Uitø Hjem Fakultetet Student Forskning Uitø/Tromsø Linker   Forskning

 

 

UNIVERSITETET I TROMSØ

JURIDISK EMBETSEKSAMEN

3. AVDELING VÅREN 1992

Mandag 4. mai 1992 kl. 09.00 - 15.00

I

Peder Ås drev virksomheten Peder Ås Ullvarefabrikk med bl.a. produksjon av tekstilprodukter. Virksomheten var godt innarbeidet på det norske marked med populære merkevarer. I den senere tid var imidlertid konkurransen fra norske og utenlandske produsenter blitt stadig hardere. Peder As fant at for a kunne hevde seg i konkurransen matte han investere i nytt produksjonsutstyr slik at produksjonskostnadene, og derved prisene, kunne reduseres. Etter a ha forhørt seg blant noen utstyrsleverandører, bestilte Peder Ås 1. mars 1990 nytt produksjonsutstyr fra Tastad Maskin & Data v/Ole Tastad for 4 millioner kroner. Utstyret skulle delvis tilvirkes av Tastad, og skulle leveres 1. juni 1990. Tastad sendte ordrebekreftelse i samsvar med bestillingen 5. mars 1990.

10. april 1990 skrev Tastad til Peder Ås og meddelte at den utenlandske produsenten av en av komponentene som skulle inngå i produksjonsutstyret, nå hadde utviklet en ny versjon av komponenten. Den nye versjonen av komponenten ville ha lengre levetid og kreve mindre vedlikehold enn den eldre versjonen. Prismessig ville imidlertid den nye versjonen falle noe dyrere enn den eldre, og Tastad tok forbehold om at prisen på produksjonsutstyret ville måtte øke med inntil 10 % dersom den nye versjonen av komponenten ble anskaffet i stedet for den eldre. For sin del anså Tastad det som en såvidt stor driftsmessig fordel med den nye versjonen at han ville anbefale Ås å velge denne.

Videre gjorde Tastad oppmerksom på at partene ikke hadde inngått noen service- og vedlikeholdskontrakt for produksjonsutstyret, noe som var meget vanlig ved slike utstyrsleveranser. Tastad vedla standardvilkårene han benyttet ved slike service- og vedlikeholdskontrakter. Tastad avsluttet brevet med en oppfordring til Peder Ås om snarest mulig å ta stilling til komponentvalg og inngåelse av service- og vedlikeholdskontrakt. Dersom Tastad ikke hørte noe fra Peder Ås innen 20. april 1990, ville han legge til grunn at Peder Ås var enig i at den nye versjonen av utstyrskomponenten skulle anskaffes, samt at det skulle gjelde en service- og vedlikeholdskontrakt mellom partene i henhold til de vedlagte standardvilkår. Tastad la samtidig ved en revidert ordrebekreftelse datert 10. april 1990 hvor den nye versjonen av utstyrskomponenten var inntatt. Under prisrubrikken i ordrebekreftelsen var påført "4 millioner kroner + inntil 10 %". Nederst på ordrebekreftelsen var påført: "For øvrig gjelder service- og vedlikeholdskontrakt mellom parene på vanlige vilkår".

Peder Ås mottok og leste brevet av 10. april 1990, men besvarte det ikke. Tastad bestilte da i månedsskiftet april/mai 1990 den nye versjonen av utstyrskomponenten. Levering skjedde rettidig 1. juni 1990 ved at utstyret ble innstallert og utprøvet i Peder Ås lokaler. Peder Ås var på forretningsreise på leveringstidspunktet. Produksjonssjef Lars Holm i Peder Ås Ullvarefabrikk var imidlertid til stede. Han undertegnet en leveringsbekreftelse som Tastad hadde tatt med seg. Leveringsbekreftelsen inneholdt en bestemmelse om at Peder Ås aksepterte mottak av produksjonsutstyr i henhold til ordrebekreftelse datert 5. mars 1990 med endringer datert 10. april 1990. Videre mottok Lars Holm en faktura for utstyret. Fakturabeløpet var 4.335.000 kroner.

Da Peder Ås vendte tilbake fra forretningsreiser noen dager etter leveringen og fikk se leveringsbekreftelsen og fakturaen, tok han umiddelbart kontakt med Tastad. Han gjorde gjeldende at han bare var bundet etter avtalen av mars 1990. Ås var derfor ikke forpliktet til å betale mer enn 4 millioner kroner for produksjonsutstyret. Subsidiært anførte Ås at han ikke var forpliktet til å betale mer enn 4.250.000 kr, fordi produsentens prisdifferanse mellom ny og gammel versjon av den omtalte utstyrskomponenten var 250.000 kr.

