UNIVERSITETET I TROMSØ DET JURIDISKE FAKULTET

CAND.JUR.-EKSAMEN

4. avdeling våren 2001

Praktisk oppgave torsdag 19. april 2001 kl. 09.00 – 18.00

Sivilingeniør Lars Holm drev entreprenørfirmaet Nord-Troms Betongarbeider AS. Holm eide alle aksjer i selskapet. Ved stiftelsen av selskapet ble Holms ektefelle, Marte Kirkerud, valgt til enestyre og daglig leder for selskapet, og dette ble registrert i Foretaksregisteret. Kirkerud var ansatt i selskapet i halv stilling. I tillegg til at hun førte selskapets regnskaper, undertegnet hun omsetningsoppgaver for merverdiavgift og andre dokumenter hvor det var nødvendig med underskrift fra styret eller daglig leder. For øvrig var det Holm som opptrådte på vegne av selskapet. Han hadde selskapets prokura, fremforhandlet og undertegnet kontrakter på selskapets vegne, og var den som reelt forestod driften av selskapet. De dokumenter som Kirkerud undertegnet på vegne av selskapet, var enten utferdiget eller kontrollert av Holm, og Kirkerud hadde ikke tilgang til andre opplysninger om selskapets virksomhet enn de Holm gav henne. Som selskapets revisor var valgt registrert revisor Hans Tastad.

I januar 1999 gikk Nord-Troms Betongarbeider AS konkurs. Som bobestyrer ble oppnevnt advokat Peder Ås. Bostyret bestod i tillegg til bobestyreren av et kreditorutvalg på tre medlemmer. Som borevisor ble oppnevnt statsautorisert revisor Bente Kofoed.

Etter å gått gjennom selskapets virksomhet fremla statsautorisert revisor Kofoed revisorrapport. Det fremgikk av denne at det hadde vært holdt en betydelig omsetning utenfor regnskapene. Revisor Kofoed hadde også oppdaget at selskapet i 1998 hadde overdratt en fast eiendom til en verdi av kr 1 000 000 til Lars Holm.

Boet anla etter dette omstøtelsessøksmål mot Lars Holm for Nord-Troms herredsrett på grunnlag av den subjektive omstøtelsesregel (dekningsloven § 5-9). Ved dom av 30. oktober 1999 kom herredsretten til at Holm hadde betalt full pris for eiendommen, og at det derfor ikke var grunnlag for omstøtelse.

Herredsrettens dom ble forkynt for bobestyreren 2. november 1999. Ved ”foreløpig ankeerklæring” av 21. desember 1999 påanket boet dommen til Hålogaland lagmannsrett. Det ble i ankeerklæringen anført at dommen ble påanket på grunn av feil ved rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen, og at det for lagmannsretten ville bli gjort gjeldende de samme anførsler og bevis som for herredsretten.

Som følge av at bobestyreren skulle reise på ferie til Kanariøyene, kunne boet ikke inngi fullstendig ankeerklæring før bobestyreren var tilbake.

Det fremgikk av anken at boet på denne bakgrunn bare inngav en foreløpige ankeerklæring for å avbryte ankefristen.

Herredsretten skrev 5. januar 2000 brev til bobestyreren og gjorde oppmerksom på at ankeeklæringen ikke tilfredsstilte kravene i tvistemålsloven § 365 første ledd nr. 4. Samtidig satte herredsretten frist til 20. januar 2000 for retting.

Holm påkjærte herredsrettens beslutning om å tillate retting til Hålogaland lagmannsrett. Han gjorde gjeldende at vilkårene for å tillate retting ikke var til stede.

I kjæremålstilsvaret hevdet bobestyreren at vilkårene for retting var til stede. Selv om vilkårene ikke skulle bli ansett å være oppfylt, måtte bobestyreren kunne forholde seg til den nye frist herredsretten hadde fastsatt.

II

I fortsettelsen legges til grunn at herredsrettens dom av 30. oktober 1999 ble rettskraftig.

Mens omstøtelsessaken pågikk, ble det foretatt bokettersyn av ligningsmyndighetene. Ved dette bokettersynet avdekket ligningsrevisorene at Holms eiendomskjøp i 1998 ble gjort opp ved motregning i et lån på kr 1 000 000 som Holm hadde ytet selskapet. Bokettersynsrapporten ble ferdigstilt 15. mars 2000. Det fremgikk av denne at Holm overfor ligningsrevisorene hadde erkjent at han hadde holdt en betydelig omsetning utenfor regnskapet, men ikke at eiendomskjøpet i 1998 ble gjort opp ved motregning. Ifølge bokettersynsrapporten anslo Holm den ”svarte” omsetningen til å utgjøre rundt kr 5 000 000.

