UNIVERSITETET I TROMSØ

Praktisk oppgave - fredag 6. mai 1994 kl. 09.00-18.00

I

Firmaet Glad Laks AS hadde i lengre tid vært på utkikk etter et egnet sted for etablering av anlegg for produksjon av settefisk til oppdrett av laks. Omsider kom firmaet over Lars Holms ubebygde eiendom, som lå ved Lillevikelva i Lillevik. Lillevikelva var en utmerket ferskvannskilde for produksjon av settefisk. Holm bodde i en leilighet i Lillevik sentrum. Han var en ivrig fisker og drev bl a fiske av ål i Lillevikelva i flere måneder av året. Ålefisket, som var relativt lite arbeidskrevende, innbragte ham ca 30.000 kroner pr år i inntekter. Det var ubestridt at grunneierne i elva hadde enerett til ålefiske.

Glad Laks AS gikk i forhandlinger med Lars Holm om kjøp av eiendommen. Etter en tids forhandlinger kom partene til enighet om kjøp. Holm betinget seg imidlertid rett til fortsatt ålefiske i elva i inntil 10 år, samt rett til å kreve utskilt en ca 1 mål stor hyttetomt på en nærmere angitt del av eiendommen. Dersom retten til å få utskilt tomten ble benyttet, skulle tomten fradeles for Holms regning og betales med markedspris. I så fall skulle også Holm uten særskilt vederlag få en tidsubegrenset rett til fortsatt ålefiske i elva.

Partene var enige om at kjøpesummen for eiendommen skulle betales avdragsvis over tilsammen to år, og at skjøte på eiendommen skulle utstedes etter at kjøpesummen var betalt i sin helhet. Avdragsbeløpene skulle betales inn på sperret bankkonto lydende på Lars Holm og Glad Laks AS i fellesskap. Bankkontoen skulle frigis til fordel for Lars Holm ved utstedelse av skjøte. I forbindelse med etableringen av settefiskanlegget hadde Glad Laks AS behov for å oppta lån. Selskapet søkte og fikk innvilget lån stort 5 millioner kroner fra Lillevik Sparebank. Som sikkerhet for lånet krevde Lillevik Sparebank panterett i den faste eiendom. Pantobligasjon ble utferdiget. Den inneholdt bestemmelse om at banken skulle ha den til enhver tid best ledige prioritet for sin panterett. Ettersom Glad Laks AS ennå ikke hadde fått skjøte på eiendommen, anmodet selskapet Lars Holm om å samtykke i at pantobligasjonen ble anmerket i grunnboken. Dette ble gjort, og pantobligasjonen ble tinglyst 28. mars 1991.

I mars 1993 innbetalte Glad Laks AS siste avdrag på kjøpesummen, og skjøte ble utstedt og overlevert til Glad Laks AS, men ikke tinglyst før 1. juni 1993. I skjøtet forbeholdt Lars Holm seg henholdsvis fiskeretten og retten til å få utskilt hyttetomt. Kort tid etter døde Lars Holm. Han hadde ikke benyttet seg av retten til å kreve utskilt tomten. Det oppstod da tvist mellom Holms dødsbo og Glad Laks AS. Glad Laks AS gjorde gjeldende at fiskeretten og retten til tomt var personlige retter for Holm som bortfalt ved hans død. Dødsboet bestred dette.

Mens tvisten pågikk, ble Glad Laks AS tatt under konkursbehandling etter begjæring fra skattefogden. Begjæringen om konkursbehandling kom inn til skifteretten 28. august 1993, og konkurs ble åpnet ved kjennelse som ble avsagt 5. september 1993. 25. mai 1993 hadde en av selskapets kreditorer, Laksefor AS, tatt utlegg i eiendommen. Utleggsforretningen ble tinglyst 29. mai 1993.

Ett av styremedlemmene i Laksefor AS, Hans Tastad, kjente til de rettigheter som Holm hadde betinget seg ved salget av eiendommen til Glad Laks AS. De øvrige styremedlemmene og selskapets administrerende direktør var derimot ukjent med disse. Tastad var ikke ansatt i bedriften og hadde intet med etableringen av utlegget å gjøre.

