Ole og Marte Vold hadde tre barn, to voksne døtre, Eva og Astrid, som var gift og flyttet hjemmefra og sønnen Hans som i 1983 var 24 år gammel. Hans hadde de siste par år hatt fast følge med Kari Holm. Sommeren 1983 giftet de seg etter å ha vært forlovet siden nyttår. Foreldrene til Hans hadde ved påsketider sagt til ham at det var fornuftig å lage ektepakt om særeie siden så mange unge ble skilt. Hans hadde vært enig og lovet å ordne det med Kari. Hans og Kari eide imidlertid kun personlige ting uten stor verdi og tok derfor ikke dette med særeie så alvorlig. Da de giftet seg i juni hadde de ikke laget noen ektepakt og heller ikke senere under ekteskapet ble dette gjort.

Hans' foreldre ønsket at sønnen og Kari skulle få en fin start på samlivet. De eide en mindre, uoppusset leilighet som var verdt 200.000. Denne forærte de Hans som bryllupspresang. Hans fikk tinglyst skjøte i juli 1983. Like etter ekteskapet fikk Kari en bil verdt 75.000 av sine foreldre. Høsten 1983 fortalte Hans tilfeldig sine foreldre at han og Kari hadde felleseie. Straks etter laget foreldrene et skriftlig dokument hvor de bestemte at leiligheten skulle være Hans' særeie. Dokumentet ble datert og undertegnet Høsten 1983 tok Hans opp et lån på 100.000 for å pusse opp leiligheten. En stor del av oppussingsarbeidet ble utført av ham selv. Etter at arbeidet var ferdig, ble leiligheten i begynnelsen av 1984 taksert til 400.000.

Hans var ferdig med sine studier like før han giftet seg og fikk straks godt betalt jobb i et finansieringsinstitutt 1 1984 fikk ekteparet sitt første barn, i 1986 barn nr. 2. Kari studerte musikk da de giftet seg, men avbrøt sine studier da de fikk sitt første barn. Hans tjente så godt at de klarte seg med bare en inntekt.

I 1986 arvet Hans et lite landsted ved sjøen fra sin bestemor. Ifølge testament skulle landstedet være Hans' særeie. Landstedet var verdt ca 100.000. Ektefellene var enige om at landstedet måtte moderniseres. Kari fikk 50.000 i forskudd på arv fra sine foreldre og dette ble brukt til å betale for installasjon av strøm og kloakk Hele sommeren brukte Hans all sin fritid til å bygge en brygge. Han brukte også 30.000 av sine inntekter til dette arbeidet.

Ekteskapet gikk etter hvert ikke så bra. I januar 1988 ble Hans og Kari enige om en prøveseparasjon, og Hans flyttet ut De første månedene var Hans ofte på besøk hos Kari og overnattet Samlivet ble definitivt opphevet fra påsken 1988. Ektefellene var enige om at barna skulle bo sammen med Kari. Hans og Kari ble imidlertid først lovformelig separert i november 1990.

I november 1990 ble leiligheten taksert til 800.000, landstedet til 500.000 og Karis bil til 20.000. Innbo verdt 60.000 var anskaffet i fellesskap. For øvrig hadde Hans en frimerkesamling til 30.000, Kari smykker til 20.000 og et gammelt flygel til 15.000 som hun hadde arvet Kari hadde alltid vært svært musikkinteressert og spilte nesten hver dag. Gjelden på 100.000 hadde Hans betalt i sin helhet ut av sine løpende inntekter. Kari hadde ingen mulighet for å få jobb siden hun ikke var ferdig med sin utdannelse og hadde omsorgen for to små barn.

