadde forutsetninger for å skjønne at den kunne velte. En flaggstang kunne etter hans mening ikke betegnes som noen farlig innretning. Videre viste Lars Holm til at dersom Kari mente flaggstangen var så farlig, burde hun la være å parkere tett inn til gjerdet mot Lars Holm sin eiendom. Det var ingen uenighet om hvor store skadene på bilen var.

Kandidatene skal bare to stilling til om det kan kreves erstatning for de ulike poster, ikke hvordan erstatningen nærmere skal fastsettes.

II

Peder fremsatte også krav overfor trygdekontoret om uførepensjon og menerstatning ved yrkesskade. Han viste til at hans yrke dels var hjemmearbeidende og dels student. Som student ved Folkeuniversitetet var studiestedet hjemme. Hans arbeidssted som husmor var også i hjemmet.

Uavhengig av om skaden ble godkjent som yrkesskade eller ikke, mente Peder at han var berettiget til full uførepensjon, enten dette var basert på hans fremtidige yrkeskarriere som yrkesaktiv eller som hjemmearbeidende.

Trygdekontoret avslo samtlige krav. Peder kunne ikke under noen omstendighet anses å ha blitt skadet i tjeneste. Heller ikke oppfylte han de alminnelige vilkår for uførepensjon. Trygdekontoret viste til de sakkyndige uttalelser og hevdet at Peder manglet vilje - ikke evne. Årsaken til at han ikke var i arbeid - og antakelig heller ikke ville komme i arbeid - var det samme forhold som var årsaken til at han aldri hadde vært i arbeid, nemlig hans asosiale innstilling og manglende vilje til å to del i livet rundt seg.

Trygdekontoret påsto at det uansett var meget usannsynlig at Peder ville ha kommet ut i arbeidslivet som advokat. Hans studier måtte regnes som en hobby, slik at hans hovedbeskjeftigelse var husmorarbeidet. Dette arbeidet kunne han - dersom han ville fortsatt utføre, i alle fall det meste av det.

Til det siste svarte Peder at han aldri hadde vært husmor som fast heltidsbeskjeftigelse. Grunnen til at han var hjemme med barna, var at han kunne kombinere det med studiene. Straks han var ferdig med studiene, ville han gått ut i yrkeslivet.

Hvis Trygdekontoret ikke ville godta at han ville blitt jurist, mente Peder han i alle fall måtte vurderes i forhold til sin tidligere heltidsbeskjeftigelse, nemlig som arbeidsledig.

Tromsø 3. desember 1999

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no