Boet abandonerte selskapets faste eiendom og aktiva for øvrig uten å ta stilling til om noen av heftelsene i eiendommen var omstøtelige. I forbindelse med tvangsrealisasjon av den faste eiendom gjorde Lillevik Sparebank og Laksefor AS gjeldende de samme innsigelser overfor dødsboet som Glad Laks AS hadde gjort gjeldende. I tillegg gjorde banken og Laksefor AS gjeldende at Holms retter uansett måtte stå tilbake for både bankens pantobligasjon og Laksefors utlegg. Dødsboet bestred dette med henvisning til tinglysingsloven § 21 tredje ledd. Etter boets oppfatning var det tilstrekkelig at forbehold om rettene var blitt inntatt i Glad Laks AS hjemmelsdokument. Det hadde da ingen betydning at banken ikke var blitt kjent med rettene tidligere. Uansett burde banken ha undersøkt Glad Laks AS hjemmelsdokument når dette ble tinglyst og eventuelt underrettet Holms dødsbo uten ugrunnet opphold dersom det var slik at banken mente at den ikke hadde plikt til å respektere rettene. I alle fall måtte Laksefors utlegg stå tilbake for dødsboets rett. Laksefor AS kunne ikke anses å være i god tro, og dessuten var utleggsforretningen tinglyst for kort tid forut for konkurs åpningen .

Både banken og Laksefor AS bestred dødsboets anførsler.

Fra Laksefors side ble det dessuten gjort gjeldende at selv om dødsboets rett skulle gå foran bankens panterett på grunnlag av tinglysingslovens § 21 tredje ledd, kunne dødsboet ikke påberope denne bestemmelse overfor Laksefor AS, da selskapet som utleggstaker ikke kan anses å utlede sin rett fra Glad Laks AS. En utleggsforretning er en tvungen rettsstiftelse som Holms dødsbo uansett er nødt til å respektere. Utlegget var tatt mer enn tre måneder før konkursåpningen. Om utlegget ikke skulle anses tatt tilstrekkelig lang tid før konkursåpningen, var det i tilfelle noe som bare kunne påberopes av konkursboet. At Tastad var kjent med de rettigheter som Holm hadde betinget seg, var ikke til hinder for ekstinksjon. Det ble i den forbindelse bl a vist til at Tastad ikke hadde hatt noe med etableringen av utlegget å gjøre, og både selskapets direktør og flertallet av styremedlemmene var i god tro.

II

Banken overtok eiendomsretten til settefiskanlegget ved tvangssalg. Banken ønsket å selge anlegget eller eventuelt leie det ut. På grunn av markedsforholdene i oppdrettsnæringen var det imidlertid liten interesse for settefiskanlegget. Etter langvarige og omfattende bestrebelser lyktes det imidlertid banken å inngå avtale med Sjøprodukter AS om kjøp av anlegget. I forbindelse med avtaleinngåelsen opptrådte Sjøprodukter AS gjennom ett av sine tre styremedlemmer, Peder Ås, i henhold til fullmakt. Avtalen ble inngått med forbehold om godkjennelse fra styret i Sjøprodukter AS. Peder Ås uttalte til banken ved undertegningen av avtalen at han for sin del regnet det som overveiende sannsynlig at styret ville godkjenne avtalen og at han ville anbefale slik godkjennelse. Forut for styrebehandlingen av saken fant Peder Ås at han ville gjennomgå kalkylene for driften av settefiskanlegget på ny, bl a for best mulig å kunne besvare spørsmål fra de andre styremedlemmene. Ved denne gjennomgangen ble Peder Ås noe betenkt, idet han bl a lurte på om han kanskje ikke hadde undervurdert kostnadene med driften. Det endte med at han frarådet styret å godkjenne avtalen. Styret fattet avgjørelse i overensstemmelse med anbefalingen. Da banken ble underrettet om styrets vedtak gjorde den gjeldende at Sjøprodukter AS likevel var bundet av avtalen. For det tilfelle at Sjøprodukter AS nektet å oppfylle avtalen, krevde banken erstattet sin positive kontraktsinteresse. Sjøprodukter AS bestred bankens krav. Selskapet erkjente at dersom Peder Ås hadde anbefalt styret å godkjenne avtalen, ville slik godkjennelse blitt gitt. Dette hadde imidlertid ingen betydning. Subsidiært krevde banken sin negative kontraktsinteresse erstattet av Sjøprodukter AS.

Om dette skal det skrives en betenkning hvor samtlige spørsmål, prinsipale og subsidiere, skal drøftes og avgjøres.

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/TromsøLinker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no