På grunnlag av ligningsmyndighetenes bokettersynsrapport fremsatte bostyreren i brev 2. april 2000 på vegne av boet krav om erstatning overfor Lars Holm. Etter dette tok Holm kontakt med advokat Ole Øvrevoll. Advokat Øvrevoll avgav en betenkning til Holm hvor han konkluderte med at det klart var grunnlag for ansvar, og han anbefalte derfor å forhandle med boet om et forlik. Holm ville imidlertid ikke akseptere noe forlik, og i brev til bostyreren bestred advokat Øvrevoll at det var grunnlag for ansvar for Holm.

I oktober 2000 tok konkursboet v/bobestyreren, advokat Peder Ås ut stevning mot Lars Holm for Nord-Troms herredsrett – uten at saken hadde vært forelagt kreditorutvalget eller vært behandlet på skiftesamling. Som grunnlag for erstatningskravet anførte boet at det hadde vært en omsetning for kr 5 000 000 som ikke var kommet selskapet til gode. Det ble også anført at selskapet hadde vært insolvent ved eiendomssalget i 1998, og at Holm gjennom eiendomskjøpet derfor hadde tappet selskapet for kr 1 000 000. På dette grunnlag ble det nedlagt påstand om erstatning på til sammen kr 6 000 000. Som bilag til stevningen fremla advokat Ås rapporten fra statsautoristert revisor Bente Kofoed, ligningsmyndighetenes bokettersynsrapport og den korrespondanse som hadde funnet sted mellom bostyreren og advokat Øvrevoll. Ved en feilekspedisjon fra advokat Øvrevolls sekretær hadde bostyreren fått kopi av advokat Øvrevolls betenkning til Holm, og også denne ble fremlagt som bilag til stevningen. I tillegg påberopte bobestyreren registrert revisor Hans Tastad og Marte Kirkerud som vitner til å forklare seg om det de visste om selskapets virksomhet og økonomi. Det fremgikk av stevningen at bobestyreren anså det hensiktsløst å bringe saken inn for forliksrådet.

I tilsvaret påstod Holm saken avvist. Han gjorde gjeldende at det ikke var forliksmeglet, og at bostyreren ikke kunne ta ut stevning uten at saken hadde vært forelagt for kreditorutvalget eller vært behandlet på skiftesamling. Under enhver omstendighet måtte saken avvises fordi det ved herredsrettens dom av 30. november 1999 måtte anses rettskraftig avgjort at boet ikke hadde noe krav overfor Holm. For det tilfellet at saken ble fremmet, hevdet Holm at verken advokat Øvrevolls betenkning, rapporten fra statsautoristert revisor Kofoed, ligningsmyndighetenes bokettersynsrapport eller korrespondansen mellom bostyreren og advokat Øvrevoll kunne fremlegges.

Under henvisning til sin taushetsplikt etter revisorloven § 6-1 nektet registrert revisor Tastad å møte som vitne.

Marte Kirkerud nektet også å møte da hun mente at hun ikke kunne pålegges vitneplikt.

III

I januar 2001 tok Troms politidistrikt ut tiltale for Nord-Troms herredsrett mot Lars Holm og Marte Kirkerud for brudd på merverdiavgiftsloven § 72, jf. § 29 og regnskapsloven § 8-5, jf. § 2-1 eller medvirkning til dette. Tiltalen inneholdt følgende beskrivelse av det straffbare forhold:

”Grunnlaget er at Nord-Troms Betongarbeider AS ved forskjellige anledninger i perioden 1993-1998 har omsatt entreprenørarbeider uten at de er bokført og innberettet til merverdiavgiftsmyndighetene. Til sammen er det omsatt for anslagsvis kr 5 000 000 som ikke er regnskapsført og innberettet”.

Både Holm og Kirkerud påstod prinsipalt saken avvist fordi tiltalebeslutningen ikke inneholdt en tilstrekkelig spesifikasjon av de straffbare forhold. Subsidiært bestred de straffeansvar.

Under hovedforhandlingen fremla aktor bokettersynsrapporten fra ligningsrevisorene hvor det fremgikk at Holm overfor dem hadde erkjent at han hadde holdt en betydelig omsetning utenfor regnskapet.

Holm protesterte mot dette og gjorde gjeldende at bokettersynsrapporten ikke kunne fremlegges som bevis i rettssaken.

Kirkerud fremholdt at hun hadde bokført alle bilag som hun hadde fått fra Holm, og at hun ikke hadde kunnskap om annen omsetning enn den som fremgikk av disse.

Om dette skrives en betenkning hvor både prinsipale og subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres.

Tromsø, 19. april 2001

Hjem Fakultetet Student Forskning UiTø/Tromsø Linker
Kommentarer og spørsmål kan sendes til
www.jus.uit.no