UNIVERSITETET I TROMSØ

   DET JURIDISKE FAKULTET

Cand.jur.-eksamen

3. avdeling, høsten 2001

Praktisk oppgave, onsdag 21. november 2001 kl 09.00-18.00

I 

Peder Ås drev virksomhet med opptak, redigering, produksjon og salg av kassetter og CD-plater med sang og musikk fra barnehager og skoler. Virksomheten ble drevet fra Peders kontor i Ålesund og strakte seg over hele landet.

Peder inngikk februar 1999 avtale med Lars Holm om at Lars våren 1999 skulle forestå opptak og redigering av sang og musikk ved en rekke, nærmere angitte skoler og barnehager i Nord-Norge. Meningen var at Lars skulle levere redigerte opptak til Peder, som selv skulle foreta produksjon og salg av kassetter og CD-plater til barna og deres familier.

Kort tid etter at avtalen om opptak og redigering var inngått, og før Peder hadde mottatt redigerte opptak, kom Peder til at det kunne være ønskelig å sette ut arbeidet med produksjon og utsendelse av kassetter og CD-plater. Peder kunne da konsentrere seg om markedsføring og salg av kassetter og CD-plater. Det var dette Peder var særlig flink til, og som han likte å arbeide med. Peder kontaktet Lars Holm, som var villig til å påta seg arbeidet med kopiering og utsendelse av kassetter og CD-plater. Ettersom Peder hadde erfaring med slik virksomhet fra før, noe Lars ikke hadde, ba Lars om råd og veiledning fra Peders side mht. hvordan arbeidet burde legges opp. Peder opplyste at han hadde pleid å kjøpe uinnspilte kassetter og CD-plater fra selskapet Unidigital, og at han hadde gode erfaringer med dette selskapet. Peder gav også Lars navn på noen virksomheter, herunder Nordland Visjon, som Peder visste drev med kopiering av musikkopptak på kassett og CD-plater.

Lars kontaktet Unidigital og bestilte et antall uinnspilte kassetter og CD-plater. Videre inngikk Lars avtale med Nordland Visjon om at Nordland Visjon skulle utføre kopieringsarbeidet.

Musikkopptakene og redigeringen gikk problemfritt. Derimot oppstod problemer med produksjonen. Leveringen av uinnspilte CD-plater fra Unidigital ble forsinket. I forsinkelsestiden lovet Unidigital fortløpende at levering skulle skje ”om få dager”. Etter et par ukers forsinkelse kontaktet Lars andre leverandører, som først kunne tilby levering 2-3 uker etter bestilling. Lars valgte derfor å unnlate å heve avtalen med Unidigital. Leveringen av uinnspilte CD-plater ble totalt forsinket med 4 uker. Kopieringen ble tilsvarende forsinket. Videre ble noen av opptakene forvekslet under kopieringen, slik at det ble kopiert og sendt ut en del produkter med feil innhold.

Forsinkelsene og feilutsendelsene førte til en rekke henvendelser til Peder fra sinte lærere og foreldre. Mottakere av produkter med feil innhold krevde omlevering, jfr. kjl. § 34 (2). Peder reklamerte straks overfor Lars, som på sin side kontaktet Nordland Visjon. Nordland Visjon produserte da nye kassetter og CD-plater med riktig innhold. Etter en tid hadde samtlige kjøpere fått produktene de hadde bestilt, om enn mer eller mindre forsinket. Til tross for misnøyen med forsinkelser og feil krevde ingen av kjøperne hevning.

Peder mente å ha lidt økonomisk tap som følge av ekstraarbeid samt tapt goodwill overfor skoler/barnehager, og fremsatte krav om erstatning både mot Lars og Nordland Visjon.

