UNIVERSITETET I TROMSØ

CAND. JUR.-EKSAMEN

I

Kjøttvareforretningen A/S Tunemat kjøpte i mai 1992 en Mercedes varebil hos Bilforum A/3 for kr 360.000,-. Bilen ble kjøpt kontant og betalt ved overføring fra kjøttvareforretningens kassekreditt i Forretningsbanken A/S til Bilforum A/S' konto i samme bank. Som sikkerhet for kassekreditten hadde banken pant i varelager og den utestående fordringsmasse (factoringpant). I tillegg ble det i forbindelse med kjøpet av varebilen inngått avtale om at kassekreditten også skulle sikres med salgspant i bilen. Salgspantavtale ble inngått 12. mai og tinglyst i Løsøreregisteret 16. mai 1992. Deretter ble bilen overlevert til A/S Tunemat 18. mai 1992.

A/S Tunemats sjåfør var litt av en råtass bak rattet, og under utkjøring av varer i begynnelsen av juni samme år kjørte han bilen utfor vegen i stor hastighet. Sjåføren slapp fra utforkjøringen med skrekken. Bilen ble derimot sterkt skadet. Den ble innlevert til Bilforum A/S for reparasjon. Reparasjonen kom på kr 120.000,-. Bilen var ikke kaskoforsikret, og Bilforum A/S ville ikke utlevere bilen før finansieringen av reparasjonen var avklart.

A/S Tunemat tok opp med Forretningsbanken A/S spørsmålet om regningen for reparasjonen kunne dekkes over kassekreditten. Kassekreditten var imidlertid trukket helt opp til limit, og noen utvidelse av kassekreditten ville Forretningsbanken A/S ikke gå med på. I stedet tilrådde banken A/S Tunemat å ta kontakt med bankens datterselskap Nord Leasing A/S med sikte på leasing av bilen. Ved å selge bilen til leasingselskapet ville A/S Tunemat få frigjort likviditet som bl.a. kunne brukes til å betale reparasjonsregningen.

A/S Tunemat fulgte bankens råd, og ved avtale av 20. juni 1992 ble bilen overdratt til Nord Leasing A/S for det beløp A/S Tunemat hadde kjøpt bilen for, dvs. kr 360.000,-. Samtidig ble det mellom Nord Leasing A/S og A/S Tunemat inngått standard leasingavtale for bilen. Bilen ble etter overdragelsen omregistrert slik at Nord Leasing AIS ble registrert som eier i Biltilsynets motorvognregister. Noen tinglysing av leasingavtaler ble derimot ikke foretatt.

 A/S Tunemat orienterte Bilforum A/S om den ordning som var kommet i stand, og bilen ble deretter utlevert til A/S Tunemat 25. juni 1992.

I tillegg til kassekredittlånet i Forretningsbanlcen A/S hadde A/S Tunemat et langsiktig lån i Næringskreditt A/S med pant i fast eiendom med driftstilbehør. Dette var blitt misligholdt i lengre tid, og 26. juni 1992 ble dette lånet sagt opp til innfrielse straks. A/S Tunemat tok kontakt med Næringskreditt A/S og fikk i stand en avtale om at dersom A/S Tunemat umiddelbart innbetalte kr 360.000,-, skulle den resterende del av lånet løpe videre på opprinnelige vilkår. A/S Tunemat gav deretter Nord Leasing A/S beskjed om at kjøpesummen for bilen på kr 360.000,- skulle overføres til Næringskreditt A/S, og 30. juni 1992 ble beløpet overført iht. anmodningen.

