Administrerende direktør ved Norges Forskningsråd Christian Hambro har vært på Tromsø-tur. I anledning åpningen av forskningsdagene 1999 i Tromsø deltok han blant annet i en paneldebatt. I denne debatten har han blant annet fremhevet viktigheten av kvalitet i forskningen, og i den forbindelse antydet han at Juridisk Fakultet ved Universitetet i Tromsø står for fall. Nordlys har på lederplass 25.09.99 gått i rette med Hambro, og påpekt uheldige sider ved utspillene som kom fra forskningsrådsdirektøren. I et leserinnlegg i Nordlys 02.10.99 forsvarte Hambro sine utspill.

Kvalitet - entydig?

Når det gjelder Hambro sin betoning av viktigheten av kvalitet i forskningen, er det vanskelig å være uenig i det. Det overraskende er imidlertid å registrere at forskningsrådets direktør i en offentlig debatt debatterer som om kvalitet skulle være en entydig størrelse. Men Hambro er sikkert på det rene med at forskning er intet entydig fenomen, og at det derfor heller ikke er mulig å omtale kvalitet som om det skulle være en liten glassklar klinkekule.

Hva som er kvalitetsmessig forskning vil selvfølgelig nok variere fra fagområde til fagområde. Likeledes som det vil variere fra fagområde til fagområde hva som skal til for å få frem kvalitet i forskningen.

Kvalitet kan eksistere på flere nivåer i en forskningsverden. Den kan foreligge som en ideologi, som plan og som flagg. Dette fremkommer i besvergelser som; ”Vi skal ha kvalitet over vår forskning.” En ting er viljen og ønskemålene. Noe annet er evnen.

Det kan være vanskelig å ha kvalitet som praksis – at det rent faktisk er forskningsmessig kvalitet over den forskning som gjøres.Hvordan man skal få en forståelse av kvaliteten til en forskningsinstitusjon er et vanskelig, men ikke uoverkommelig spørsmål. Det går blant annet på kriterier som hvor nyskapende forskningen er, hvor godt håndtverksmessig mål den holder, hvor mye forskning som publiseres, gir den internasjonal gjenklang, korresponderer den med de behovene som samfunnet har og hvilken stab forskningsmiljøet har. Dernest må det bero på en helhetsvurdering av slike momenter.

Årets tredje disputas

Juridisk Fakultet har den 23. oktober den tredje doktordisputasen i år. Det er tidenes rekord, og også et stort antall i nasjonal sammenheng. I norsk historie har vi omtrent et halvannet hundre juridiske doktorer. Det er ikke så mange juridiske forskere i dette landet, og i de samtaler jeg har hatt med forskere fra de andre juridiske fakultetene har jeg ikke opplevd at noen har stilt spørsmålstegn ved forskningsmiljøet i Tromsø. Tvert i mot har jeg bare opplevd entusiasme på Tromsø sine vegne. Jeg vil derfor mene at Juridisk Fakultet i Tromsø ikke har noe å skamme seg over i forhold til alminnelige krav til kvalitet. I tillegg til å være en forskningsinstitusjon er Juridisk Fakultet også en undervisningsinstitusjon. De juridiske kandidater som uteksamineres i Tromsø av høy standard, og i vår var fakultetets kandidater helt i toppsjiktet nasjonalt. Også i så måte er jeg stolt av å være ansatt ved Juridisk Fakultet.

Kvalitet over utspillet?

Det er ikke vanskelig å registrere at direktøren er proppfull av ideologier og planer om kvalitet. Ettersom Hambro ikler seg rollen som kvalitetskriteriets røde baron, blir det springende punkt om hans egen forskningspolitiske fremtreden i Tromsø er kjennetegnet av kvalitet.

I sitt leserinnlegg belegger han utspillet sitt med at ettersom det er vanskelig å besette professorembetene ved Juridisk Fakultet vitner dette om så dårlig kvalitet at fakultetet ikke har livets rett. Hambro opererer altså med et enkelt kvalitetskriterium – tilstedeværelse eller fravær av faste professorer. Alminnelige kvalitetsnormer som må gjelde i forskningspolitiske debatter tilsier imidlertid at man i tillegg til hvorvidt det finnes professorer eller ikke også bør se hen til andre sider av den forskning som skjer. Kjenner man ikke til annet enn at det for tiden er mangel på professorer ved et fagmiljø, er det antagelig klokest å holde munn.

Meg bekjent har verken Hambro eller andre fra forskningsrådets sentrale stab vært i kontakt med Juridisk Fakultet. Derfor blir Hambros fremferd lite seriøs. Spesielt useriøs blir Hambros utspill ved at han i samme slengen også tar til orde for å nedlegge Juridisk Fakultet i Bergen. I Bergen mangler det vitterlig ikke på professorer. Eggene som Hambro verpet på sin Tromsøtur vitner ikke om imponerende kvalitet. Det virker å svikte både på dømmekraft, argumentasjonsevne og i sans for tid og sted til å sleive frem innfall som mildest talt fremstår som svakt fundamenterte og lite gjennomtenkte.

Hambros hatt taler med

Selvsagt kunne man sett isolert på Hambros utspill, smilt i sitt stille sinn, og arkivert det i skuffen "Schtærrrkt". Problemet er at Hambros hatt taler med hans utspill, og det gjør utspillene skadelige. Eksempelvis kan vi ikke se bort fra at direktøren med sin fremferd kan ha skremt vekk en rekke potensielle søkere til det juridiske studiet i Tromsø, og på den måten skadet "børsverdien" på Juridisk Fakultet.

Det som i tillegg gjør Hambros uttalelser urovekkende er at regjeringen i sin forskningsmelding (St. meld. Nr 39 (1998 –99) Forskning ved et tidsskille) signaliserer at Norges Forskningsråd bør få en viktigere rolle i fremtidens forskningsfinansiering. Hvis forskningsrådets øverste ledelse kommer til å opptre like lettvint som dagens direktør, er ikke det noe godt signal til forskerne i dette landet og spesielt ikke til de Nordnorske forskningsmiljøene.

Derfor er jeg er takknemlig for at Nordlys har gått i rette med Hambro i denne saken. Jeg deler de vurderingene som avisen gir uttrykk for.

At både pressen og det politiske miljøet våker over oss, kan bli kjærkomment – ikke bare for Juridisk Fakultet, men for flere små fagmiljøer i nord.