Erstatningskravet mot Lars ble prinsipalt grunnet på kjøpslovens regler om erstatningsansvar ved forsinkelse og mangler. Etter Peders oppfatning var Lars ansvarlig etter reglene om kontrollansvar for Peders direkte tap som var følge av forsinket levering av uinnspilte CD-plater fra Unidigital. Peder mente videre at Lars var ansvarlig etter kjl. § 40 (3)(a) for både direkte og indirekte tap som følge av Nordland Visjons forveksling av musikkopptak under kopieringen.

Subsidiært, for det tilfelle at kjøpsloven ikke kom direkte til anvendelse i det foreliggende tilfellet, mente Peder at kjøpslovens regler om erstatningsansvar måtte anvendes analogisk.

Erstatningskravet mot Nordland Visjon gjaldt kun tap som følge av forvekslingen av musikkopptak, og ble grunnet på kjl. § 84 (1), direkte eller pr. analogi.

Lars bestred ansvar. Kjøpsloven kom etter hans syn ikke til anvendelse, verken direkte eller pr. analogi. Etter rettsforholdet mellom Peder og Lars ble Peder eier av redigerte musikkopptak i og med at Lars oppfylte avtalen om opptak og redigering. Kjøpsrettslig ansvar for produksjon av kassetter og CD-plater var da utelukket, jfr. kjl. § 2 (1), 1. pkt. Uansett måtte tilfellet være omfattet av unntaket i kjl. § 2 (2). Reglene om kontrollansvar var positivrettslige og kunne ikke anvendes analogisk på kontrakter som ikke var omfattet av kjøpsloven. Dersom reglene om kontrollansvar kunne anvendes direkte eller pr. analogi, bestred Lars at vilkårene for kontrollansvar var oppfylt. Lars kunne ikke være ansvarlig for Unidigital, idet Lars hadde bestilt CD-plater fra Unidigital etter råd fra Peder. Dessuten var ikke Unidigital ansatt hos Lars, slik at vilkårene for arbeidsgiveransvar i skl. § 2-1 ikke var oppfylt. Lars var heller ikke ansvarlig for Nordland Visjons forveksling av musikkopptak. Heller ikke i forhold til Nordland Visjon var vilkårene for arbeidsgiveransvar oppfylt, og annet ansvarsgrunnlag var uaktuelt.

Også Nordland Visjon bestred ansvar, idet vilkårene i kjl. § 84 (1) ikke var oppfylt. Det var heller ikke grunnlag for analogisk anvendelse av bestemmelsen.

Peder opprettholdt sine krav og anførsler. Rettsforholdet mellom Peder og Lars måtte sees som et tilvirkningskjøp. Det var uten betydning at henholdsvis opptak og redigering av musikk, og produksjon og utsendelse av kassetter og CD-plater, var regulert i to kontrakter. Kjl. § 2 (2) var uansett uten betydning i saken. Peder var enig i at Lars ikke var ansvarlig for Unidigital og Nordland Visjon etter reglene om arbeidsgiveransvar, men hevdet at dette var uten betydning.

Peder, Lars og Nordland Visjon var enige om tapet, herunder sondringen mellom direkte og indirekte tap, i den grad ansvarsgrunnlag ble ansett å foreligge. Peder og Lars var videre enige om at Unidigitals forsinkelse med leveringen av CD-plater ikke skyldtes forhold utenfor Unidigitals kontroll, men at det ikke var grunnlag for å betrakte Unidigitals forsinkelse som uaktsom. Videre godtok Lars og Nordland Visjon at Nordland Visjons forveksling av musikkopptak ved kopieringen var uaktsom.

II

Peder Ås kom etter hvert i økonomiske problemer, og det ble åpnet konkurs i hans bo 4. april 2001. Under bobehandlingen kom det frem at Peder ved avtale datert 1. juni 2000 hadde gitt Sparebanken pant i enkle pengekrav på vederlag for varer og tjenester som han har eller får mot skyldnere i Nord-Norge. Den 10. juni 2000 ble pantsettelsen tinglyst på Peders blad i Løsøreregisteret, jfr. pl. § 4-10 (2), 1. pkt.  Det var avtalt at Peder inntil videre skulle beholde retten til å inndrive de pantsatte kravene. Sparebanken foretok seg ikke noe før boåpningen vedrørende de pantsatte kravene. Det var heller ikke sendt melding til skyldnerne iht. de pantsatte kravene om Sparebankens panterett.

