|
21. juni 2001 var en merkedag i samisk historie. Høyesterett i plenum ga de to siidaene Essand og Riast Hyllingen medhold i at de hadde reinbeiterett innenfor nærmere angitte områder i nærheten av Selbusjøen.1 Derfor går dommen under navnet Selbudommen. Det som gjør dommen historisk er begrunnelsen for resultatet samt dommens forhistorie.
Spesiell sak
I seg selv er det ingen hverdagslig hendelse at Høyesterett avsier dommer med alle dommerne tilstede. Det skjer et fåtall ganger i året. Og denne sammensetningen av rikets øverste domstol er ofte foranlediget av at saken som skal behandles er spesiell på en eller annen måte.
Selbusaken har vært en prøvesten i mange henseender. Intet mindre enn spørsmålet om de sørligste samene har vært på sine områder i uminnelige tider eller om de har invadert Selbubøndenes områder i nyere tid har fått en avgjørelse.
Hva er alders tids bruk?
Et annet sentralt spørsmål var hvilken referanseramme aldres tids bruk for reindrift bør vurderes ut fra. Om det skal være de alminnelige prinsipper i norsk tingsrett, hvor det i tillegg til at bruken har vært langvarig kreves eksempelvis en viss form for intensivitet av bruken, at brukerne ekskluderer andre såkalte ”rettighetspredendenter”? Med andre ord om det er det norske bondesamfunnets standarder som skal legges til grunn eller om reindriften bør vurderes ut fra sine egne premisser. Billedlig talt om reindriften bør få spille referansemessig på bortebane eller om det også finnes en hjemmebane for dem i de norske rettssaler.?
Tidligere dommer
Høyesterett inntok i tre tidligere dommer det standpunkt at sørsamene i nyere tid har invadert sine beitemarker, og at de derfor ikke kunne bygge retten til sin reindrift på såkalt ”alders tids bruk”. Likeledes har domstolen med bred penn fastslått at alminnelig norsk tingsrett – uten noen form for reindriftstilpassede modifikasjoner som bør danne vurderingsrammen når spørsmålet om alders tids bruk ble vurdert.
Nå har altså domstolen snudd i begge spørsmålene. Heller ikke det er noen hverdagslig hendelse. Det skal meget til før Høyesterett snur i en såpass massiv prejudikatskjede. Hvis det skulle skje, måtte det skje i en plenumsavgjørelse.
Ikke enstemmig
Malurten i begeret var at Selbudommen ikke var enstemmig i Høyesterett. 9 dommere stemte for og 6 dommere kom med et dissenterende votum.
De andre statsmaktene - grunnlovsgiver, lovgiver og den utøvende makt i Norge har latt det blomstre i den samiske våren som begynte på begynnelsen av åttitallet, Vi har fått en egen grunnlovsbestemmelse som fastslår at den samiske skal vernes og videreutvikles. Vi har fått et Sameting. Vi har fått et fokus i den norske sentraladministrasjonen, som igjen har avfødt en rekke tiltak som har gjort det litt lettere å være same i Norge enn det var før.
Kontroversielle saker
Av en eller annen grunn har de samiske sakene vært kontroversielle i domstolene, og det har medført at en rekke avgjørelser har gått mot samene. På noen måter kan man si at det toppet seg da Høyesterett avsa dom i den såkalte Aursundsaken. På bakgrunn av den fikk Høyesterett en avsky-resolusjon som var vedtatt av et enstemmig Sameting. Også en rekke andre sendte lignende meldinger til rikets øverste domstol. Heller ikke det kan sies å være noen hverdagslig hendelse.
Manglende respekt
De norske domstolenes manglende sensitivitet, respekt og imøtekommenhet overfor de samiske livsverdener har fått enkelte stemmer til å ta til orde for at kanskje tiden nå er inne til at den samiske selvråderetten utvides til også å gjelde en dømmende selvråderett. På denne måte ville selvråderetten ha dannet et ”speil” til at staten har en lovgivende, en utøvende og en dømmende myndighet. Kanskje burde et urfolks selvråderett kategoriseres på samme måte?
Må vente på reform
Selv om det ikke var noe enstemmig Høyesterett i plenum som ga rom for det samiske i Selbusaken, synes dommen å innevarsler at debatten om en juridisk reform av det norsk-samiske forholdet vil kunne vente en stund til. Det er all grunn til å anta at landets øvrige domstoler kommer til å justere kursen i forhold til de grunnprinsipper og ikke minst i forhold til det ideologiske paradigmeskiftet som Høyesterett også må sies å ha nedfelt i Selbudommen. Likeledes bør man kunne anta at Høyesterett i avdeling også lojalt kommer til å følge opp plenumsdommen – selv om domstolen skulle være satt kun med dommere som satt i plenums mindretall.
Noe annet ville vært oppsiktsvekkende, og det er å håpe at de samiske sakene ikke er så kontroversielle i de norske domstolene at de på tross av plenumsdommen fortsetter med sin norsk norske linje.
-
Saken gjaldt tvist om Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter hadde beiterett for sine rein i privateide utmarksområder innenfor distriktsgrensene i Selbu kommune, Sør-Trøndelag.
|
