samegilli
På den 3. side 21.juni 2000
Nordlyslogo Arktiske tanker
Hvilken Forsoning?
Norges stebarn
Arktiske tanker
Programerklæringer og hverdagshistorier
Normalhistorier og nyheter
Teknologi og tenkning
En dråpe Sameglede
Urinsikter

Finnes den arktiske tanke?

Vi vet med sikkerhet at den fantes en gang, og det var slett ingen enkeltanke, men det var masse tanker. Spor av de arktiske tankene finner vi i de arktiske språkene, i de arktiske klestradisjonene, i de arktiske beretningene, i de arktiske mattradisjonene - kort sagt i de tradisjonelle arktiske livsverdenene.

I dag forsøker vi som nordlige mennesker å utforme en nutid - kall det gjerne en modernitet. Produksjonen bør være mest mulig moderne. Administrasjonen bør være mest mulig moderne. Undervisning og forskning bør basere seg på en moderne tenkemåte.

Moderniteten baserer seg imidlertid på tanker som er tenkt på kontinentet, i Tyskland, Østerrrike, Frankrike. Tankene gir seg ut for å være universell og de forteller oss hvordan vi kan styre samfunnene slik at det både blir stabilitetet i produksjonen, hvordan vi kan få rettssikkerhet og hvordan det gode moderne livet ellers vil kunne oppnås.

Sett fra et nordlig perspektiv ser imidlertid ikke tankene riktig så universelle ut. Eksempelvis er de tenkt i verdener hvor klimaet er svært stabilt. Hver sommer er lik den forrige. På samme måte som høst, vinter vår også er det.

Er man flink til å planlegge i en slik verden, blir tilværelsen fin. De kontinentale tenkerne har da også bidratt med grunntenkning som vi i dag nyttiggjør oss når vi baserer våre samfunn på et lovverk, et budsjettverk og myriader av planleggingsverktøy. Det er all grunn til å være takknemlig for planleggingsvisdommen som vi har fått fra kontinentet.

Den arktiske erfaring er imidlertid ikke likedan som den kontinentale. Her kan verden endre seg, og den gjør det hele tiden. Brøytebudsjettet i Tromsø er kanskje et av de mest nærliggende eksempler. Et år har vi masse masse sne. Året etter har vi nesten ikke noe i det hele tatt. Det er vanskelig å treffe med budsjettering. Risikoen for å bli en taper i planleggingens spill er med andre ord nokså stor.

Hvis vi stopper der, kan vi bli triste over å være barn av arktis. Vi bør kunne spørre oss om det finnes noe vi i arktis kan være flinke til. I en verden som nesten alltid er i endring, tror jeg at vi gjennom tidene er blitt meget dyktige til å kunne leve i takt med situasjonen - til å ta ting på sparket så og si. Mens man kan si at menneskene på kontinentet er kloke i planlegging, tror jeg at vi er kloke i det å improvisere. Vi har høy kompetanse i det å improvisere.

Problemet er at vi ikke har gitt vår improvisajonskompetanse den rettmessige plass som den burde hatt i en arktisk nutid. Tenk - hvis vi hadde hatt grunnteorier som gjorde det mulig eksempelvis å utøve arktisk budsjettering. Hvis noen skulle greie å utføre et slik oppgave, må det være et av arktis sine egne mennesker.

Men hvordan kunne en slik tanke i det hele tatt tenkes? Som joiker er det nærliggende å tenke joiken som et forbilde. Dens musikalske (for ikke å ha skrevet joikikalske) struktur består av et grunnregelverk. Samtidig som den har et betydelig rom for improvisasjon.

Tanken burde imidlertid ikke foreligge som rå joik, men som systematiserte resonnementer. Kun systematiserte resonnementer lar seg oversette til eksempelvis en metode til å kunne lage et arktisk budsjett.

Ett spennende initiativ ligger i visjonene om det arktiske universitetet. Det er et initiativ som i sin tid ble tatt av Sverige og Canada. I den senere tid har Finland vært en drivende kraft. Visjonen er å skape et nettverk mellom de foreliggende universiteteten i de nordlige områdene. Dette nettverket skal både kunne være et møtested, et tenkeloft og et sted hvor menneskene kan lære.

Motkreftene er imidlertid massive. En sak er at man kan snakke om kulturelt samarbeid, men når mennesker fra ulike kulturer skal arbeide sammen, kan det oppstå språkproblemer i mang en forstand. I tillegg kan et internasjonalt samarbeid gå meget tregt fordi beslutningssystemene er så basert på at verden er nasjonal - og bare det.

Jeg vil imidlertid mane alle gode krefter til å gi tanken om det arktiske universitet støtte. Ungdommer, politikere, saksbehandlere, journalister, velgere - alle vil vi kunne hjelpe til med at også vi i arktis, ville kunne bidra med tenkning som en foranderlig verden trenger så sårt.

Joikerommet Galleriene Ka e nytt Sidekart Kontakt Ánde Index