Som den yngste
ble du født til Slekten som brer bildenes navn
Tidene var kalde og tørre
Folkets fremtid trengte et forbilde
Din klare stemme begynte å høres
En stemme som ledet joikene og joikerne
Ut av skammens innhegninger
Ordenes toner begynte å høres
Det nedkjølte språket begynte å røre på
seg
Til og med utsagnenes dufter begynte å sveve
Fra de tidligste tider har vi hatt bruk for stjerner
Når det var mørkt og vi var langt hjemmefra
Du var stjernen med Skinnekraft sterk nok til å hjelpe oss
Vi har alltid brukt å samles rundt bålet
Når vi frøs og var ute av oss selv
Med varmen din varmet du opp et helt folk
Med din menneskelighet hjalp du folket ditt
Til ikke å gå seg vill i undertrykte menneskers sinne
Med grannefolkenes mennesker var du en bror
Takk til deg Billedslektens yngste
Tonebilder ordbilder bildebilder
Så hjertelig og generøst du oss sjenket
I vår sorg er vi nå plaget av Tomhetens støy
Men i enden av vindens øre kommer dine klanger til alltid å klinge
På overflaten til strømmens egg vil dine bilder alltid vrimle
Hvil i fred Billedslektens yngste
I takknemlighet skal vi joike deg under stjernehimmelen
Med beretninger kommer vi til å minnes deg rundt bålene
|