Kari Ås har vært gift med Peder i femten år. De har tre barn sammen, Per, På1 og Espen. Kari var ung da hun giftet seg og fikk barn. Hun hadde derfor svært liten yrkeserfaring før den tiden.

En dag Kari var i leketøysforretningen Edvins sammen med barna sine, skled hun på noen klinkekuler som lå på gulvet. Kari falt bakover, og i et forsøk på å gjenvinne balansen grep hun fatt i ti år gamle På1, slik at han ble dratt med i fallet. Kari falt oppå Pål, som slo bakhode og nakke mot en butikkhylle.

Senere viste det seg at klinkekulene på gulvet stammet fra en ivrig ung kunde, som hadde veltet en kurv med klinkekuler. Kulene var plassert løse i en kurv som sto på nederste hylle. Ingen visste hvem barnet var, men personalet regnet med at kurven ble veltet av en ca tre år gammel jente som hylende ble halt ut av sin mor noen minutter før Kari kom. De hadde seg i mellom kommentert at jenta åpenbart ikke hadde fått det hun ville ha. Partene var enige om at kurven ble veltet av den ukjente jenta, da det på dette tidspunktet ikke var andre kunder i butikken.

Kari slo bakhodet mot det harde gulvet, og svimte av. Som følge av slaget mot bakhodet fikk Kari en hjerneblødning. Hjerneblødningen førte til at hun måtte bruke krykker for å gå, og at hun ble plaget av tretthet og tidvis store hodesmerter. Den medisinske invaliditet ble satt til ca 60 %. I legeerklæringen het det videre at hun ikke kunne ta noe tungt fysisk arbeid. Lettere husarbeid kunne hun fortsatt utføre, men det ville antakelig to lengre tid enn før.

Pål ble lam fra livet og ned, og ble erklært 100% medisinsk ufør.

Da ulykken skjedde, arbeidet Kari deltid som vasker. Hjemme var det hun som utførte husarbeidet, og for det meste var det hun som tok seg av barna. Til Per var tolv, Pål var sju og Espen var fem år hadde hun vært hjemmeværende. Det ønsket hun egentlig å fortsette med av hensyn til barna, men familien hadde nokså dårlig Økonomi, så hun syntes hun måtte tjene penger. Hennes mann tjente som selvstendig næringsdrivende omkring kr 100.000 i året, og de kunne ikke regne med at han ville tjene særlig mer i årene fremover

Etter et par år i deltidsarbeidet hadde hun søkt om fulltidsjobb, men firmaet trengte henne ikke til det den gangen. Senere hadde hun ikke prøvd.

I og for seg ville hun gjerne ha deltatt i arbeidslivet, men hun syntes det var riktig å prioritere barna så lenge de trengte henne. Hun regnet med at det ble nok tid i arbeidslivet senere. Det kunne for eksempel bli aktuelt å gå ut i fulltids arbeid om et par år.

Kari krevde erstatning fra leketøysbutikkens innehaver, Edvin Larsen. Som verger krevde Kari og Peder også erstatning på vegne av På1.

Kari hevdet det var uaktsomt av butikkens personale å la klinkekuler ligge løst i lav høyde. Hun mente at dette var en uforsvarlig måte å ordne butikkens innredning på. Betjeningen burde også ha sørget for å få kulene ryddet opp med en gang.

Edvin Larsen svarte at han ikke kunne holdes ansvarlig for hva denne tre-åringen hadde gjort, og mente at Kari heller måtte kreve erstatning fra barnets foreldre, som åpenbart ikke hadde passet godt nok på barnet.Han hevdet dessuten at det var umulig for betjeningen å være alle steder på en gang.

Når det gjaldt Pål, hevdet Edvin Larsen at det var Kari som var hovedårsaken til hans skade. Det var tross alt Kari som hadde dratt Pål med seg i fallet.

Partene var enige om at Kari intet var å bebreide for at hun skled på klinkekulene, men de medisinsk sakkyndige kunne opplyse at Påls varige skade ikke ville ha inntruffet hvis ikke Kari hadde falt oppå ham.

