|
Jeg er Ánde. Inne i meg bærer jeg min tilhørighet til det samiske folk - av noen kalt et hedensk folk. Hjemmet mitt har jeg også inne i meg. Sirbmá - en liten og vidunderlig plass - er et sted hvor jeg bodde en gang. Sápmi er hjemlandet mitt.
|
|
|
|
Av utdannelse er jeg doktor i juss. Nå er jeg i en postdoktorstilling ved Juridisk Fakultet på Verdens Nordligste Universitet, som ligger i Tromsø. Før jeg begynte på universitetet arbeidet jeg i ett år i Kommunaldepartementet. Jeg var dommerfullmektig ved Ofoten herredsrett i ett år, og praktiserte som advokat i tre år i Vadsø.
|
|
I forskningen min har jeg vært fokusert på rettsfilosofi og i juridisk metodelære i særdeleshet.
|
|
|
|
Hovedbeskjeftigelsen de seneste år har vært arbeidet med prosjektet "Juss som Retorikk", som var mitt doktoravhandlingsprosjekt. Jeg har nettopp gjort meg ferdig med det. Avhandlingen tar for seg spørsmålet om hvilke retoriske virkemidler vi jurister tar i bruk for å skape overbevisende juridiske begrunnelser. Prøveforelesninger og disputas ble avholdt 26. og 27.02 1999. Nå er jeg på et post. doc. stipend for å få gjennomført prosjektet "De kulturelle og situasjonelle konteksters betydning for rettslige resonnementer"
|
|
Undervisning har jeg dessverre ikke fått så meget tid til, men jeg har forelest og tar sikte på å forelese i fagene Rettsfilosofi og Samerett.
|
|
|
|
Inntil nylig var jeg leder i styret til Senter for Samiske Studier på universitetet. Jeg var også medlem i rådet for Arktisk Universitet. Nå er jeg medlem i programstyret for samfunnsmessige og kulturelle forutsetninger for informasjons- og komunikasjonsteknologien (SKIKT) som sorterer under Norges Forskningsråd. Jeg sitter også i programkomiteen for den samiske kulturfestivalen Riddu Riððu.
|
|
Overfor offentligheten, har jeg den holdning at jeg gjerne stiller meg til disposisjon som kommentator. Jeg blitt portrettert i Retten til Dann og Vann i Nordlys lørdag 8. april 1995 av ho Linda Vaveng Sæbbe. I Joikende Villplante er jeg blitt portrettert av Tone Asphaug Steinsvik i Mimes Brønn nr. 2 1994. Juss og Joik, som sto i Klassekampen den 25 august 1997 er en samtale med Liv Hatle om joik og doktorgradsprosjektet mitt. Den 5 februar 2000 ble jeg portrettert på nytt av Nordlys.
|
|
|
|
Ved siden av disse mer alvorlige tingene har jeg noen enda mere alvorlige aktiviteter. Jeg joiker, og fra tid til annen designer jeg. Hvis du har lyst til å se skulpturen, som jeg har laget, kan du gjerne gjøre det. Jeg har også tatt noen fotografier fra et besøk i en sjøsamisk verden. Hvis du har lyst til å se hvordan jeg ser ut, kan du kikke i portrettgalleriet. |
|
Det er langt fra våres lille sted til universitetetets verdener. Stien som ledet meg startet med et politisk engasjement rundt samiske rettigheter og urfolkenes situasjon. Til tross for engasjementet mitt har jeg aldri vært nevneverdig involvert i samiske organisasjoner. Jeg har heller aldri involvert meg med norske eller europeiske politiske partier eller grupperinger. I min ungdom var hjertet mitt nærmere en tilværelse som aktivist, enn som organisasjonsbyråkrat. Jeg tok del i aksjonene mot utbyggingen av Altaelva (1979). Siden den gang har jeg vært en tilskuer og en sjelden gang kommentator av samisk politikk. Fra nyåret 2000 har jeg påtatt neg å være gjesteskribent i Nordlys på side 3.
|
|
|
|
Ellers er jeg av den formening at humor er noe av det viktigste vi kan ha, få og gi. Humor har den vidunderlige egenskap, at den noen ganger forlenger munnen. Det første prosjektet er Juggelordene.
|