 

Videre fremholdt Peder Ås at han ikke var interessert i å inngå noen service- og vedlikeholdskontrakt med Tastad. Tastad fastholdt fakturaen, og erklærte samtidig at Peder Ås hadde inngått service- og vedlikeholdskontrakt for produksjonsutstyret. Peder Ås hadde ikke gitt beskjed innen 20. april 1990 om at han ikke ønsket den nye versjonen av utstyrskomponenten eller å inngå service- og vedlikeholdskontrakten, og da var han blitt forpliktet. Under enhver omstendighet ble Peder Ås forpliktet av leveringsbekreftelsen. Peder Ås innvendte at verken den manglende beskjed eller leveringsbekreftelsen forpliktet Peder Ås med hensyn til betaling av tillegg for ny utstyrskomponent og inngåelse av service- og vedlikeholdskontrakt. Tastad fremholdt at det var riktig at produsentens prisdifferanse mellom ny og gammel versjon av utstyrskomponenten var 250.000 kr., men dette fikk ingen betydning i forhold til Peder Ås ettersom ordrebekreftelsen gav Tastad rett dl å kreve inntil 10 %, 400.000 kr., i tillegg. Partene var enige om at standardvilkårene for service og vedlikeholdskontrakten ikke led av noen innholdsmessig urimelighet.

Il

Det viste seg etterhvert at konkurransesituasjonen for Peder Ås ble kraftig forverret, særlig på bakgrunn av øket import av billige tekstiler fra lavprisland.

Lillevik Sparebank, som hadde gitt lån til finansiering av størstedelen av kjøpesummen for det nye produksjonsutstyret, ble engstelig for å lide tap på sitt engasjement. Etter at flere rente- og avdragsterminer på lånet var blitt misligholdt, leverte Lillevik Sparebank 18. mars 1992 begjæring til skifteretten om at Peder Ås bo ble tatt under skifterettens behandling som konkursbo. Konkurs ble åpnet 1. april 1992.

Under bobehandlingen oppstod tvist mellom boet og Marte Kirkerud. Boet hadde fremsatt krav mot Marte Kirkerud om betaling av 250.000 kr. som utgjorde kjøpesummen for to vareparti Peder Ås hadde levert til Marte Kirkeruds klesforretning i Lillevik. Varepartiene ble levert henholdsvis juni 1991 og februar 1992. Fakturabeløpet for det første partiet var 100.000 kr. Og for det andre partiet 150.000 kr. Marte Kirkerud erklærte motregning med en fordring på 300.000 kr. mot Peder Ås som hun hadde ervervet fra Arve Rud ved avtale datert 15. desember 1991. Fordringen ble overført som betaling for gjeld Arve Rud hadde til Marte Kirkerud. Peder Ås var blitt varslet om overføringen ved brev fra Arve Rud datert 21. desember l991. Samtlige fordringer var forfalt før boåpningen. Boet bestred motregningserklæringen.

Boet gjorde bl.a. gjeldende at Marte Kirkerud kjente eller burde kjenne til at Peder Ås var insolvent. Boet fremhevet at Klara Bø, som var daglig leder i Marte Kirkeruds forretning, ble fortalt av Peder Ås ut på kvelden den 10. desember 1991 da de møttes på julebord på Lillevik Fjordhotell at det nå gikk "mot stupet" for virksomheten hans. Peder sa også at med mindre etterspørselen tok seg opp dramatisk, ville skifteretten bli neste stopp på ferden. Marte Kirkerud fastholdt motregningserklæringen. Hun gjorde bl.a. gjeldende at Klara Bø ikke hadde fortalt henne hva Peder Ås hadde sagt. Klara Bø foresto forretningens innkjøp av varer, og hun hadde ikke hatt noe å gjøre med kjøpet av fordringen på Peder Ås. Boet og Marie Kirkerud var enige om at Peder Ås var insolvent desember 1991.

Om dette skal det skrives en betenkning der alle rettsspørsmal, både de prinsipale og de subsidiere, skal drøftes og avgjøres.

 

Tromso, 4 . mai 1992

  

Jens Edvin Andreassen

eksamensleder


Til toppen av siden

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no