Hans påstod at både landstedet og leiligheten var hans særeie. Under enhver omstendighet mente han boet måtte deles etter skjevdelingsregelen. Kari mente at leiligheten måtte inngå i felleseiet og at boet måtte deles likt I alle tilfeller kunne ikke hele leiligheten være Hans' særeie. Kari forlangte også vederlag for de investeringer som begge ektefeller hadde foretatt på landstedet Hans krevde frimerkene forlodds lagt ut til seg, mens Kari krevde både smykker og flygel forlodds utlagt til seg. Hun forlangte også bruksrett til leiligheten uansett om den tilhørte felleseie eller særeie. Hun mente det ville være skadelig for barna å måtte flytte.

Martes eldste datter Eva var gift med en musiker, og ekteparet hadde i mange år hatt økonomiske problemer. Forholdet til faren hadde vært dårlig, og derfor hadde Eva aldri fått økonomisk hjelp fra foreldrene. Marte hadde ønsket å hjelpe Eva, men Ole hadde fått sin vilje. Eva hadde en 19 år gammel sønn, Erik, som i 1986 skulle begynne å studere ved universitetet Marte ville nødig at han skulle starte i yrkeslivet med stort studielån. Hun lovet ham derfor 30.000 i året så lenge studiene varte. Erik visste at bestemoren var velstående, men hadde ingen anelse om størrelsen av hennes formue. Da han tok avsluttende eksamen våren 1991, hadde han samlet mottatt nesten 150.000 fra sin bestemor.

Etter Oles død følte Marte at hun kunne bruke noen penger på seg selv. Hun reiste mange ganger i året til Spania, hvor hun traff en annen pensjonist som hun etterhvert tilbragte mye tid sammen med.

I 1991 bestemte hun seg for å flytte til Spania og bo der mesteparten av året i vennens leilighet Hun sa da til Eva at hun og hennes mann gjeme kunne flytte inn i hennes villa og bo der hele året gratis. Eva og hennes mann hadde en leilighet i et trist strøk og aksepterte straks tilbudet Løpende utgifter som fyring og telefon måtte de betale selv, men Marte ville ikke ha noe husleie. Hun syntes det var praktisk at noen bodde i huset og passet på ting. Eva skulle dessuten stelle hagen, og Marte skulle bo i huset når hun kom hjem hver sommer og til jul. Verken Eva eller hennes mann hadde noen ide om hva det ville ha kostet å leie en slik villa.

Våren 1991 fikk Martes yngste datter Astrid høre både om Martes gave til dattersønnen og avtalen med Eva. Astrid og hennes familie hadde aldri fått noe økonomisk hjelp fra foreldrene, og hun ble rasende over denne forskjellsbehandling av barn og barnebarn. Astrid krevde at boet måtte skiftes fordi Marte var ute av stand til å forvalte boet på skikkelig måte. En eiendomsmegler avga en takst om at villaen som nå var verdt 1.6 mill., kunne leies ut for 10.000 i måneden. Det var videre på det rene at Marte i de 5 år siden ektemannen døde totalt hadde brukt 250.000 av boets likvide midler på seg selv i tillegg til sine samlede årlige inntekter. Dersom skifte ble gjennomført, krevde Astrid avkortning for den summen som Erik hadde fått av sin bestemor. Dessuten forlangte hun avkortning for verdien av den leiligheten Hans hadde fått i 1983. En slik uoppusset leilighet hadde i 1991 vært verdt ca 400.000, og hun krevde avkortning for denne summen.

Dersom boet ikke ble skiftet, mente Astrid at Marte var forpliktet til å betale henne eller hennes barn like mye som dattersønnen Erik hadde fått. For tilfellet av at hun ikke fikk medhold i dette, fremsatte hun krav om omstøtelse av gaven på 150.000 overfor Erik. Ovenfor Eva fremsatte hun krav om omstøtelse av avtalen om bruk/leie av villaen. Både Marte, Erik, Eva og Hans avviste alle krav. Hans mente det ikke var noen grunnlag for avkortning overfor ham. Iallfall kunne avkortning bare gjøres gjeldende for 200.000 og først etter Martes død.

Drøft og avgjør såvel de prinsipale som de subsidiære rettsspørsmål oppgaven reiser.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no