Etter at A/S Tunemat hadde brukt bilen noen dager, ble den innlevert til Bilforum A/S for nærmere kontroll, da selskapets sjåfør mente å ha registrert at bilen var noe upresis på styringen. Det viste seg at det bare var en enkel justering av styremekanismen som skulle til, og dette ble utført allerede samme dag som bilen var blitt innlevert, og uten at Bilforum A/S skulle ha noe ekstra for dette. Etter at styremekanismen var justert, nektet imidlertid Bilforum A/S å utlevere bilen igjen før selskapet hadde fått fullt oppgjør for regningen på kr 120.000,- for reparasjon av bilen. Dagen etter tok de ansatte ved A/S Tunemat fellesferie, og fra A/S Tunemats side ble det sagt at bilen bare kunne bli stående på verkstedet til etter ferien var slutt. I mellomtiden skulle reparasjonsregningen bli betalt.

Før ferien var slutt, bestemte imidlertid styret i A/S Tunemat seg for å begjære oppbud, og 23. juli 1992 ble konkurs åpnet i selskapet. Det oppstod etter dette først tvist mellom konkursboet og Bilforum A/S og deretter også mellom boet og Bilforum A/S på den ene side og Nord Leasing A/S og Forretningsbanken A/S på den annen.

Bobestyreren gjorde gjeldende at A/S Tunemat var eier av bilen, og at denne måtte utleveres til boet.

Bilforum A/S tok ikke stilling til hvem som måtte anses som riktig eier av bilen, men hevdet å ha rett til å holde bilen tilbake til selskapet hadde fått fullt oppgjør for reparasjonsregningen på kr 120.000,-.

Fra boots side ble det bestridt at Bilforum A/S kunne gjøre tilbakeholdsrett g.ieldende.

Nord Leasing A/S og Forretningsbanken A/S var enig med boet i at Bilforum A/S ikke hadde tilbakeholdsrett i bilen, men gjorde gjeldende at heller ikke boet kunne gjøre krav på denne, idet denne måtte anses å tilhøre Nord Leasing A/S. At leasingkontrakten ikke var tinglyst, kunne ikke ha noe å si for spørsmålet om hvem som var eier av bilen.

For det tilfelle at Nord Leasing A/S ikke fikk medhold, gjorde Forretningsbanken A/S krav gjeldende iht. salgspantavtalen .

Fra Forretningsbanken A/S' side ble det hevdet at selv om Bilforum A/S skulle få medhold i at finnaet hadde tilbakeholdsrett, måtte den stå tilbake for bankens salgspant, da salgspantet var blitt etablert lenge før tilbakeholdsretten oppstod.

Fra boets side ble gyldigheten av både leasingavtaler og salgspantavtalen bestridt, og under enhver omstendighet måtte disse etter boets oppfatning være uten rettsvern.

Il

Tastad A/S hadde høsten 1991 som byggherre under oppførelse et forretningsbygg (kjøpesenter) i utkanten av Lillevik. Etter anbudskonkurranse var byggeoppdraget gitt til entreprenørfirmaet Sesam Bygg A/S som var laveste anbyder.

Takkonstruksjonene i bygget bestod av tre spesialtegnene glasspyramider. Disse hadde disponent Hans Tastad i Tastad A/S sett i Tyskland, og etter sonderinger og prisundersøkelsen hadde han bestemt seg for å anvende den samme løsningen i sitt bygg. Det ble avtalt at leveransen formelt skulle skje via Sesam Bygg A/S' byggevareleverandør Kikkinn & Ut A/S, som til da hovedsakelig leverte varer til det norske marked av egen produksjon. Pyramidene ble derfor satt i bestilling med Kikkinn & Ut som kjøper overfor den tyske produsenten og gikk inn i leveringsoppdraget til Sesam Bygg A/S. Prisen 1.2 min NOK for de tre pyramidene var den som Tastad hadde fått oppgitt fra den tyske fabrikken, med tillegg av vanlig påslag for frakt m v. Det var avtalt at Sesam Bygg A/S ikke skulle beregne seg fortjeneste på denne leveransen.

