samegilli
På den 3. side 22. februar 2001
Nordlyslogo Teknologi og tenkning
Hvilken Forsoning?
Norges stebarn
Arktiske tanker
Programerklæringer og hverdagshistorier
Normalhistorier og nyheter
Teknologi og tenkning
En dråpe sameglede
Urinsikter

Hvordan tenker vi nordlige mennesker på teknologi?

Noen teknologiske praksiser ser ut til å være mer befengt med skam og misbilligelse enn andre. Én side av det er selvsagt at det er en skam at både fjellfinner og kystfinner har mekanisert seg ut av sine naturligheter for lenge siden. Broder Nordmann og kusine kvæn har også gjort det samme. Kanskje har de endog gått noe lenger i å teknologisere sin tilværelse? Men det er liksom litt mer harmløst at de svinser rundt med barbermaskin og krølltang, mens kystfinna og fjellfinna sviner rundt med scooter og sjark.

Vi trenger teknologi
Når vi ser på de naturkreftene som menneskene i nord har hatt et nokså ordnet forhold til gjennom noen tusenår, er det imidlertid vanskelig å tenke hva de skulle ha gjort uten teknologi. Hva skulle de ha gjort uten sine sofistikerte fiske- og fangstteknologier? Hvordan skulle de ha fått tørket høy for vinteren? Hvordan skulle de ha klart å stenge kulden ute?

Dessverre tror jeg at mye av den innsikt, forståelse og visdom som lå bak våre menneskers bruk av teknologi er blitt borte for [oss]. Bare små bruddstykker er igjen. Min far Ásllat Sombi forteller i sin bok ”Jávvásan Goahtesajit” om hvordan han ble utsatt for en vinterstorm om hvordan han overnattet i sneen og om hvordan han igjen fant fram til folk. Da jeg spurte han om dette var en uvanlig hendelse, kunne han fortelle at slikt kunne skje rett som det var.

Flink til å tilpasse seg
Historien forteller meg blant annet at de hadde en klesteknologi som gjorde det mulig å overleve en slik situasjon. Det slår meg at jeg neppe ville ha overlevd noe tilsvarende. Bare én generasjon unna var det mer av en hverdagslig hendelse.

Ett av de karakteristiske trekkene med de nordlige mennesker har nettopp vært at vi har vært dyktige til å ta i bruk og forholde oss – ikke bare til våre tradisjonelle teknologier, men også til ny teknologi.

Provinsialitet
Noe av den fleksibiliteten og omstillingsevnen virker også å forvitre. Jeg har vært med i styret til et forskningsprogram. SKIKT heter det. Det tar for seg samfunnsmessige og kulturelle konsekvenser av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Det kom ytterst få søknader fra vår nordlige verden.

Selv om det var skuffende, var det ikke særlig overraskende. Provinsialiteten har nemlig to ansikter.

I provinsen har vi for det første en tendens til ikke å ha tilstrekkelig tro på våre egne tradisjoner. Kanskje kommer vi for ofte i skade for å kaste mye av vår egen klokskap på båten? For det andre har vi en tendens til å bli sittende på gjerdet når viktige debatter føres og når spennende ting er i emning. Kanskje har vi ikke tilstrekkelig tro på vår egen evne til å bidra?

Interenettet
Interenettets komme til vår nordlige verden var ytterligere en interessant observasjon. Vi hadde en del spennende initiativer. http://www.inorge.no, http://www.gens.net og prosjektet med Verdens handelsorganisasjon, Annanse kan nevnes. Felles for disse nettstedene er at de kunne ha blitt store og fine muligheter, men av en eller annen grunn forsvant de med nordavinden.

Våre nordlige beslutningstakere satt på gjerdet. Sametingets webside var lenge en vits. Tromsø kommune satt på gjerdet. Troms fylkeskommune satt på gjerdet. Universitetet kjente ikke sin besøkelsestid, og toneangivende deler av vårt nordlige næringsliv sitter fortsatt på gjerdet.

Selvsagt er det mest bekvemmelig å se sørover, vente på når de ”store” miljøene begynner å bevege seg, men problemet er at vi dermed gjerne ender med bare såkalte "us-too-prosjekter" – trygge men lite spennende.

Trenger en diskusjon
Tiden er inne til å samle de nordlige miljøene til en stor samtale om våre holdninger og fremtidig forhold til teknologi. Vi trenger et ordnet forhold både for å kunne forstå de tradisjonelle teknologiene, og kanskje vil vi dermed gjenopprette en vitalitet som ligger der som en ubrukt ressurs i våre kulturer.

Selv om det er sent, er det ikke for sent å invitere til en samtale hvor nordlig forskning, politikk, forvaltning og næringsliv kunne ha møttes for å stake ut en brukbar kurs i disse teknologiske snestormtider.

Men på den annen side ser jeg ikke bort fra at det fortsatt kan være mest bekvemmelig å sitte på gjerdet.

Joikerommet Galleriene Ka e nytt Sidekart Kontakt Ánde Index