Partene var også uenige om prinsippene for fastsettelse av eventuell erstatning. Kari krevde en erstatning for redusert evne til pengeinntekter og for utgifter familien fikk ved å måtte leie hjelp til arbeid hun hadde utført før. Dessuten hadde hun som følge av Påls skade fått enda større arbeidsoppgaver i hjemmet. I alle fall måtte dette være en post på erstatningen til Pål.

Edvin Larsen hevdet at Kari ikke ville lide noe tap fordi hun ville få uførepensjon. Uførepensjonen skulle etter sitt formål dekke tapet, og derfor måtte Edvin være ansvarsfri. Når det gjaldt utgifter til pleie av Pål, var det heller ikke rom for noen slik erstatning - verken til Kari eller Pål.

Når det gjaldt eventuell menerstatning, mente Kari det måtte tas hensyn til de store plagene hun hadde. Hun viste til alle de forhold som var fremholdt i trygdesaken. Edvin Larsen mente at menerstatningen måtte fastsettes utelukkende basert på hennes medisinske uføregrad.

Kari søkte også om uførepensjon.

Fylkestrygdekontoret innvilget pensjonen etter en uføregrad på 70 %. Det var anført i avgjørelsen at hun ikke kunne bli vurdert som yrkeskvinne på grunnlag av mannens inntekt. Det var videre anført at husarbeidet til en viss grad burde ha vært delt mellom ektefellene. Et enkelt forsøk på å skaffe seg fulltidsarbeid, gjorde henne ikke til fulltids yrkeskvinne.

Spørsmålet om hun i fremtiden ville gå ut i inntektsbringende arbeid, var ikke kommentert, bortsett fra at det het at barna allerede var så store at hun ville vært i fulltids inntektsbringende arbeid om hun virkelig ønsket det. Det var også sagt at attføring ikke ville bedre ervervsevnen.

Kari syntes denne avgjørelsen var merkelig. Ingen hadde vel noe med om de delte på husarbeidet eller ikke. Inntektsgivende arbeid trodde hun aldri hun kunne få igjen. Hun nærmet seg førti år, og av inntektsgivende arbeid var det bare omsorgs- og rengjøringsarbeid hun var kvalifisert til.

Hun hadde aldri likt å gå på skole og kunne ikke tenke seg det i den tilstanden hun nå var i. Alt hun nå kunne gjøre var å lage middag og å vaske opp. Selv det kostet henne tungt. Ikke kunne hun sy og strikke eller stelle i hagen som før, og ikke kunne hun to med familien på tur slik hun var så glad i. Hun kunne ikke lenger kjøre barna på trening osv, og selv ikke foreldremøter orket hun å gå på. Hun var ingen god mor lenger.

Hennes søster måtte komme og vaske en gang i uka. Mannen og barna tok klesvasken og handlet. Hun visste om mange uførepensjonister med full pensjon som gjorde alt husarbeidet og var mye sprekere enn henne. Når det gjaldt Pål, måtte familien ha mye ekstrahjelp.

Alt dette anførte hun da hun anket over vedtaket til Trygderetten, idet hun mente at hun skulle ha full uførepensjon. Hun anførte dessuten at barna om noen år var så store at hun uansett ville ha gått over i fulltids arbeid dersom hun hadde vært frisk. Peders inntekter så ikke ut til å øke. Også av den grunn ville hun kommet til å to inntektsbringende arbeid, om hun hadde vært frisk.

Tromsø, 20. mai 1996

08 - OS

fjerde ledd fjerde ledd bokstav c

fastsettelse av uføregrad for trygdet som er vurdert som dels yrkesaktiv/dels hjemmearbeidende (kombinert vurdert)

uføregraden tas hensyn til hva vedkomnende har tapt av arbeidsevne i funksjonen som hjemmearbeidende og som yrkesaktiv/antatt yrkesaktiv.

Uføregaden skal i slike tilfelle oppjusteres med 20 prosentenheter dersom søkeren før oppjusteringen fyller vilkåret om minst 50 prosent uførhet, jf folketrygdloven j 8-3 første ledd. Det er et vilkår at deltidsarbeidet tilsvarer minst 10 prosent av full stilling/virksomhet, og at inntekten som yrkesaktiv omregnet til helårs lønn overstiger et beløp tilsvarende 2.5 ganger grunnbeløpet etter § 6-2.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no