Da leveringstiden nærmet seg, var Kikkinn & Ut engstelig for likviditeten i Sesam Bygg A/S, og Kikkinn & Ut overveiet derfor å kreve kontantoppgjør. Siden disponent Herberth Smart i Sesam Bygg forsikret om at firmaet var likvid, og dessuten sa at man nettopp hadde fått et avdrag fra byggherren til finansiering av pyramidene, ble imidlertid elementene levert på kreditt uten salgspantavtale. Følgelig sendte ikke Kikkinn & Ut sin vanlige standard faktura, der forbehold om salgspant for uoppgjorte leveranser ellers alltid inngikk som en del av innholdet. Av samme grunn ble det heder ikke tatt kontakt med Tastad om direkte oppgjør herfra.

Kikkinn & Ut fikk ikke oppgjør for leveransen. Det kom senere for en dag at Tastad på den tid da leveransen skjedde, ikke hadde betalt for annet enn utfakturerte og inkorporerte verdier i bygget.

I september 1992 ble Sesam Bygg tatt under gjeldsforhandling. Anbudskalkylene til byggeoppdraget for Tastad hadde sviktet, og foretagendet var gått med betydelig tap til følge. Dessuten var det opparbeidet betydelig skatte- og avgiftsgjeld i firmaet. Det ble senere åpnet konkurs på begjæring av Kemneren i Lillevik. Bygget var på denne tid ikke ferdig. En av takkonstruksjonene var inkorporert i bygget og kunne derfor ikke fjernes uten betydelig verditap for bygget isolert sett. De to øvrige lå i originalemballasjen på byggeplassen.

Pyramidene ble etter konkursåpningen fakturert og gjort opp av Tastad til boet, som i forhandlinger med Tastad påtok seg å sluttføre kontrakten til avtalt pris.

Det oppstod nå tvist om dette oppgjøret. Kikkinn & Ut påberopte seg at de beløp som boet hadde mottatt, rettelig tilkom underleverandøren. Det faktiske forhold var jo at konstruksjonene var anskaffet av Kikkinn & Ut for byggherrens regning, og at Sesam Bygg A/S derfor manglet rett til oppgjøret. Boet avviste dette.

Kikkinn & Ut viste videre til at fordi man var blitt ført bak lyset, hadde man unnlatt å forbeholde seg salgspant, noe panteloven ville gitt full anledning til. Det var derfor helt uakseptabelt at boet skulle profittere på at man var blitt lurt til ikke å sikre leveransen som man ellers ville ha sørget for. Var dette blitt gjort, måtte boet ha betalt for alle de tre pyramidene før oppdraget kunne fullføres overfor Tastad. Det ville på denne bakgrunn være urimelig å gjøre gjeldende at avtalen ikke hadde forbehold om salgspant.

Kikkinn & Ut mente endelig at man kunne kreve pyramidene tilbakelevert fordi Sesam hadde gitt uriktige opplysninger, slik at avtalen unge enhver omstendighet var ugyldig. Ugyldighetsreglene måtte føre til et vindikasjonskrav uavhengig av pantelovens ellers gjeldende rettsvernskrav ved løsøreleveranser. Man viste til dekningslovens § 2-2. Boet avviste også dette.

Selv om de krav Kikkinn & Ut gjorde gjeldende skulle føre frem, mente boet at inkorporasjonen av den ene av pyramidene måtte stenge for et vindikasjonskrav. Kikkinn & Ut protesterte på dette og sa seg villig til selv å bekoste utskillelsen av den av pyramidene som ubestridelig var bygget inn. Selv om det dreide seg om store beløp, tilsa den høye verdien på pyramiden at dette kunne være regningssvarende for firmaet. Iallfall måtte de to ubrukte konstruksjonene kunne tas tilbake uhindret av det som var gjort med den første.

Om dette skal det skrives en betenkning der alle spørsmål, både de prinsipale og de subsidiere, drøftes og avgjøres.

Tromsø, 13. november 1992

Jens Edvin Andreassen, eksamensleder

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no