Boet mente at pantsettelsen ikke kunne gjøres gjeldende overfor boet pga. at pantet var begrenset på en måte som måtte anses å være i strid med pl. § 4-10 (1). Sparebanken bestred dette.

III

Sparebanken tiltrådte pantet etter boåpningen og fremsatte 10. april 2001 påkrav til skyldnerne iht. de pantsatte kravene. En av skyldnerne, Marte Kirkerud, erklærte motregning overfor Sparebanken med et regresskrav mot Peder Ås i anledning en kausjon Marte hadde stilt for Peders gjeld til Ole Tastad. Kausjonen ble stilt 1. september 2000, og kausjonsansvaret ble innfridd 15. april 2001, altså etter boåpningen og etter at Marte hadde mottatt Sparebankens påkrav. Marte grunnet motregningen med pantel. § 4-6 (3), jfr. gbl. § 26. Sparebanken bestred Martes motregningsrett. Motkrav kunne ikke anses å være oppstått før 15. april 2001. På den tid var hovedkravet forfalt til betaling, samtidig som Marte var kjent med at Sparebanken hadde overtatt kreditorbeføyelsene. Uansett var motregning avskåret pga. at Marte var blitt kjent med Sparebankens panterett da hun kontaktet Løsøreregistret for å få opplysninger om Peders økonomiske forhold før hun stilte kausjonen.

Marte erkjente at hun hadde kunnskap om pantsettelsen da hun stilte kausjon. Dette kunne imidlertid ikke ha betydning for hennes motregningsrett, idet kausjonen ble stilt før Sparebanken hadde overtatt kreditorbeføyelsene over de pantsatte kravene. Tidspunktet for innfrielsen av kausjonsansvaret hadde ifølge Marte ingen betydning for Martes motregningsrett.

IV

Under behandlingen av Peders konkursbo kom det videre frem at Peder fire måneder før fristdagen hadde solgt en datamaskin til Bilhuset, som hadde forfalte, ubetalte krav mot Peder i forbindelse med at Peder hadde leaset en motorvogn. Bilhuset solgte datamaskinen videre til Jan Vik kort tid etter å ha mottatt den. To måneder før fristdagen erklærte Bilhuset motregning med nevnte utestående krav mot Peder i Peders krav på vederlag for salget av datamaskinen.

Boet krevde salget av datamaskinen omstøtt etter deknl. § 5-5, 1. ledd. Etter boets mening var det foretatt betaling med et ekstraordinært betalingsmiddel. Betalingen kunne først anses å være foretatt da motregningen fant sted, altså to måneder før fristdagen.

Bilhuset bestred omstøtelsen. Bilhuset godtok at omstøtelse etter deknl. § 5-5, 1. ledd kunne vært krevd dersom Peder hadde betalt med datamaskinen innenfor fristen i § 5-5, 1. ledd. Men dette var ikke situasjonen her. Det forelå ingen ”betaling”, men et salg av en datamaskin. At Bilhuset senere erklærte motregning i Peders krav på vederlag for datamaskinen, var uten betydning. Dersom det var tale om ”betaling”, måtte denne anses å ha funnet sted utenfor fristen i deknl. § 5-5, 1. ledd.

Boet opprettholdt krav og anførsler. Til Bilhusets innsigelser bemerket boet at en ikke kunne tale om betaling i relasjon til deknl. § 5-5 før motregning hadde funnet sted, og at dette også måtte være avgjørende ved vurderingen av når den omstøtelige disposisjon hadde funnet sted.

Om dette skal det skrives en betenkning hvor samtlige spørsmål, både prinsipale og subsidiære, drøftes og avgjøres.

Tromsø, 21. november 2001

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no