Etter at grensen mot våre russiske naboer i øst ble åpnet, har det naturlig nok blitt øket samkvem mellom de nordlige menneskene. Jeg er meget glad for å få leve i en tid hvor det er mulig. En mørk side av samkvemet er imidlertid at vi også har fått prositusjon, blant annet i Tana.

Vi har også fått en anti-prostitusjonsbevegelse. Den er organisert rundt en organisjon som kaller seg "Nettverk i Nord". De har arrangert en rekke demonstrasjoner. Deres sentrale krav er at prostitusjonen skal kriminaliseres. Det går stadig rykter om at de fører lister over menn som har kontakt med de russiske damene, og at disse listene skal slås opp på Samvirkelagets oppslagstavle.

Jeg har ingen tro på at et så komplekst problem lar seg vifte bort med slike enkle løsninger. Dessuten reagerer jeg på aggresjonen både i språkbruken og i aksjonsformene som "Nettverk i Nord" utviser.

Derfor tok jeg til orde for å nyansere debatten i en liten tekst som ble trykket som debattinlegg den 22. juli 1999 i Ságat, den 23. juli 1999 i Finnmark Dagblad og den 24. juli 1999 i Finnmarken. Denne teksten var også utgangspunktet for et intervju som jeg ga Dagbladet den 21. juli 1999. Oppslaget i Dagbladet dagen etter førte i sin tur til et intervju med NRK Finnmark og et med NRK Sameradioen. Jeg havnet også i to radiodebatter med henholdsvis Kirsti Aarseth i NRKs Nordaførr og med Marit Smuk Solbakk fra "Nettverk i Nord" og Sametingets visepresident Ragnhild Nystad i NRKs Dagsnytt atten.

Jeg skrev et innlegg som ble publisert 18. august i Finnmarken, der jeg fulgte opp noen av synspunktene som var blitt fremmet av de som reagerte negativt på mitt første innlegg.