Fredag 6. januar 1989 hadde han rutekjøring til og fra Trangvik sentrum. Etter siste tur kjørte han bussen til sin bolig. I forståelse med sin arbeidsgiver skulle bussen stå parkert der om natten. Etter at han hadde stoppet bussen, gikk han ut for å ta en liten titt rundt bussen. Idet han skulle begynne med dette kom hans nabo Lars Holm bort til ham. Lars Holm var småfull og spurte først om Peder lette etter flere sykler. Deretter tok Lars tak i Peders jakke og sa at han måtte se å betale for seg.

Det Lars siktet til var at Peder Ås ca. fjorten dager tidligere hadde kjørt over en sykkel som tilhørte den 9 år gamle datteren til Lars. De to hadde kranglet om dette før, men var ellers venner. Konflikten utviklet seg, og det hele endte med at Peder ble ganske hardt såret. Det forela ikke opplysninger om at Holm var skadet.

Ifølge legeerklæring av 9. januar 1989 ble Ås påført diverse skader, som brukket handledd, brukket ribbein, utslått 5 tenner. Han mistet dessuten synet på høyre øye. Tap av syn på ett øye er i Sosialdepartementets invaliditetstabell satt til 18%. Ås ble samtidig sykemeldt. Det var på det rene at han ikke kunne gjenoppta sitt arbeid som sjåfør.

I skademelding fra arbeidsgiveren til trygdemyndighetene av 27. september s.å. het det blant annet:

"Etter å ha satt bussen fra seg utenfor huset, ble han tilsynelatende uten grunn overfalt og skamslått av Lars Holm. Saken ble straks meldt til politiet." Peder anmeldte Lars for legemskrenkelse og for tyveri av bussveska som var borte etter slåsskampen.

Lars Holm ble satt under tiltale ved Vik herredsrett for legemskrenkelse. Anmeldelsen for tyveri ble henlagt av politiet pga. bevisets stilling.

Lars Holm ble frifunnet i retten for legemskrenkelse. I domspremissene heter det bl.a.:

"Om kvelden den 6. januar 1989 hadde tiltale vært på restaurant og drukket 4-5 halvlitere med pils. Han kom hjem ved 22.30-tiden. Han bor i nærheten av Ås. Denne kom noe senere hjem med bussen, og tiltalte har antakelig hørt ham komme. I hvert fall gikk tiltalte ned mot bussen, og retten legger til grunn at det var for å snakke med Ås om forholdet med sykkelen. Han var da beruset. Retten finner det bevist at det ikke tidligere hadde vært noen uoverensstemmelser mellom dem. Fornærmede var nettopp kommet ut av bussen og hadde billettvesken over skulderen. Retten legger til grunn at Ås var i ferd med å inspisere bussen. Etter vitneprovene i saken, finner retten det bevist at det ble noe munnhuggeri mellom Holm og Ås, og at dette dreiet seg om den ødelagte sykkelen. Tiltalte hevdet at Ås måtte erstatte den, mens fornærmede avviste dette igjen.
Retten finner det bevist at partene ble opphisset, og at det til slutt kom til håndgripeligheter, og at fornærmede fikk juling. Retten finner det videre bevist at tiltalte har vært truende overfor fornærmede, men det kan ikke antas at fornærmede bare har stått og tatt imot slagene. Retten legger til grunn at også Ås har brukt vold. Det er imidlertid ikke mulig å kunne fastslå hvem som begynte og hva som nærmere skjedde, med en slik grad av sikkerhet at det kan føre til straffeansvar. Retten finner det etter omstendighetene riktigst å la tvilen komme tiltalte tilgode, og finner å måtte frifinne tiltalte."

Dommen ble ikke påanket

Den 8. desember 1989 framsatte Ås krav overfor trygdekontoret om uførepensjon og yrkesskadeerstatning etter folketrygdlovens kapittel 11, eventuelt uførepensjon etter lovens §8-3. Han hadde fram til da vært sykemeldt. Kravene ble bestridt fra trygdemyndighetenes side. Det ble bl.a. gjort gjeldende at Ås ikke hadde gjort forsøk på skaffe seg nytt arbeid, noe Ås mente han ikke var forpliktet til. En annen innsigelse var at kravene ikke ville bli ferdigbehandlet før Ås fylte 67 år, og at de derfor ikke kunne tas tilfølge. En innsigelse spesielt mot krav på uførepensjon var at Ås ikke hadde vært sykemeldt så lenge som 260 dager, jfr. folketrygdlovens §3-12 A. Videre hevdet trygdemyndighetene at den varige skaden ikke var betydelig.

På forespørsel fra trygdekontoret har Ås' arbeidsgiver uttalt:

"Ifølge skriftlig instruks skal sjåførene etter endt kjøring ta en inspeksjonsrunde for å sjekke bl.a. dekkene."

Peder gikk også til erstatningssøksmål mot Lars Holm. Peder krevde erstatning for tapt inntekt og framtidig erverv samt menerstatning. Han framsatte samtidig erstatningskrav for bussveska si, som var blitt borte under eller slåsskampen. Veska inneholdt ifølge Peder ca. 5000 kroner i sedler og mynter.

Lars Holm motsatte seg erstatningskravene. Han viste til at han var frifunnet i straffesaken. Han erkjente at tvilen ikke kommer gjerningsmannen tilgode i en erstatningssak på samme mate som i en straffesak. Holm mente likevel at det ikke var grunnlag for å pålegge ham erstatningsansvar. I alle fall måtte en erstatning nedsettes pga. medvirkning fra Peders side. Når det gjaldt ervervstapene, mente Lars at Peder pga. de trygdeytelser han kunne få, ikke ville lide noe tap. Når det gjaldt bussveska avfeide han blankt Peders krav om erstatning. Han mente at anmeldelsen for tyveri var en sjikanøs provokasjon, og viste til politiets henleggelse. Lars mente at han heller ikke kunne holdes ansvarlig for at veska på andre mater var kommet bort, uansett om han kunne bebreides for slåsskampen eller ikke. Det la langt utenfor det han kunne regne med, at Peders bussveske skulle forsvinne som følge av slåsskampen. Han betvilte ikke at det oppgitte beløp var riktig.

Lars på sin side reiste på vegne av sin datter erstatningskrav mot Peder for den ødelagte sykkelen. Peder hadde tidligere erkjent at han hadde kjørt over sykkelen, men mente at han ikke kunne holdes ansvarlig for skaden. Datteren måtte være gammel nok til å passe på sykkelen sin. I alle fall måtte Lars Holm selv være ansvarlig for å passe på at hans barn ikke slengte fra seg sine sykler inn under hjulene på bussen. Peder mente at Lars burde være glad for at det ikke ble skade på bussen. Peder mente at i hvert fall kunne ikke han personlig holdes ansvarlig. Lars framsatte samtidig krav mot bussens forsikringsselskap for den ødelagte sykkelen. Selskapet "Skyld" benektet ansvar, idet selskapet på samme måte som Peder mente at Lars Holm og datteren hadde opptrådt uaktsomt.

--------------------

Om dette skal det skrives en betenkning der alle rettsspørsmål, også de subsidiære skal drøftes og avgjøres.


Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no