På den 3. side 13. januar 2001

Normalhistorier og nyheter

Hvilken Forsoning? Norges stebarn Arktiske tanker Programerklæringer og hverdagshistorier Normalhistorier og nyheter Teknologi og tenkning En dråpe Sameglede Urinsikter

Hva er nytt? Og hva var fra før kjent for oss? Spørsmålene er betimelige å stille når vi leser en nyhetsartikkel i avisa, hører på et nyhetstelegram i radioen eller ser på et nyhetsinnslag på fjernsynet. Nyheter bør være gode Ettersom det er nyheter vi forsøker å tilegne oss, burde naturligvis så meget som mulig være nytt og så lite som mulig være kjent.     I retorisk tenkning er vi dermed ved et kardinalpunkt. God retorikk kjennetegnes ved at menneskene kjenner seg igjen i det som sies. Hvis de gjør det, opplever de å være i en tilstrekkelig trygg situasjon til at de ikke flykter eller går til kamp. Samtidig bør menneskene få opplevelsen av å ha lært noe nytt, ellers blir det kjedelig. Gjenkjennelig God journalistretorikk skulle derfor være reportasjer som nyhetsforbrukerne kjente seg igjen i, og som de opplevde at de fikk ny informasjon av.     Hvordan er det med oss nyhetskonsumenter i så måte? Vi kan jo begynne fra begynnelsen: Foreldre flest gjør antagelig den erfaring at småbarn får en favoritthistorie. Gjerne er det den første historien i eventyrsamlingen som man så trøstig starter med. Deretter blir det samme historien gang på gang – kveld etter kveld.     Etter hvert som barna lærer seg å lese, liker mange av dem å få sin ukentlige Donald Duck. Også historiene i Donald er i grunnen de samme, men med mindre variasjoner. Belysning og skyggelegging Det spennende spørsmål er om vi som voksne nyhetskonsumenter fortsetter å få servert gjentagende Donald Duck historier. Hvis vi gjør det, dukker det opp masse spennende spørsmål. Hvilke historier blir til normalhistorie, finnes det forskjell på gode og dårlige normalhistorier, eller er det tilfeldighetene som styrer? Er det noen av normalhistoriene som svinner hen og blir erstattet av nye? Hvilke utsnitt av virkeligheten er det normalhistoriene belyser, og hvilke skyggelegger de? Hvor mange slike normalhistorier orienterer vi oss etter? Beitekrise Reindriftens beitekrise kan være et eksempel. I den får vi kan smake på noen av aspektene vi har berørt. De fleste av oss får nå stadig repetert at beitekrisen skyldes at reindriftssamene har vært for grådige, og i sin grådighet har de med teknologiens hjelp utarmet vidde og fjell.     Som normalhistorie er den fin. Vi har hørt den før, og kan derfor orientere oss i den. Hendelsesforløpet er oversiktlig. Vi har subjekt (reinsamene). Vi har predikat (utarmet), og vi har objekt (vidda).     Det gode med historiens subjektside, er at den ikke serverer oss et altfor omfattende menasjeri av aktører, ellers hadde det lett blitt forvirrende med å finne ut av hvem som er hvem i fortellingen. Dessuten fastslår den enkelt og greit at noen lett gjenkjennelige faktisk er skurker som forårsaker elendigheten. Uinteressant alternativ De fleste av oss kjenner ikke noe videre til livet deres, og vi kan slå oss til ro med at de er ikke helt som oss. De egner seg også derfor flott som B-gjeng i hverdagslivets Donald Duck historier.     Historiens predikatside er også oversiktelig og fin. Årsakslinja fra en sunn vidde til en utarmet vidde er lineær og flott. Utarmingen finner sted gjennom det faktum at disse subjektene ikke bare har latt dyrene sine beite og tråkke på vidda, men de har attpå til kjørt der med maskiner av forskjellige slag. Alternative fortellinger om hendelsesforløpet er naturligvis ikke interessante, idet de vil kunne komplisere beretningen. Forbigås i stillhet Objektsiden er om mulig den mest oversiktlige: Vidda er vidda. Den er blitt utarmet. Basta og bom.     Historien belyser åpenbart noen sider av livet, men hva skyggelegger den? De delene av historiene som blir skyggelagt er eksempelvis hvilken rolle reindriftsforskningen og reindriftsforvaltningen har spilt i dramaet. Det virker ikke som at det er mangel på ny informasjon om alternative subjekter til historien om utarmingen av vidda. Nylig ble det offentliggjort en evaluering av reindriftsforvaltningen. Der blir forvaltningen utsatt for til dels alvorlig kritikk. Det interessante er at evalueringen stort sett er forbigått i stillhet. Donald som retningslinje Det flotte med slike historier er at vi også kan anvende enkle greie og rettlinjede Donald Duck-ske handlingsplaner når vi skal komme problemene til livs. Og kanskje er det derfor at Donald-Duck-figurer som Carl I. Hagen og Olav Gunnar Ballo er i sitt ess når slike historier er på dagsorden?

Joikerommet	Galleriene	Ka e nytt	Sidekart	Kontakt	Ánde	Index